Merker at jeg har et litt ambivalent forhold til reklamen som ligger på toppen på denne siden.

50-60% av det daglige energi- inntaket bør være karbohydrater…

står det.

Nei, sannheten er vel at jeg blir litt irritert, for ingenting av det jeg har erfart og lest tyder på at så er tilfelle. Kan det være at jeg er i ferd med å bli en lavkarbo-fundamentalist og at jeg med dette utspillet graver min egen grav i forhold til reklameinntekter? :)

Som jeg sa så i en tidligere post så hadde jeg en planlagt sprekk i påsken. Det er kun i denne sprekken jeg har spist mye sukker. De andre gangene har jeg bare inntatt mer karbo i form av korn, grønnsaker og potet, men nesten ingenting sukker.

Jeg reagerte på sukkeret momentant ved å føle meg slapp og trøtt. Jeg fikk vondt/luft i magen og følte meg generelt jævli - det var altså lett å forklare plagene. Det jeg imidlertid ønsket var å undersøke om sukkeret jeg inntok en kveld ville gi meg muskelsmerter igjen - det gjorde det ikke.

Men jeg fikk et annet problem og nå skjønner jeg årsaken. Takk Laila. Jeg fatter ikke at jeg ikke koblet det tidligere for jeg har jo lest opp og ned og i mente om sukker. Jeg tror rett og slett at jeg har glemt det.

16. mai fikk jeg mensen og jeg gikk rett ned i kjelleren. Riktignok har jeg alltid vært litt pms (nærtagende, trøtt og lei meg) i tiden før jeg får mens, men denne gangen startet det dagen før og det kom som et lynnedslag. Jeg gikk rett i sort. Jeg ble så usigelig deprimert at jeg aldri noensinne har kjent noe lignende.

Mellom 15 og 19 mai var jeg helt ute av meg. Jeg gråt hjemme og jeg gråt på jobb. Det var så ille at jeg måtte gå inn til sjefen min og forklare situasjonen (pms), for hvordan skal man ellers forklare at som regel glade og positive meg får tårer i øynene bare noen sier god morn. Eller at jeg ikke spiser lunch sammen med de andre - at jeg trekker meg unna i redsel for å begynne å gråte. Men sant å si var det vanskelig å forklare for jeg har aldri vært slik under pms tidligere.

Jeg kom i klammeri med min eldste datter og klarte ikke be henne om unnskyldning eller snakke med henne, fordi jeg var rasende. Det eneste jeg klarte var å si at dette må vi snakke om senere, hvis vi snakker nå så blir jeg bare enda mer sint.

En slik adferd er ikke meg. Riktignok kan jeg bli sint, men aldri som dette, og aldri slik at jeg ikke kan snakke om det etter noen timer - erkjenne at jeg har oppført meg irrasjonelt hvis det er tilfelle. Jeg har god impulskontroll og mister sjelden besinnelsen, verken med eller uten pms. Dette jeg opplevde nå var skremmende og det var vondt. Jeg mistet kontrollen over meg selv og jeg såret mennesker rundt meg ved å være irrasjonell, overfølsom, sint og urimelig.

Nå skjønner jeg forklaringen. Det var sukkeret jeg førte tilbake i kroppen, som var årsaken. Det må være forklaringen.

Det helvetes sukkeret.

Lørdag skal jeg til Oslo, og siden jeg skal møte familie og venner hele dagen og kvelden så blir det overnatting på hotell til søndag. Egentlig er jeg ikke så glad i å ligge på hotell. Når jeg har fri så synes jeg det er best å sulle rundt hjemme uten å måtte kle på meg for å spise frokost eller stå opp så pass tidlig at jeg rekker å sjekke ut før klokken 12.00. Det er ikke mye kos å skulle rekke en frokost klokken 10.00.

Men frokostene er ofte bra da. Som regel er det nok av pålegg å ta av, egg i lange baner og for ikke å glemme bacon som smaker nydelig når man har drukket litt for mye rødvin dagen før. Men bacon skal være sprøtt, ikke halvstekt og vassent slik det som regel er på hotell.

Denne helgen skal jeg holde meg til kostholdet mitt som normalt, men jeg skal spise godt og kose meg sammen med mine og huske masse vann når jeg drikker rødvin :) Blir det mye rødvin kan det ta meg ut av ketose, men det er greit - det stopper vektreduksjon, men gir meg ikke smerter.

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, det er jo så lenge siden jeg har skrevet …

Tror jeg starter med eksamenssamlingen som startet 24. april og varte hele helgen. Jeg skjønte ganske fort da vi kom til Campus Christiania den fredagen og skulle spise middag, at jeg bare kunne glemme ketose. Jeg reiste nesten direkte fra jobb og måtte ta til takke med det vi fikk servert  - ikke hadde jeg med meg noe heller. Et sted går grensa, jeg tar ikke med meg mat når jeg skal på konferanser/samlinger og ligge på hotell.

Maten vi fikk servert den fredags ettermiddag var  … vel, for det første var den ikke spesielt god og for det andre så var fisken innbakt i no guggemel som var smakløst og nesten kaldt. Men jeg spiste for jeg var sulten.

Etter forelesningen satt jeg meg på en pub mens jeg ventet på en venn av meg skulle komme. Jeg drakk noen glass vin mens jeg evaluerte helgen som skulle komme ;) og bestemte meg for å ta en sprekk hele helgen.

Jeg så gjorde. I løpet av den helgen spiste jeg uten å tenke på hva jeg puttet i munnen, men alt i alt, selv om karboinntaket mitt var høyere enn normalt, så var det ikke skyhøyt tror jeg. Ølet dro nok litt opp dog :)

Jeg startet med mitt ordinære kostholdet med en gang jeg kom hjem og var i ketose allerede dagen etterpå. Var selvsagt litt nysgjerrig på hvilke utslag ølhelgen hadde fått, men det var ikke stort. Ikke hadde jeg smerter og ikke gikk jeg særlig opp i vekt. 1 kilo, men det gjør jeg hele tiden. Opp/ned, opp/ned - henger litt sammen med hvor mye væske jeg har i kroppen også.

Altså, ingen katastrofe å melde.

Da var det verre med påsken. Jeg hadde planlagt EN kveld med sprekk fordi jeg og jentene skulle lage masse god mat og spise godteri. Joda, godt var det, men jeg konkluderer IGJEN med at jeg ikke har godt av for mye sukker. Forskjellen på denne sprekken og den forrige var at denne gangen spiste jeg mer rent sukker hvilket igjen viser seg å ikke være bra for meg. Jeg fikk vondt i magen og kjente meg ordentlig slapp og uvel - gjennomsyret sliten. Ut fra hva jeg har lest så må kroppen, hvis den har gått så pass lenge på lavkarbo som jeg har gjort, tilvennes mer karbo for ikke å reagere på det - det var nok det som var problemet.

Det jeg også merket var at jeg ble fortere sulten mens jeg hadde sprekk. Normalt så kan jeg spise middag rundt klokken 17/18 også er jeg mett resten av dagen - ofte går det helt fint å droppe frokosten dagen derpå uten at jeg føler meg slapp eller oppblåst. Da jeg spiste karbo gikk jeg rundt og var “småfysen” og var litt sånn småamper hele tiden og det er IKKE særlig gunstig for meg som er så mye på farta som jeg er.

Jeg har det best med lavkarbo.

For noen uker siden kjøpte jeg en tøff bukse på salg. Giddet ikke prøve den, men tenkte at noen i husstanden sikkert ville passe den - akkurat som den jeg kjøpte for 1 mnd siden og som ingen passet. Ingen passet denne heller. Enten var den for stor eller så var den for liten, eller så var den for stor og liten samtidig.

Jeg vurderte å gi den bort, men la den i skapet, for vi har det med å gå ned noen kilo i vekt når våren og sommeren kommer og aktivitetsnivået øker. Det vil ikke hjelpe jentene mine ift buksen, men jeg så at denne ville jeg kanskje passe om pilen fortsatte å peke den veien den har gjort frem til nå.

I dag tidlig var jeg bortimot desperat. Jeg har hatt så mye å gjøre den siste uken at jeg nesten ikke har har hatt tid til å vaske tøy med det resultat at jeg i dag ikke fant noe rent som jeg hadde lyst til å ha på meg.

Det var da jeg kikket nederst i skapet og tenkte at jeg kunne jo bare prøve de buksene som lå der ubrukte. Og de passet. Den ene litt for lav i livet til at jeg vil bruke den enda, men den andre satt som støpt. Knallfin er den. Like fin som jeg trodde den ville være da jeg kjøpte den.

Og nå kan jeg bruke den. Finfine bivirkninger :)

Jeg tenker ikke så mye på mat for tiden, noen ganger blir jeg ganske lei av mat og spiser bare fordi jeg må. Det er no rare greier, men det har nå uansett ført til at jeg ikke skriver så mye her inne.

I dag spiste jeg faktisk ikke før kl 18. Riktignok sto jeg ikke opp før halv tolv, men jeg åpnet dagen med latte og aviser, altså et inntak uten særlig kroppslig næring, men jeg gjør ofte det i helgene når jentene har spist, eventuelt er bortreist. Jeg venter til jeg er sulten før jeg spiser, fordi jeg er så lat.

All denne likegyldighet til mat gjør at jeg spiser lite, men når jeg gjør det så sørger jeg for at det er noe jeg virkelig har lyst på, for det er fortsatt viktig at mat skal være godt. Og siden vi er en familie så er det viktig at jeg opprettholder noen rutiner når vi er samlet. Jeg kan jo ikke bare la det gå helt til hundene, selv om det gjør det når jeg er alene.

Det er så grusomt kjedelig å spise. Sukk.

Jeg var borte 2 dager og da jeg kom hjem var jeg ute av ketose. Ingen katastrofe det, herremin, men jeg har nå gjort meg noen tanker om hva som kan være årsaken til det.

Mulig det startet allerede på onsdag kveld. Vi drakk hvitvin og det skal normalt gå greit - hvertfall den tørre chablis’en som jeg hadde med. Men nå er det jo en gang sånn at det er karbo i halvtørr hvitvin og tatt i betraktning at vi var tre voksne som helte i oss 4 flasker (eller var det 5?) i løpet av dagen, hvorav 3 av dem var halvtørr, så var det kanskje ikke så rart at det gikk som det gikk.

Var veldig koselig da :)

På vei hjem fredag bestilte vi oss litt mat på båten. Jeg kjøpte grillspyd med salat, og tenkte rett og slett ikke på å spørre hva tilbehøret var. Det var masse mais i salaten, men den styrte jeg unna, og enda mer sursøt saus som jeg ikke styrte unna. Det var nok mer karbo i den enn to dagers for meg. Da jeg kom hjem drakk jeg to glass halvtørr hvitvin IGJEN, som jeg hadde kjøpt på båten - til mitt forsvar må jeg bare si at jeg ante ikke at den var halvtørr.

Nå skal holde meg til chablis. Ja, og litt ordentlig mat da :)

Ok, så gikk jeg på vekta i dag tidlig. Jeg ble nysgjerrig etter at jeg fikk spørsmål om jeg hadde mistet vekt - det kunne jeg svare ja på for klærne fortalte meg det, men hvor mye hadde jeg ingen anelse om.

Vekta forteller at det har forsvunnet 6 kilo, og det til tross for at jeg har spist “stoppere” (mat som for mange stopper vektreduksjon selv om man er i ketose). Jeg har ikke hatt det som mål, men jo … det var fint å se. Jeg kjenner at det er helt greit å snart passe kjolen igjen - den kjolen :)

Ketose= dårlig ånde uansett hva Torkil skriver på ketolyse.no.

Noen ketoner forsvinner ut med utåndingsluften og kan gi en svak acetonlukt av pusten. Heldigvis er det oftest bare den som er på ketolysekuren som merker dette, ikke omgivelsene.

Særlig. Verken jeg, kassadama på butikken, frisøren eller ungene mine er enig med han :)

Ketoner skilles ut via ånden og urinen, sånn er det bare - det er en av ulempen ved denne kuren. Men det finnes hjelp. Dropp tyggegummi og pastiller, det gir deg bare unødvendig med karber og for noen opprettholder det også søthungeren og gir deg luft i magen, og kjøp munnskyllevannet SB12. Skyll morgen og kveld, det skulle ta det verste.

Nå har jeg handlet 4 kartonger Soya Vanilje, og er klar for påsken. Soya Melk kommer i mange varianter, helt plain eller med ulike smaker/søtning. Melken er ikke vanskelig å få tak i om du bor i en by/tettsted, jeg kjøper min på helsekost, har du ikke det der du bor kan du kikke i dagligvareforretningen. Jeg har ikke funnet vanilje der, men kanskje du er heldigere.

Den er litt dyr  (33 kr betalte jeg på helsekost), til gjengjeld har den lang holdbarhet.

Jeg elsker vaniljevarianten og forstår ikke at jeg ikke har oppdaget denne tidligere, for den er kjempefin å bruke i te, og den er nydelig å bruke i stedet for melk i latten. Mye bedre enn vanlig melk.