Nå er begge bankene i praksis konkurs og redningsaksjonen som nå trer i kraft fra den amerikanske staten er for å redde de private aksjehaverne og la skattebetalerne betale for deres økonomiske forbrytelser. Så i første omgang er det snakk om 25 milliarder dollar fra (en tom) statskasse, noe som jeg tenker kan bli atskillig større beløp etterhvert. Slik devalueres dollaren ennå mere, amerikanerne må betale mere skatt og får høyere inflasjon. Dette er en av måtene middeklassen og fattige blir ranet av den monopolistiske eliten som ikke er kapitalister, men parasitter.

Vår oljeformue som forøvrig tapte 114,8 milliarder i første kvartal i 2008, er nå estimert til 1945,8 milliarder i følge Norges Bank. Av disse milliardene har pensjonsfondet ifølge E-24 investeringer i Freddie Mac for 37 milliarder og i Fannie Mae for 90 milliarder.

Jeg kan ikke med den beste evne forstå at ikke Norges Bank var inneforstått med at den amerikanske staten ville gå ut og redde disse to bankene. Mange har i flere år advart mot risikoen i disse bankene og når de står for omtrent halvparten av det 60 000 milliarder dollar store eiendomsmarkedet i USA, kan jeg ikke tenke meg at de ville tørre å ta sjansen på at staten ikke skulle redde dem. Det visste de nok på forhånd at de ville gjøre.

Så disse investeringene er nok ikke tapt for pensjonsfondet selv om de burde vært det hvis man hadde hatt et fritt marked. De private aksjonærene er med på den eventuelle oppturen som er finansiert av de amerikanske skattebetalerne. Hvorfor er det ikke snakk om etikk i dette tilfellet? Vi, med en tåpelig sentralbank skal reddes mens amerikanerene skal få svi?

Les nøye hva som ble skrevet av Norges Bank:

”På grunn av den viktige og spesielle rolle disse institusjonene har i oppfyllelsen av politiske mål innen boligpolitikken, antas det likevel at den politiske støtte til institusjonene er sterk, skrev banken i et brev til Finansdepartementet i 2001, ifølge E24.”

http://www.hegnar.no/bors/article297390.ece

Hvordan hadde den amerikanske valgkampen sett ut dersom media hadde gitt like mye oppmerksomhet til Ron Paul som til de andre kandidatene?

Media Caught Lying

To personer er døde og hittill 13 smittet av et listeria-utbrudd der man tror at økologisk ost fra Varø Gardsmeieri er smittekilden (2007). I de mange NTB meldingene som så mange aviser bruker istedetfor å gjøre ekte journalistisk arbeide, blir det poengtert at det er økologiske produkter, mens det ut fra søket jeg har gjort, kun er VG i egen artikkel som også nevnte at ostene har vært pasteurisert.

Om Listeria i matvarer

Nå som vi har et konkret eksempel på at pasteurisering ikke garanterer at listeria ikke kan oppstå i matvarer etterpå, la oss se på hva norske eksperter sier om saken:

Fra melk.no:

”I tillegg til Staphylococcus aureus er man redd for en bakterie som kalles Listeria monocytogenes, eller på folkemunne bare Listeria. Listeria representerer generelt ingen noen stor risiko for friske mennesker. Men gravide og de som har svekket immunforsvar kan bli syke av denne bakterien.Listeria kan føre til abort eller fosterskader og gravide bør derfor unngå upasteuriserte produkter. Listeria smitte kan unngås og det stilles strenge krav om god hygiene til produsenter av mat som skal spises uten videre oppvarming.”

Fra Forskning.no:

”Pasteurisering av melk til osteproduksjon eller varmebehandlingen av kjøtt til pålegg og pølser, vil eliminere Listeria fra råvaren.

Når bedrifter har problemer med L. monocytogenes på varmebehandlede eller røkte produkter skyldes dette som oftest ikke en svikt i varmebehandlingsprosessen, men at de grunnleggende hygieniske rutinene ikke fungerer. Produktene blir altså smittet etter varmebehandlingen.”

Her lærer vi at selv om det innrømmes at pasteurisering ikke garanterer listeriafrie matvarer, blir denne næringsødeleggende praksisen brukt som argument for nettopp det. Faktum er at man aldri kan garantere at ikke mennesker med nedsatt immunforsvar kan bli syke av maten, naturlig eller bearbeidet. Jeg tror faktisk at mat som er bearbeidet som pasteuriserte produkter er mye mere risikable for helsen enn den naturlige maten. I alle tilfeller er hygiene selvsagt meget viktig.

En annen forståelse av sammenhengene finner en hos en økologisk produsent av upasteuriserte produkter i USA, som jeg skrev om i min artikkel ”Vår ”døde” melk”:

”BSK laboratorium i Fresno testet de økologiske produktene ved å tilføre patogener for å undersøke bakterieveksten i rå melk. Salmonella ble utkonkurrert av naturlige bakterier i melken og kunne ikke påvises etter 24 timer. Listeria og E.coli kunne ikke vokse i denne melken og ble redusert over tid. Laboratoriet konkluderte: ”…organisk rå melk og kolostrum synes ikke å legge forholdene til rette for oppblomstring av patogener…”

Med andre ord, den naturlige bakteriefloraen i melken som inneholder alle enzymene, hindrer oppblomstring av sykdomsfremkallende bakterier. Men slik som verden fungerer idag, vil nok aldri den tanken få noe oppmerksomhet for ikke å snakke om bli forsket nærmere på.

Derfor er det viktig for god helse å ikke varmebehandle maten for hardt. Alle enzymer blir deaktivert ved 47,8 C i væske og ved ca. 66 C i luft. Ifølge Fallon & Enig:

”Det er en av de lykksalige mekanismene i naturen der mat og væske ved 47,2 C kan berørers uten smerte, mens væske over 47,8 C vil brenne. Således har vi en innebygget mekanisme for å bestemme om maten vi spiser ennå inneholder dets enzymer.”

Det er flere faktorer som ødelegger eller ”denaturerer” enzymer (ref. Dr. Tim O’Shea):

Legemidler, alkohol, fluor, frie radikaler, industribehandlet mat, genetisk manipulering.

Enzymer virker imidlertid ikke alene. De er avhengige av en samspill med vitaminer, mineraler og sporstoff.

Pasteurisering

I følge Melk.no, foregår pasteuriseringen for vanlig melk ved at den blir oppvarmet til minst 72 C i 15 sekunder. Kulturmelk blir oppvarmet til minst 80 C.

Hvis man ser denne behandlingen i lys av det som ble sagt om enzymer, synes det klart at en slik varmebehandling ødelegger alle enzymene og melken er således ”død”.

Vitamininnholdet i pasterurisert melk er også drastisk redusert. Følgende sitat av utenlandsk forskning oversatt:

”…I følge S. Schmidt-Nielsen og Schmidt-Nielson (Kgl. Norske Videnskap. Selsk. Forhandl., når pasteuriserert til 63 C ble gitt til voksne rotter, ble tidlig død eller nedsatt vitalitet observert hos avkom. Dette ble forklart med ødeleggelsen av Vitamin A”.

”Pasteurisering av melk ødelegger ca. 38% av vitamin B-komplekset ifølge Dutcher og kollegaer”.

”Vitamin C i kumelk blir for det meste ødelagt ved pasteurisering eller fordamping”.

Smittefare

Myndighetene liker å fortelle at rå melk er en utrolig farlig kilde til smittsomme bakterier og at behandlingen gjør det hele så mye tryggere.

Opplysningskontoret for Meieriprodukter sier i Mozon 19.05.2004:

”Upasteuriserte meieriprodukter kan gi matforgiftninger”.

En slik uttalelse er faktisk sann, men den forvrenger bildet og prøver å gi det feilaktige inntrykket at pasterurisert melk er tryggere enn rå melk. All mat kan gi smitte og det er meget uheldig at myndigheter og industri prøver å gi et inntrykk av at bare behandlet og ”død” mat er uten risiko, dette er ikke tilfelle.

Selv om alle meieriprodukter er pasterurisert etter alle kunstens regler, er matsmitte et økende problem. Mattilsynet selv publiserte den 3/9 2004 denne uttalelsen:

”Over halvparten av bakterielt betinga matbåren sykdom skyldes nå sporedannende bakterier. Dette er bakterier med ekstrem overlevelsesevne. Denne bakterietypen utkonkurrerer andre matforgiftningsbakterier under f.eks. høg temperatur, vask, desinfeksjon mm. ved at disse danner motstandsdyktige sporer, mens andre bakterier drepes eller reduseres kraftig i antall. Det registreres en klar økning i denne typen matforgiftninger. Denne utviklingen forklares med at konsumet av ferdigprodusert, varmebehandla mat med lang holdbarhetstid øker. Denne maten har vært utsatt for en slik behandling under produksjonen at andre bakterier er drept i så stort antall at de sporedannende råder grunnen alene. Kilder for smitte er blant annet ris, pasta, grønnsaker, kjøtt, desserter”.

Det er interessant å merke at melk og andre meieriprodukter ikke er nevnt her. Jeg vil anta at grunnen er at det er et politisk og økonomisk ømt tema med sterke næringsinteresser hos produsenter som Tine. For kun få dager siden ble det i media kort referert til at Tine har måttet trekke tilbake lettmelk levert av Tine Meieriet Øst Oslo, fordi det inneholdt antibiotika!

Tine og Mattilsynet ble enige om å trekke partiet tilbake, men bagatelliserte saken ved å påstå at antibiotika i melk innebærer liten helserisiko. Her har vi et skoleeksempel på at industri og myndigheter samarbeider i kampen mot naturlig mat og for legemidler. Hadde folk hatt tilgang på ekte økologiske meieriprodukter som ikke var behandlet, ville slike ting aldri skje. En ku som får for som den er tilpasset til og får bevege seg, vil sjelden bli syk.

For en tid tilbake ble gårdbruker Gustav Koot fra Hillestad i Vestfold dømt for å ha omsatt upasteurisert melk uten tillatelse fra myndighetene. Hadde noen av hans kunder blitt syke? Nei. Han ble dømt som en annen narkotikaforbryter fordi han solgte mat slik den ble skapt fra naturen. Det har ingenting med matsikkerhet å gjøre, men alt om penger og profitt. Tine er livredd for at det skal bli allment kjent at folk som er melkeallergikere ofte tåler rå melk, at talløse mennesker som har drukket rå melk har kvittet seg med mange forskjellige plager og rett og slett fått et nytt liv. Det er nemlig ikke nok profitt for Tine å levere ubehandlet melk fordi da kunne de ikke komme ut med stadig nye og ”kule” produkter som ikke har noe med god helse å gjøre. Men de smaker godt og gir god profitt. Forresten så er det mange som foretrekker smaken av rå melk, men generasjoner har blitt oppflasket på ”død” melk og tror at det er slik det skal være. Å si at pasterurisert melk er bedre eller tryggere enn rå melk, er omtrent som å si at morsmelkerstatning er bedre enn melken fra mor.

Ifølge doktor Robert V. Tauxe ved National Center for Infectious Diseases i USA, regner man med at en av fire innbyggere blir matforgiftet årlig, noe som utgjør svimlende 76 millioner tilfeller. Tauxe og hans medarbeidere har nøye gjennomgått rundt 5000 årlige dødsfall i USA som skyldes matsmitte (fra VG, 20/08 2002). Man har like strenge regler med meieriprodukter i USA som i Norge, så man kan ikke bruke rå melk som forklaring på økt smittefare.

Hvor risikabelt er egentlig rå melk?

Mark McAFee er en produsent i Colorado, USA, av rå melk og kolostrum (råmelk). Han sier i en uttalelse den 19. mai 2004 blant annet:

”Staten (Colorado) har aldri funnet en eneste patogen (sykdomsfremkallende mikroorganisme) salmonella, E.coli eller listeria i noen av våre produkter. I perioden mellom 2000 og 2004 var det flere listeriautbrudd fra pasteuriserte melkeprodukter og iskrem. I samme tidsperiode ble mere enn 12 millioner porsjoner fra Organic Pastures (deres økologiske produkter) konsumert, og det var ikke en eneste person som klagde over sykdom og ikke et eneste patogen ble funnet av staten eller næringsmiddeltilsynet”.

BSK laboratorium i Fresno testet de økologiske produktene ved å tilføre patogener for å undersøke bakterieveksten i rå melk. Salmonella ble utkonkurrert av naturlige bakterier i melken og kunne ikke påvises etter 24 timer. Listeria og E.coli kunne ikke vokse i denne melken og ble redusert over tid. Laboratoriet konkluderte: ”…organisk rå melk og kolostrum synes ikke å legge forholdene til rette for oppblomstring av patogener…”

Ron Schmid sier:

”Hos hundrevis – kanskje tusenvis – av mine pasienter som har brukt rå melk, har ikke en eneste noensinne utviklet en salmonella, campylobakter eller andre rå melk relaterte infeksjoner”.

Fordelene ved naturlig, rå melk

Innerst inne vet enhver person med IQ over 87 at naturlig mat er bedre enn prosessert, syntetisk mat. Sally Fallon fra Dr. Weston A. Price Foundation sier bl.a:

“I gamle dager når vitenskapsmenn på våre universiteter gjorde skikkelig forskning, sammenlignet de helsen til barn som fikk rå melk eller pasterurisert melk. Barn som fikk rå melk hadde større resistanse mot tuberkolose, skjørbuk, influensa, difteri, lungebetennelse, astma, allergiske hudproblem og tannråte. I tillegg hadde de overlegen vekst og absorpsjon av kalsium.”

Ron Schmid, som våre myndigheter sannsynligvis ville kalle en kvakksalver fordi han praktisere naturlig medisin, sier:

”Jeg har foreskrevet rå melk fra grass-foret dyr til mine pasienter i nesten 15 år. Gang på gang har jeg sett at allergier har forsvunnet og dramatisk bedret helsen. Spesielt hos barn, forsvinner mellomørebetennelse og kommer ikke tilbake når de får rå melk. Både barn og voksne som ikke har kunnet drikke pasteurisert melk uten problemer, har trivdes med rå melk.”

Dersom man kommer seg forbi desinformasjonen til helsemyndighetene og meieriindustrien, vil man kunne lese store mengder med informasjon om fordelene ved rå melk på Internet. I tillegg til vanlige mennesker og utøvere av alternativ medisin som lever godt med fordelene med rå melk, finnes det heldigvis noen leger som nekter å bryte eden fra Hippokrates og behandler pasienters sykdommer med ordentlig mat og ikke som skolemedisinen, som behandler pasienters symptomer med syntetiske legemidler.

Dr. D.W. Cavanaugh ved Cornell University har konkludert at:

“Det finnes bare en stor sykdom og det er feilernæring”.

Hippokrate’s ed:

“Jeg sverger ved legeguden Apollon og Asklepios og Hygieia og Panakeia og alle andre guder og gudinner som jeg påkaller som vitner, at jeg vil oppfylle denne ed og denne kontrakt så langt jeg evner:

Den som har lært meg legekunsten, vil jeg akte like høyt som mine foreldre, dele med ham det jeg eier, og hjelpe ham når jeg trenger det. Hans sønner skal jeg betrakte som mine brødre, og om de ønsker å lære seg kunsten, skal jeg undervise dem uten lønn eller godtgjørelse. Mine egne og min lærers sønner og de svenner som har avgitt skriftlig og edfestet kontrakt på legevis, skal jeg gjøre delaktige i reglene, den muntlige overlevering og alt annet lærestoff. Men ingen andre skal få del i det.

Så langt jeg evner og forstår, skal jeg gi den syke dietter som vil hjelpe ham. Og alt som kan skade eller forderve ham, skal jeg unngå. Jeg skal aldri gi noen en dødelig gift, ikke engang om de selv ber om det. Jeg skal heller ikke gi dem råd om den slags. Jeg skal aldri gi en kvinne noe fosterfordrivende middel.

Ærlig og redelig skal jeg tilbringe mitt liv og utøve min kunst. Aldri noen gang skal jeg fjerne stener fra blæren med snitt, men overlate slike pasienter til dem som har spesialisert seg på det.

Overalt hvor jeg kommer inn i huset, vil jeg virke til pasientens beste, avholde meg fra all bevisst urett og særlig unngå kjønnslig omgang med de kvinner og menn, slaver og frie som bor der. Alt det som jeg ser og hører når jeg behandler pasientene eller også utenfor behandlingen, slikt som man ikke skal plapre om, det vil jeg holde for meg selv og anse alt slikt som usagt.

Om jeg oppfyller denne ed og ikke krenker den, la meg da lenge glede meg over livet og min kunst. La meg æres av alle mennesker til evig tid. Men om jeg bryter denne ed og sverger falsk, måtte da alle ulykker og glemsel ramme meg.”

(Fra Trond Berg Eriksen (kapittelforfatter) «Tenkningens historie», Aschough 1982, bind 1, ss 55-56.)

Referanser:

Sally Fallon, Mary G Enig, PhD

Dr. Tim O’Shea: ”Enzymes: The Key to Longevity”

—Krauss, W.E., Erb, J.H. and Washburn, R.G. Studies on the nutritive value of milk, II. “The effect of pasteurization on some of the nutritive properties of milk,” Ohio Agricultural Experiment Station Bulletin 518, page 9, January, 1933.

—Lewis, L.R., The relation of the vitamins to obstetrics, American Journal of Obstetrics and Gynecology, 29.5:759. May, 1935.

—Overstreet, R.M., Northwest Medicine, June, 1938, as abstracted by Clinical Medicine and Surgery, “The Increase of Scurvy,” 42, 12:598, December, 1938.

Denne skatten var i sin tid begrenset til eiendommer i bymessige strøk, men som vanlig med skatter og avgifter som først blir etablert, øker de alltid i omfang og ble fra 2007 bestemt å kunne gjelde alle eiendommer i hele landet. Det er opp til hver enkelt kommune om de vil innføre denne skatten, men jeg tenker at det heller er en snedig måte skatten innføres på, i og med at sentrale politikere sørger for at kommunene ikke har inntekter nok til å finansiere alt, slik at mange kommuner i praksis føler at de ikke har noe valg.

Her vil jeg gi SVs John Helmersen honnør for at han har foreslått at kommunen krever økte rammer fra sin egen regjering. Jeg forstår ikke at det borgerlige flertallet avfeier en slik tanke, men heller vil kutte tilbud til vi står igjen med en lite attraktiv kommune å bo i.

Når man først her til lands har bestemt at man skal ha en sosialistisk samfunnsorden der staten skal detaljstyre det meste, bør man i alle fall jobbe frem mot et kommuneopprør der man krever flere penger dersom alle lovpålagte
oppgaver skal oppfylles. Jeg anser eiendomsskatt som et angrep på den individuelle retten til å, uten innblanding fra myndigheter, eie eget hjem og bruk. Denne skatten kommer i tillegg til andre skatter i ånden til det kommunistiske manifest, som formueskatt og arveavgift. Når disse skattene er godt etablert og ansett som nærmest naturlover av befolkningen, har myndighetene i fremtiden alle redskaper de trenger for å «harmonisere» også Norge til en ny-føydalistisk ny verdensorden der man kun har to klasser, den rike lille eliten og alle de andre som er fattige. Dette er et angrep på middelklassen som på ingen måte begrenser seg til bare Norge.

Å kalle eiendomsskatt for inntekt for kommunene er nytale ala George Orwells 1984. Det blir som å si at en bankraners utbytte er hans inntekt og at det derfor er galt å arrestere han fordi han da mister sin inntekt. Eiendomsskatten er en mafiaskatt fordi den er tvunget og de som nekter å betale vil få store ubehageligheter. Når man betaler vann- og renovasjonsavgift, får man i alle fall vann i kranene og tømt søppelet. Eiendomsskatten derimot, er skatt på penger som har blitt beskattet fl ere ganger tidligere og går til det store ineffektive byråkratiske sluk. Eiendommer må takseres først og ny takst må gjøres hvert 10 år. Jeg tenker at det i alle fall etter hvert er eierne som må stå for den regningen. Kommunene har anledning til å kreve 0,7 prosent av markedsverdien av eiendommen hvert år, slik at dersom kommunen er maksimalt grådig, kan en skatteslave risikere å måtte betale 14.000 kroner for en eiendom taksert til 2 millioner. Hvert år. Og kjenner jeg sosialistene rett, vil nok ikke 0.7 prosent være siste ord i den saken!