Do-kikkeren i Sør-Gudbrandsdalen
På en rasteplass ved E6 i Sør-Gudbrandsdalen så har de problem med en kikker som borer hull i veggene på rasteplasstoalettene (kilde Aftenposten). Ingen har sett vedkommende, men jeg regner med det er en mann, ingen kvinner gjør sånt. Kvinner liker ikke utedo.
Han lager altså disse hullene, og er ikke snauere enn at han fjerner bolter og metallplater etter at veivesenet har vært der for å reparere. Her snakker vi om en fyr som er maks opptatt av folk som går på do, ikke en som hjelper til med avluftning, da er han i så fall ikke ansatt i kommunen for ingen i kommunen har noensinne vist slik entusiasme.
Det er ganske sært å være kikker, men når de i tillegg har sitt virke på øde strekninger i Sør-Gudbrandsdalen så kjenner jeg at jeg virkelig begynner å lure. Gudbrandsdalen er jo ikke akkurat Karl Johan, fylt av liv og røre til alle døgnets tider. Stakkar mann vil jeg nesten si. Hvor mange stopper ved den rasteplassen hver dag? Sitter han der på rasteplassen, spiser sin matpakke og venter på at folk skal komme forbi. Så tenker han “jaaaa” når biler stopper, men så “faen” når de ikke er tissetrengt? Hvorfor søker han ikke til litt mer folksomme steder? Er han dum?
En dum kikker. Da sliter du med fremtidsutsiktene.
Og mens vi er inne på det; hva tenner egentlig en do-kikker på? Jeg mener, det er jo ikke veldig mye han får sett? En rumpe, men det er nå uansett mest klær. Litt dopapir, men kan han ikke se på sitt eget skitne papir når han benytter pausene for selv å gå på do. Er det lukten? (å gud, nå ble jeg dårlig) Eller kanskje har vi rett og slett bare med en ikke-kikkende arbeidsløs snekker å gjøre, en med forkjærlighet for boring.
Vel vel. Jaja. Nei, jeg vet ikke.
****
Tilfeldig plukkede poster
Du skal ikke se bort fra at at hun har med seg drill, borer et hull og setter seg til for å vente på nestemann, med vannpistol mot hullet. Så blir enda en gris avslørt. Om det er litt øde mellom Lillehammer, Hafell, Kvitfjell, Vinstra og Otta, så er det dog E6 og mange vogntog.
Jeg synes nå synd på mannen. Så mye jobb og venting som han legger i det, så fortjener han å se en å annen kvisete ræv. Det blir litt som isfiske - i lange perioder skjer det ingenting, og så kommer det en buss.
Ok, buss/isfiske - jeg ser at den sammenligningen har visse svakheter, men du skjønner sikkert. Eller kanskje ikke. Hva vet vel jeg? Sannelig ikke meget, ifølge min mor.
Jeg sitter her og skal egentlig forberede meg til i morgen, og når man skal forberede seg, og egentlig ikke har lyst, er det bemerkelsesverdig hvor mye som blir interessant. At jeg sitter her og svarer på et innlegg om hull i en do på en rasteplass og busser full av fisk, sier jo litt om forfallet jeg gjennomgår.
I mellom det forrige avsnittet og dette avsnittet har jeg funnet ut at det var langt fra merkelig at jeg småfrøs. Det var nemlig et vindu som stod åpent. Ok, jeg ser at jeg er på vei ut på viddene her, men vindu og et hull i en dovegg har faktisk flere likheter enn man umiddelbart skulle tro. Man kan for eksempel se igjennom begge, og det er ingen liten likhet. Ellers så kan man putte ting igjennom begge. Jeg skjønner hva dere tenker: “Ok, hull, do, kåt, putte ting i” … men det er ikke det jeg mener.
Ellers så sitter jeg og lurer på om jeg skal velge “Kryss av her dersom du ønsker å motta varsel ved nye kommentarer” eller ikke. Dilemmaet er ikke blant de største jeg har vært utsatt for, men små dilemmaer er også dilemmaer. Og mange dilemmaer små kan velte et helt busslast fylt av hullete vegger.
Og jeg kommer på flere ting mens jeg sitter her. Blant annet synes jeg Programsekretariatet er en festlig ting å kalle seg. Det blir litt som å kalle seg Norsk statistikkforening eller Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er i utgangspunktet ikke optimale navn, og enda mer malplasserte blir de som nick. Men festlig, ja, det er det. Ja, som nick, altså - en konstitusjonskomite er jo ikke morsom i seg selv.
Ble det til at du krysset av, Stein Ove?