Uformelle nettverk - helt nødvendig
I motsetning til en stor del av den norske befolkningen så er jeg ikke nevneverdig opptatt av hvor og i hvilken bursdag Ida Hjort Kraby og Manuela Ramin Osmundsen skulle ha møtt hverandre, om de skulle slumpet til å havne på samme fest et halvt år etterpå eller om de har hatt en god samtale en eller annen gang for kortere eller lengre tid siden. Jeg er ikke opptatt av om de har hatt kontakt, hvor mange ganger og hvor godt de liker hverandre, ei heller om Hjort Kraby direkte eller indirekte har blitt oppfordret til å søke. De er bekjente og ikke venner, det klarer seg for meg.
Slik jeg ser det er det slik samfunnet fungerer i dag i praksis, på alle steder fra sykehus, til industriarbeidsplasser og for ikke å snakke om innenfor media: man snakker sammen. Når man har felles interesser og mål så oppdager man at det er hyggelig å snakke sammen i uformelle settinger hvor man i større grad kan snakke fritt og vise mer av seg selv. Dele tanker. Selv syns jeg man i mye større grad bør oppfordre mennesker til å bygge nettverk, drikke mer kaffe og stoppe når man møtes. Det er bra at folk klarer å markedsføre seg selv og sin kompetanse, for kompetanse dreier seg om mer enn skolegang og jobberfaring. Klart vi trenger uformelle nettverk.
Jeg har fungert på denne måten i hele mitt voksne liv, men seriøst, hvor langt tilbake skal jeg måtte stå til ansvar for noen jeg traff en sen seminarnatt i Oslo, igjen et år senere fordi han giftet seg med min tidligere kollega og jeg var invitert i bryllup, og som etter mange år ansatte meg i en stilling eller ga meg et oppdrag. Hvor lenge skal jeg måtte huske hvem jeg traff i en bursdag og når jeg traff dem igjen - og hvor? Hvor lenge? For mange (som for eksempel meg) er det ikke mulig å svare på slike spørsmål på stående fot, selv ikke når man har truffet folk minst 5 ganger det siste året. Jeg har mitt nettverk, det hersker det ingen tvil om, men mine kollega og mine venner har også et nettverk som jeg innimellom møter og stifter bekjentskap med. Og treffer igjen.
Så plutselig dukker det opp en forespørsel fordi noen har snakket med noen som mener jeg passer perfekt til et oppdrag. Eller jeg treffer noen tilfeldig på en arrangement, vi snakker og oppdager “noe” vi kunne tenke oss å drodle videre på. Eller jeg får høre om noens behov og gir min anbefaling i forhold til andre jeg mener vil passe perfekt. Noen ganger får jeg forespørsler på denne måten, noen ganger blir jeg oppfordret til å søke jobber, noen ganger blir jeg bedt om å komme direkte inn til intervju og noen ganger kan jeg få oppdrag på denne måten. Men det er ingen regel. Det som imidlertid ofte er regelen er at oppdrag og jobber formidles på denne måten der hvor jeg befinner meg, og uten at det blir ansett som å være umoralsk, galt, vennetjenester eller annet. Men noen arbeidsgivere har krav på seg i forhold til utlysningsrunder/anbudsrunder, intervjurunder og annet - da skal disse selvsagt følges.
Jeg er ikke opptatt av dette nettverket på den måten at jeg syns det er negativt, og jeg er i grunnen heller ikke så opptatt av at Osmundsen har blitt tatt i “å lyve”. Det kommer an på øyet som ser. Siv Jensen ga tidlig uttrykk for at hun ville benytte første og beste anledning til å kaste seg på feilsteg Osmundsen måtte begå, og hvis man la merke til Jensen som luktet blod, så var det fader meg ikke noe pent syn. Jeg forstår godt at en politisk uerfaren person som Osmundsen kunne bli en smule stresset. Jeg unnskylder henne ikke, hun burde visst bedre og hun burde definitivt fått bedre råd fra sin arbeidsgiver og rådgivere, men jeg har en viss forståelse for det hun fikk i fanget. Jeg har også forsøkt meg på “snarveier” noen ganger opp gjennom livet uten at jeg nødvendigvis definerer dette som løgn. Forenkling vil jeg heller si, fordi all informasjon er ikke viktig informasjon, og noen ganger har det slått feil. Så lærer man og handler annerledes for ettertiden, og det håper jeg også Osmundsen får anledning til.
Men at ting har vært håndtert feil i ansettelsesprosessen av nytt barneombud, det er helt sikkert. Det tar jeg i en ny post.
****
Tilfeldig plukkede poster
Jeg er ikke enig med deg i at såkalte uformelle nettverk, slik de fungerer i maktens korridorer er nødvendige, ikke er farlige, men jeg ER enig i at hele saken er nok en storm i et vannglass, enda en feil fokusering i en verden som desperat trenger å fokusere på ting som virkelig betyr noe.
Min kjære og jeg har hatt en diskusjon på dette, og vi er/blir ikke enige. Det du har skrevet her, er som min mening på et fat. Artig.
De fleste jobber i Norge blir faktisk besatt uten utlysning.
Selv har jeg ansatt flere medarbeidere der prosessen har vært omtrent som den meget omtalte. Selv om det er en åpen utlysning bruker vi nettverk og godprat og overtalelse til å få den personen som passer perfekt til å søke - det er ikke engang noen hemmelighet hvem som har snakket med hvem. Når det ikke er åpen utlysning headhunter vi: vi spør vedkommende, er svaret ja så er saken klar.
Dette er det normale. Det komiske er jo å lage så mye spetakkel ut av en “uryddig” prosess når det likevel er en politisk ansettelse.
Det er nok sant også, som mange har sagt siste uka, at slike ansettelser er normale også i forvaltningsstillinger. (NRK-sjefene, for eksempel, har ofte vært ansatt mer på partitilhørighet enn kompetanse.)
Men det kan da likevel ikke være heldig når personen som ansettes har som primæroppgave å være kritisk til den som ansetter? Burde ikke tilsettingen av ombud foregått på en annen måte enn gjennom nettverket til ministeren på samme fagområde?
Kameleon skrev:
Det er derfor det er foreslått at det er Stortinget som skal utpeke barneombudet (og liknende ombud) i fremtiden.
grenseløs
På hvilken måte tenker du at slike uformelle nettverk er farlige? (jeg spør jeg sett i forhold til norske forhold.)
Laila
Få han hit inn :)
Konrad
Ja, det er jo bare realiteten, så det er jo noe alle må forholde seg til. Man kommer seg ikke særlig langt om man ønsker seg over i nye jobber uten noe som helst nettverk - det går hvert fall mye senere.
kameleon
Jo, jeg syns jo det, og mye kan tyde på at det blir en endring akkurat der.
Jeg viste ham denne posten for noen dager siden. Tror han leste den, også. Men han sa bare at “det er ikke det som er poenget” og surfet videre. Han er mer opptatt av at Ramin-Osmundsen har holdt tilbake istedenfor å legge frem opplysninger om forbindelsen med Hjort Kraby. Jeg er enig i at det hadde vært en god idé, men gitt at de faktisk IKKE ER venninner, kan jeg ikke se at det kan være noe å lage et stort poeng ut av.
Laila
Jeg kan forstå hvor han vil. Jeg har tenkt på hvor mange ganger jeg har holdt tilbake informasjon gjennom et langt liv. Ikke fordi jeg lyver, men fordi jeg har vurdert det dit hen at akkurat dette ikke var relevant informasjon. Noen ganger har jeg også holdt tilbake informasjon for ikke å skape “storm i et vannglass”, hvem har ikke det? Gjennom et langt liv.
Noen ganger har det vært (gale) vurderinger som ligger til grunn, andre ganger kanskje redsel.
Jeg er helt enig i at Osmundsen ikke burde gjort det. Hun burde skjønt og forutsett dette (gud jeg er glad jeg ikke er henne), men gjorde ikke det. Uansett om det var med vilje eller ei så kan jeg forstå mekanismen. For det er ikke alltid like lett å forutse at det man opplever som bagateller skal være av SÅ stor betydning for andre - å se virkeligheten bli klippet og limt sammen til en ny virkelighet kan være ganske belastende, og det er forståelig at noen søker å unngå dette. Jeg tror man må ha jobbet som politiker i ganske mange år før man skjønner mekanismene. Hva man skal gjøre, hva man bør gjøre og hva som er lurt å gjøre.
Hadde hun informert Stoltenberg så tror jeg folk hadde vært raus nok til å se gjennom fingrene med dette.
Det var det jo også stor enighet om etter den første pressekonferansen (kvelden før hun gikk av). Alle forutsatte da at det ikke skulle dukke opp noe mer som hun ikke hadde fortalt om. Da det gjorde det var det bare en utvei. Det som kom fram om samtalene med Anne Lise Ryel viste jo at hun hadde forstått at hun hadde håndtert saken uryddig og at hun forsøkte å skjule det. Det kan du ikke gjøre som statsråd.