Trenger vi egentlig kunst i det offentlige rom?
Mange ser på kunst som unødvendig. Noe som voksne mennesker holder på med fordi de ikke har noe bedre å ta seg til, og fordi de ikke gidder å ta seg skikkelige jobber. På den ene siden anerkjennes kunst som noe vi mennesker trenger, på den andre siden ignoreres viktigheten av den fordi man ikke kan vise til økonomisk lønnsomhet.
Jeg er en av dem som verdsetter kunst. Ikke all kunst, men dens eksistens og således også kunstnernes behov og rett til å få uttrykke seg. Jeg er en av dem som mener at dette området ikke er noe vi kan sette en verdi på, vi kan simpelt hen bare akseptere at den har en verdi for oss alle og bare ane rekkevidden. Man kan ikke investere i offentlig utsmykning og forvente å se resultater på neste årsresultat nettopp fordi opplevelsen av kunst, selve verdien i den, ligger hos dem som på en eller annen måte lar seg påvirke. Hver enkelt av oss kan kikke oss rundt og se hvordan kunst gjør noe med det offentlige rom og oss som lever i det. Vi blir glade, vi blir provoserte, vi blir inspirerte - vi kan i grunnen bli det meste, og det er nok det som kjennetegner god kunst slik jeg ser det, nemlig at vi ikke kan være likegyldige.
Og det er derfor vi ikke kan kutte støtten til kunst og kunstnere, slutte å handle kunst til offentlige bygg, ei heller frarøve gryende kunstnere den inspirasjonen som de trenger for å komme dit at de klarer å uttrykke noe. Det er en vei å gå fra å blir inspirert til vi ser resultater i den forstand at et bilde kan selges, en konsert går med overskudd eller at en utsmykning hylles og får omtale. Det skal skapes et rom og et klima før dette kan skje, og i et slikt rom så må det være … rom, man kan ikke høste verdier når man piner ut jorda. Man kan ikke suger ut all oksygen og forvente at folk skal ha pust til å juble. Dette har ingenting med økonomisk lønnsomhet å gjøre - verdien ligger i størrelsen på rommet og ønsket/viljen til å tilgjengeliggjøre dette.
Kunst i offentlige rom (KORO) har for 2008 avsatt 8,3 mill. kroner i tilskudd til kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg. Jeg håper at vi i fremtiden kan se at dette tilskuddet øker, og ikke reduseres, noe jeg personlig er nervøs for.
Her er litt av det du kan se i Fredrikstad sentrum. Jeg knipset i forbifarten.
Trenger man dette?
Nei, man gjør jo ikke det, men oi så flott :)
Trenger vi dette da?
Trenger og trenger. Jeg har stoppet mange ganger her og tenkt: Hva er det kunstneren forsøker å si?
Noe kunst kan man bruke til noe.
For eksempel når man trenger noe å lese på …
Klart vi trenger dette. Lag rom. Gi luft.
Foto: Sissel
****
Tilfeldig plukkede poster
Visst trenger vi det, og særlig de eksemplene du kom med her. Du kom meg til og med i forkjøpet. Jeg har også planer om å skrive litt om alt det flotte vi har av skulpturer rundt i byen vår. Det eneste jeg ikke er så begeistret for når det gjelder skulpturene foran rådhuset, er at de står så tett. Det går nesten ikke an å se på den ene uten å ha den andre i øyekroken.
Hege
Nei det kan du si. Samtidig så står det såpass sentralt plassert at mange legger merke til disse. Jeg har flere ganger stoppet akkurat her på vei hjem fra toget.
Jeg synes faktisk det er mest spennede med den kunsten jeg ikke liker…. den som ikke umiddelbart får deg til å tenke “så flott”!
Kunst som krever litt - ehe… innsats er kanskje ordet? Den som fører til spørsmål og undring. Den det tar litt tid å bli fortrolig med.
Flott innlegg Sissel!
(ok - jeg antar jeg føler det sånn fordi det er så MYE kunst som er fantastisk flott og som jeg umiddelbart nyter - det hadde kanskje vært vel strevsomt om en alltid ble utfordret… Men spørsmålene er viktig. Det kan ikke bare være pent - det må undres litt og!
Randi
Jeg vil nok si at mitt forhold til kunst ikke handler om å tenke egentlig, men for meg er det likevel av og til umulig - som for eksempel det med de hodene. Det jeg først og fremst legger merke til er imidlertid om ting tiltaler meg, og da mener jeg ikke at det trenger å være pent estetisk, bare at jeg liker å se på det. Liker å stoppe ved det. At det er “noe” ved det. Kongestatuen er et eksempel på kunst som IKKE tiltaler meg. Jeg syns den er helt redselsfull. Men en kommune har kjøpt den, folk er glade for den - flott.
Hvis jeg for eksempel skulle ha et bilde hjemme, så må det være et bilde som jeg ikke blir lei av. Jeg trenger ikke å forstå det, men likevel så må det være noe som gir meg en opplevelse igjen og igjen.
Jeg syns kunstneres mening eller tanke med bildet er underordnet - at det er min opplevelse av det som er viktig. Men likevel så må jeg av og til lure på hva pokker han/henne har tenkt :)
Du har fine observasjoner Sissel som setter igang gode tanker.
Jeg har et anstrengt forhold til kunst. Eller ikke kunst i seg selv, men jeg har et anstrengt forhold til kunst som eies av penger. Når kunsten eies av observatøren og ikke av pengene er den anderledes. Verden er full av kunst som ligger nedlåst i hvelv og gjemt bort i private samlinger fordi den er fanget av kapital profitt begjær og penger.
Så hva skjer når den blir “verdiløs”? Verdiløs i forhold til fortjenste?
Da får den en annen verdi. En verdi som åpner øyne og som deles på en annen måte. En verdi som gir rom bevegelse og energi. Den bare gir. Og observatøren skal t ai mot, ikke betale.
Dette gjelder ikke bare kunsten, men mange andre verdier.
Bibiliotekene, de fine parkene, felles områder for nytelse og opplevelse som ikke drives av rendyrkede profitt behov. Det skjer noe når vi river pengene vekk fra opplevelsen. Da trer vi inn i en annen dimensjon.
Og det gir trygghet. Vi tilhører ett fellesskap. Vi eier noe sammen.
Vi deler noe sammen. Vi er noe sammen. Alle sammen.
Nydelig kommentar av Kleppe ! Poetisk sagt og sant -
Og kunst i hvelv er kunst på feil sted!
kleppe
Ja det er jeg veldig enig med deg i, samtidig så må jo kunst eies av noen som har råd til å kjøpe den. I motsatt fall forblir kunsten hos kunstneren og blir således utilgjengelig for oss andre. Offentlige institusjoner kan ikke eie ALL kunst.
Akkurat der har kunstnerne selv et ansvar. Mange av dem har et så sterkt forhold til det de produserer, at når de skal selge så ser det ut som de står foran giljotinen. Jeg sier ikke at vi har KRAV på det de produserer, det har vi slettes ikke og det er heller ikke alt som har verdi for andre enn dem som har produsert, men det som ligger nedlåst har ikke verdi uansett hvor den ligger.
Men jeg skjønner hvor du vil, for du snakker om private samlinger hvor kunst har blitt et økonomisk investeringsobjekt og låst ned, og ikke en investering for personlige opplevelser. Sånn sett er det fint med kunst i det offentlige rom, offentlige bygninger og nasjonale momumenter - så eier vi alle det og det opplevelsen koster ingenting.