Bærbar pc til 400 kroner
Det mest populære utsagnet her i huset det siste året har vært:
- Ååå, jeg skulle ønske at jeg hadde hatt bærbar pc, da kunne jeg sittet på rommet å … gjort lekser.
Jeg har bevisst unnlatt å svare på dette.
Alle unger har laptop. Det sier mine unger. Selvsagt vet jeg at de lyver.
- Linnea fikk laptop i julegave!
- Åja, sier jeg da, og understreker atter en gang at jeg ikke skiter penger. Men om så var, at jeg hadde skiti penger, så er jeg fortsatt av den formening at barn på 12 år ikke har bruk for egen bærbar pc. Barn på 12 år kan til nød få låne sin mors bærbare pc når hun ikke bruker den selv og når hun er i godlune. Barn på 12 og 14 år kan muligens få en brukt pc på deling, men den skal stå i stua. Ikke på rommet.
I Dagens Næringsliv i dag kan de fortelle at:
For to uker siden hoppet teknisk sjef for prosjektet, Mary Lou Jepsen av for å bruke kunnskapene sine fra OLPC til mer lønnsomme kommersielle prosjekter. Hun sier nå at hennes nye selskap Pixel Qi skal kunne produsere pc-er ned i 75 dollar eller 400 kroner.
Det høres bra ut, men jeg skal ikke vise artikkelen til barna mine. Eller jeg vet ikke, kanskje ikke det gjør noe. Jeg kan alltids argumentere med at disse nye pcene er voldsomt statiske. Bare se på godeste Mary Lou Jepsen. Vil dere virkelig ha en sånn pc og risikere å få et sånt hår, kan jeg spørre. Jeg vet hva svaret blir, og jeg føler meg så deilig ond.
****
Tilfeldig plukkede poster
- Engangshendelse fra Mueller? Tror ikke det …
- En gladhistorie - gratulerer Jan og Gro
- Når du får skylden for at noen dør
Kan ikke se noe galt i at et barn på 12 år har sin egen pc, på rommet sitt. Mine små søksen har det, og minstemann er 10 år. Fungerer veldig fint, og vi slipper mye krangel.
Joakim
Jeg har ikke sagt at det er galt.
Mine barn har hatt tilgang til pc helt fra de var noen år gamle og de har ligget langt foran andre barn når det kommer til dette verktøyet fordi jeg selv har kunnet lære dem mye. De har tilgang til pc fortsatt.
Tv på rommet. Pc på rommet. Ditt og datt. Det bare jeg som holder igjen - en på deling får holde. Litt frisk luft må jeg sørge for at de får også, men det er pinadø ikke bare bare ;)
Jeg er sannelig enig med deg. En 12-åring skal ikke ha egen bærbar pc. Men min 12-årings mor og jeg er uenige. I dag besitter han sin egen Dell ettellerannet. Det er grenser for hvor mye jeg orker å kjøre den der good guy - bad guy-greia.
Jeg er både og - min yngste har (han blir snart 14) men den står ved siden av min på kontoret - der har jeg en stor pult så han gjør sine lekser der. Det er mere oversiktlig. Og det er greit å både ta opp fornuftige pc regler og sjekke historien av og til.
Faktisk synes jeg det er greit at den står nede, da er han og mere sammen med oss - her vi sitter og blogger i vei ;-) Alt på rommet og spiseluke i døra er ikke helt min stil…
Det er nå ikke bare pc’n som er til hinder for frisk luft, men jeg kjenner meg igjen der og… enten det er spillekonsoller,pc, tv eller hva som trekker mere.
radiohode
Bare av nysgjerrighet radiohode. Hvordan tenker du? Hvorfor mener du at din 12 åring ikke skal ha egen bærbar pc?
Det er viktig at unger kommer tidlig i gang med å bruke pc, men du har helt rett, Sissel: Det stemmer ikke at de fleste unger har sin egen bærbare. Jeg vet det, for jeg er sammen med dem på skolen hver dag, og jeg treffer dem alle sammen. Det stemmer at det er en god del som får egen bærbar, men de fleste av disse går i tiende klasse. Dessuten er de fortsatt i et rungende mindretall. Det kan også være en god ide at ungene må bruke pc et sted der mamma kan kikke over skulderen. De trenger fortsatt en viss kontroll av hva de er inne på.
Randi
Alt på rommet og spiseluke i døra er ikke helt min stil…
Ikke min heller. Men skal man jobbe med et skoleprosjekt eller annet, så er det helt ok at man trekker seg litt bort.
Min eldste blir 15 til høsten og jeg ser ikke bort fra at hun kan få en egen etterhvert, men så får hun sette det på ønskelisten til nonfirmasjonen sin.
Det er ikke så mye det at det er pc, men mere holdningen om å etterkomme alle ønskene til barna sine. Jeg kritiserer ikke andre foreldre som kjøper tv på rommet med tilhørende dvd-spiller, pc, playstation, nye telefoner osv, men jeg vil ikke være med på det racet. Mine har ikke fått tv på rommet frem til nå, selv ikke da vi ble tilbudt en gratis.
Man kan godt gjøre seg noen tanker rundt dette syns jeg, for ved å oppfylle “alle” ungene sine ønsker, så legger man også press på andre foreldre.
De ønsker seg alt mulig, men jeg vil ikke gi dem alt mulig, selv når jeg har mulighet til det.
Fordi han har fri tilgang til “min” stasjonære PC. Han har så mange ting å passe på. Jeg har ingen rasjonelle grunner, egentlig. Må jeg ha det? :-)
radiohode
Jeg sa ikke at de trengte å være rasjonelle, gjorde jeg vel? :)
Pøh!
Her i huset har barna fått egne PC’er ca ett år før de begynner på skolen. Nå lærer han på 8 bort datatriks (hvordan gjøre ett eller annet) til besteforeldre.
Petter
Du er en datafyr og har dette på hjernen. Du har sikkert gitt hunden din (hvis du har noen da) en datamaskin også, og bedt han/henne om å logge av hver gang de skal ut for å tisse :)
Hehe… Synd jeg ikke har hund.
Men tror du egentlig at barna tar noe skade av å ha egen PC? Jeg synes det er mye bedre enn feks TV-spill, siden de ikke er så “låst fast” kreativt.
Nettbruk er nok en helt annen greie. Foreløpig har ingen av dem tilgang til internett. Men det er nok ikke så lenge til den eldste “slippes løs”. Før den tid må vi diskutere mer og definere grenser.
Eh… Dette var pinlig. Jeg skrev feil. Internett skrives med stor I.
Petter
Nei jeg tror absolutt ikke at barn tar skade av det hvis foreldrene selv har et sunt forhold til medie og tidsbruk.
Vi har alltid hatt mange pcer i huset og jentene har vokst opp med det, faktisk har vi aldri hatt så få som nå, men de med internett har alltid stått i fellesrom. De er rasende flinke til å søke opp informasjon og til å “ta seg frem” på internett - hvilket jeg ikke har noe i mot. Jeg har heller oppmuntret til dette (lurer de på noe kan de søke lete i leksikon, søke opp på internett også kan vi diskutere etterpå). Mor-dattersamtalen om hva man skal passe seg for har vi tatt for mange år siden. De har støtt på porno og hun yngste har blitt kontaktet av en voksen mann på noen og tyve på Nettby.
Jeg ser på internett og pcer som muligheter. Med muligheter så følger det også ansvar og noe usikkerhet. Det er der jeg skal være veiviseren. Noen rom skal de få ha for seg selv, men det viktigste for meg er at de vet at jeg vet hva som finnes der ute og at de kan snakke med meg. Og noe SKAL jeg ha oversikt over - der er jeg kompromissløs.
Vi er en cyberfamilie. Jentene har snakket med mormor (på over 70) på msn i flere år nå. Mormor bruker forresten også Skype og de kobler på webkamera fra tid til annen.
Det er ikke der det ligger. For meg handler det om å sette ned foten litt. Ikke fordi det er pc, men mere det at de ikke kan få alt. Hun eldste kan jeg forstå, for hun går på ungdomsskolen og hun trenger pc mer og mer, men hun yngste? Altså … de trenger ikke å ha alt tilgjengelig på sekundet bare fordi de har et ønske.
Ny telefon?
Tv på rommet?
Åååå, kan jeg ikke få.
Nei de kan ikke BARE få.
Foreløpig har barna bare blitt “sluppet løs” på nett med felles-PC’er i stua. Kanskje det egentlig er best foreløpig. Historiene dine tyder på at det er lurt. Vi har ihvertfall ikke dårlig tid med å diskutere ferdig eller finne grenser.
Og som du sier: nei, de kan ikke bare få. Datteren ønsket seg TV på rommet til jul. En sånn stor flatskjerm. Det ble det ikke noe av. Heldigvis kan de ikke få alt de peker på av økonomiske årsaker, for da hadde de nok blitt ufordragelige. Selv uten økonomiske begrensninger bør foreldre ha nok imellom ørene til å sette ned foten en plass.
Dette handler også om samtaletid med ungene. Våre unger har også hatt tilgang på pc med nett omtrent fra de ble født. Likevel ventet vi så lenge som mulig med å gi dem maskiner på eget rom. Både TV-titting og nettsurfing kan være sosiale aktivieteter. Og det er nok av foreldre som forteller at ungene lett isolerer seg på sitt eget rom når de får utstyret inn dit. At det kommer dit, er det ingen tvil om, men det skader ikke å holde igjen litt. Jo lenger tid vi kan lure oss til å være en del av livet og samtalene deres, jo bedre er det etter min mening.