Den eksklusive julekjærligheten
Det er noe med julen jeg aldri klarer å slå meg til ro med. Noe som ligger og ulmer og forstyrrer forstillingen om at dette er og skal være en høytid fylt av ro, omtanke for hverandre, ettertanke, glede og forventning …
Hva skal du gjøre i julen, spør man gjerne, og like ofte får man til svar at da skal man være sammen med familien. Og det er jo det julen er og har blitt. Man senker skuldrene, handler inn mat, pynter og gleder seg over å at vi er så heldige som vi tross alt er.
Julens tradisjoner er verdsatt av så mange av oss. Bånd sprettes opp og veves på nytt med myke og eksklusive materialer, og disse usynlige kjærlighetsbåndene trekker opp et skille mellom hva som er oss og vårt, og hvem disse andre er. Hvem som er innenfor og familie, og hvem som er utenfor og dermed ekskludert fra vår eksklusive kjærlighet.
Du er rett og slett ikke velkommen inn i våre eksklusive kjærlighetsrom for nå er det oss det dreier seg om. Oss med båndene og tradisjonene. Du må vente og i beste fall ta til takke med kjærlighetsrester som vi kan slenge ut til deg når vi selv har spist oss mette.
Nøkler blir ikke utlevert ved døren.
****
Tilfeldig plukkede poster
Ja! Det blir kunstig når man liksom skal holde seg med de som man tilfeldigvis deler blod med på Julaften bare fordi man føler at man må,- det blir “fromt” og falskt. Hvem er riktig familie? De som deler blod, men ikke bryr seg, eller gode venner? Jeg mener venner også skal kunne være med i julesammenhenger om de ønsker. Blodsbånd skal ikke holde andre ute, om de har behov for å være med. Så det er godt at du tar opp dette.
Forøvrig burde det også være et tankekors at du skriver dette innlegget. Du som trekker frem at man skal ta venner alvorlig på julaften, når du valgte å ikke ta meg alvorlig for bare en liten stund siden, fordi jeg tilfeldigvis av og til leverer innlegg til en blogg du ikke liker: (LINK SLETTET AV MEG SISSEL)
Jesus sier i Lukas 6,27-38: “Til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. OM DERE ELSKER DEM SOM ELSKER DERE, ER DET NOE Å TAKKE DERE FOR? SELV SYNDERNE ELSKER DEM DE SELV BLIR ELSKET AV. OG OM DERE GJØR GODT MOT DEM SOM GJØR GODT MOT DERE, ER DET NOE Å TAKKE DEM FOR?”
Er ikke din blogg også “eksklusiv”? Akkurat det du beskylder en del familier for..?
Martin
Klarer du virkelig ikke å legge den slengbemerkningen for mange poster siden, bak deg Martin? Jeg har sagt at jeg ikke har giddet å kommentere den, og du maser og maser og maser fortsatt om det. (slengbemerkningen fra meg ligger i denne posten for de som lurer http://www.vedal.net/blogg/?p=706)
Du må gjerne kommentere her inne, men nå får du legge den lille bemerkningen bak deg Martin - akkurat nå begynner det å virke sykelig fra din side. Du har skrevet en post om meg og denne slengbemerkningen og du vil ha oppmerksomhet på det. Ok, men da får du markedsføre det andre steder enn i min blogg. Denne posten inneholder noe langt mer alvorlig.
Linker til postene ang dette tema hos deg blir slettet. Nå får det være nok.
Det er greit, Sissel ;) Jeg er ikke sint på deg i det hele tatt. Det bare forundrer meg at du er så hovmodig som dette her..Ha en fin advent!
Jeg har også tenkt litt på dette med hvordan man lukker seg inne med familien og stenger verden utenfor.
På en side så skjønner jeg det. Familielivet bombarderes omtrent av samfunnet utenfor og det å dyrke seg selv som en enhet blir ofte nedprioritert. Julen blir for mange en anledning til å dyrke familien igjen.
På den annen side, så er jo dette ganske dumt i forhold til de som står utenfor. Selv er jeg oppvokst med at også julen var en “åpen” høytid. Der det ikke sjelden var mennesker jeg ikke kjente som var invitert. Mennesker som ellers ville ha sittet alene, men som slett ikke var invitert som en veldedighetshandling. De ble etterhvert familievenner. Et av mine familiemedlemmer uten blodsbånd var en eldre, enslig innvandrer ved navn Bronek. For meg har han nesten alltid vært der. Når vi nå på julaften tenner lys ved graven til mine besteforeldre, så har vi alltid med og tenner lys på graven til Bronek. Han er fortsatt en del av familien vår.
Jeg skulle ønske man kunne slutte å ha et så snevert syn på hva familie er.
Lin
Jeg kjenner ingen som praktiserer åpen jul. De fleste har “lukket” julaften til å omslutte familie og spesielt inviterte, men åpner opp utover i romjulen.
Jeg er ikke vant til åpen jul i den forstand at man signaliserer at i høytiden, for eksempel julaften, kan “alle” komme - det var rett og slett ikke vanlig før i tiden der hvor jeg kom fra. Jeg kan sågar huske at vi ikke fikk gå noen steder 1. juledag. Da var det å stille i pent tøy til frokost og ikke snakk om at vi fikk gå til venner for å vise hva vi hadde fått i gaver. Til nød 2. juledag :)
Men jeg har tenkt på det mange ganger som voksen at julen er jammen meg ganske ekskluderende … men tror overhode ikke at dette er ond vilje. Det er bare sånn det har blitt, at man konsentrerer seg om (og åpner opp for) de som står en nærmest.
Ja, jeg skjønner jo at ting ikke var sånn som de fleste hadde det hjemme hos oss. Det ble allikevel ikke så veldig mye folk, for folk kvier seg jo som regel for å “trenge seg på” også. De som kom ble som regel dratt med av noen. Og de står faktisk for noen av mine beste juleminner. Dette er ikke snakk om enveis veldedighet. Langt ifra.
Men jeg må også innrømme at det hendte, om ikke i julen, at jeg savnet det å være en mer lukket familie. At jeg syntes det kunne bli litt vel mye med stadig nye fjes i noe så privat som et hjem. Så jeg er muligens litt mer reservert enn det min mor og mine besteforeldre var.
Heldigvis har jeg giftet meg med en mann som er veldig sosial og mer enn en gang har invitert en nabo på middag. Uten ham hadde jeg nok blitt skikkelig einstøing.
Mellomting er bra.
[...] eller å få komme på besøk i romjula? Sissel har skrevet et tankevekkende innlegg om den ekskluderende julekjærligheten. Kanskje dette er året man kan gjøre noe med [...]
Er Sissel hovmodig? Vi må bare huske at alt skitt man sender ut kommer tilbake.Vi må vokte oss vel for det.Kan ikke skjønne hvorfor Martin er så sint på alt rundt seg. Slik oppfatter jeg det. Kjenner han igjen fra tidligere komentarer,og det har irritert meg en del.Vi har alle våre tradisjoner,og de fleste av oss gjør så¨godt vi kan og knytter kontakter.Send gode tanker til hverandre kjente og ukjente.Det vil gagne oss alle.
(*psst* Sissel, du er blitt skrevet inn i en adventshistorie. Håper det går bra) :-)
Mormor
Ja, det er sant, vi har alle våre tradisjoner og vi gjør så godt vi kan, og jeg tror faktisk du er inne på noe veldig viktig nemlig at det starter med gode tanker som rekker litt lengre ut enn bare til de nærmeste. Alternativt kan man forsøke å ikke henge seg opp i de dårlige/destruktive for det gagner oss sjelden.
Klem til deg. Det er fint å ha en mormor her inne.
Miriam
Hvor? :)
Jeg har måtte delt hele denne storyen i fire. Den første delen har jeg publisert i dag, så kommer du inn i bildet i morgen. :-D Men det kan være en fordel å lese innlegg 1 før du leser videre i morgen.
(ikke halshugg meg)
Til mormor: Sint på alle rundt meg? =P wow…det får en si. Folk har jammen forskjellige oppfatninger ;P
Det at jeg rettet denne kritikken mot Sissel, det var av et godt hjerte og gode motiver. Men ikke alt treffer, og det godtar jeg seff. Det er noe som heter å gi seg mens leken er god, og det har jeg gjort med mitt siste innlegg.Ha en fin jul, “mormor”
Miriam
Ja, jeg så adventskalenderen din, men var ikke klar over at jeg skulle få være med i del 2? wow, kult :)
Julen er en fin tid, for de fleste, men ikke for dem som står utenfor. Det er flott at det er en høytid hvor familien virkelig samles, og det synes jeg vi skal verne om. Og vi skal glede oss så godt vi bare kan.
Men så er det alle unntakene. Da tenker jeg ikke på familier hvor alt ikke fungerer, men de som sitter enda lenger nede ved bordet: fylliker og narkomane i alle aldre, uteliggere, hospitsbeboere..
Mange mener mye om FrP-politiker Henning Holstad, men i snart (over?) 30-år har han vært initiativtaker og arragør for “åpent jul” i Oslo, på KFUK-huset. Hele juleuka er huset åpnet hele døgnet. Der kan ALLE komme - bare de ikke åpenlyst ruser seg (men det får komme selvom de er rusa). De får mat, dusje, sove tørt, gaver på julaften.
Det er mange sterke skjebner. En blanding mellom vondt og vakkert. At mange bryr seg og stiller opp, gleden over et sted å gå, lettelsen over å få mat, overdose på toalettet - reddet av erfarne frivillige før ambulansen kommer.
Dette er også en del av juleferingen i dette landet.
Programsekretariatet
Ja, det er også en del av julefeiringen her i landet.
Jeg syns ikke at kunnskap om dette skal ta fra oss gleden over å feire høytiden sammen med våre kjære, men jeg tror likevel at det kan være sunt å ta andre virkeligheter inn over oss i dette overflodssamfunnet. Som det du skriver om.
Mitt inntrykk er at veldig mange av oss ønsker å gjøre noe for andre, og mange prøver virkelig også … det som har slått meg er hvor hardt våre egne tradisjoner egentlig sitter. Altså, det vi gjør for andre skal helst ikke rokke ved det vi selv er vant til i høytiden.
Jeg sier ikke at det er galt eller at folk burde gjøre om på sine tradisjoner - jeg bare tenker høyt rundt at julen i grunnen kan oppleves som ganske ekskluderende på noen.
“Jeg sier ikke at det er galt eller at folk burde gjøre om på sine tradisjoner - jeg bare tenker høyt rundt at julen i grunnen kan oppleves som ganske ekskluderende på noen.”
Enig med deg - også i at det er viktig å tenke litt høyt rundt jula. Vi må ta oss tid både til gode tanker og triste tanker.
programsekretariatet det var da et vanskelig navn og skrive. Jeg syns det var veldig fint å høre om Henning Holstad som går ut av sin stue for å feire jul med de som har det så ille.Her hvor jeg bor har vi ikke slik,det er det for grissgrent til. men jeg sender da pengegaver til dem som gjør sånne gode ting. Tror nok han har en god følelse i magen etter den dagen.Ingenting er som glade ansikter. Takk for du fortalte om han.Jeg sitter nå her og sender gode tanker til deg og alle som leser.
Klem