Forbannede utfordringer kan gi muligheter

Jentene sin pappa og jeg ble skilt for mange år siden. 2. oktober 2009 døde han. Han var alkoholiker.

Tanker, følelser og hendelser i forhold til livet med han og ikke minst tiden etter vi ble skilt har jeg aldri skrevet om på bloggen min. Om jeg vil gjøre det med tiden vet jeg ikke. Kanskje. Det er noe med at vi er flere oppi dette, og det har noe med å få ting på avstand. Det handler om å klare å skrive om de utfordrende tingene like lett som de gode tingene, og ikke føle at man krenker noen ved å gjøre det første.

Jeg har to fantastiske døtre. Faren og jeg hadde de sammen, men jeg er den heldige som får følge dem videre i livet. Noen ganger er dette valg man gjør, andre ganger er man bare heldig som får en slik gave.

Julie, min eldste, skrev en kronikk i november i fjor, som ble trykket i =Fredrikstad i starten av 2011. Det er en vakker kronikk som setter ord på kjærlighetens dualitet. Kjærligheten som så god og med alle sine flotte stunder, men det neste sekund så slitsom, sårende og vanskelig å håndtere. For voksne, men også og ikke minst for barn og unge. Jeg er så stolt av henne som satte ord på tankene sine, og som turde å sende dette ut i det offentlige rom, for er det noe jeg er sikker på så er det at jeg har nydelige, følsomme og reflekterte ungdommer i hus, som alle kan lære noe av. Dere. Også meg.

Jeg deler herved Julie sin tekst med dere som titter innom bloggen min

Julie

Gjennom hele barndommen min med pappa, ble jeg fort voksen. Jeg tok vare på han da han ikke kunne det selv, og hjalp han da hindrene hans var for høye til å klatre over. Jeg tok ansvaret for pappa, da han selv ikke var i stand til det. Livet med en pappa som var alkoholiker har aldri vært lett.

Jeg har sett på mye av barndommen med pappa som negativ. Selvfølgelig var det gode stunder også, og jeg valgte å la de gode stundene skygge over de vonde. Jeg har i ettertid hatt vanskeligheter med å takle alt det, men så er alt det jeg har opplevd gjort meg til den jeg er. Jeg vil en gang få muligheten til å bruke det jeg har erfart, og kanskje bruke det til noe fornuftig.

Pappa ville så mye, men han klarte ikke. Han var en veldig snill mann, veldig omtenksom og brydde seg mye om de han var glad i. Pappa elsket blant annet å gjøre lillesøster og meg glad, og det han visste vi ble glad for gjorde han så ofte han kunne. Noe jeg hadde litt vanskeligheter med, var at han var så innesluttet og pratet ikke med meg da jeg trengte det. Men gjennom alt det, hadde jeg mamma. Fantastiske, sterke mamma. Hun var på mange måter pappas motsetning, og ble derfor en slags balanse som gjorde det mindre vanskelig for meg. Mamma har gitt meg muligheten til å reflektere gjennom ting, se ting fra en annen synsvinkel og ikke minst klare meg selv.

Etter pappas død har jeg fått mulighet til å se ting litt på avstand. Jeg har tilgitt han, og for å være ærlig så har det tatt tid. Et par måneder etter hans død var jeg sint. Kjempesint. «Hvordan i all verden kunne han forlate meg sånn, uten å engang unnskylde seg for hva han hadde gjort?», var et spørsmål jeg aldri fant svar på. Etter å ha vurdert ting på avstand, utviklet jeg forståelse for han. Jeg kjente pappa godt, og jeg visste han var lei seg for ting som hadde skjedd.

Da pappa døde, følte jeg meg litt…lettet. Blant alle følelsene jeg ikke klarte å ta tak i og de jeg kjente igjen, fant jeg lettelse. Jeg skammet meg over det, rett og slett. Jeg burde ikke føle noe lettelse, tvert imot. Men etter litt tid tenkte jeg at det kanskje ikke var så grusomt å tenke slik likevel. Jeg trengte ikke lenger å bekymre meg over hvor han var, hva han drev med, om han hadde det bra. Nå vet jeg hvor han er. Hvis det finnes en himmel, så er han der nå, og han har det bra. Jeg tillater meg å senke skuldrene,

Jeg har begynt å se på utfordringene jeg fikk som en lærdom. Siden pappa ble borte for litt over et år siden har jeg lært noe, og utviklet meg. Jeg tenker nå også at på grunn av alt det som har skjedd, så har det åpnet seg nye muligheter. Kanskje ikke så åpenlyst, men jeg tenker anderledes og ser på utfordringene med andre øyne. Jeg forstår mer nå enn jeg gjorde før.

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

2 Responses to “Forbannede utfordringer kan gi muligheter”

  1. Veldig godt skrevet, trist når livet tar slike brå vendinger. Jeg er selv barn av alkoholikere (begge foreldre), hvor min mor døde tidlig. Har dyp respekt for alkoholens og rusens tunge sider. De sier at alkoholisme er genetisk arvelig, men jeg har merket meg at man tar valgene selv. Jeg er blitt veldig tilbakeholden med alkohol og er ikke glad i å være rundt fulle mennesker (spesielt fulle damer, sikkert pga min mor), men jeg er ikke avholds. Jeg har to sønner, 21 & 24 hvor den yngste er lik meg med alkohol og den eldste er veldig til å feste og drikke, noe som skremmer meg litt. Vi snakker mye om det og han sier det bare er en fase i livet…får håpe det.

    Dere virker, ut fra det jeg leser i bloggen, som en jordnær familie. Jeg kom inn på bloggen ved å ha vært på jakt etter hvilket parti jeg skal stemme… og jeg har nok bestemt meg ;)Liker jordnære mennesker, men synes du burde vært høyere opp på listen.

    Jeg har en fortid som konfliktrådsmegler utdannet i Kr sand i 2003/2004, men etter å ha flyttet først til Vestfold og at de der ikke hadde bruk for meglere, så falt det litt ut.. synd for det var i grunnen veldig interessant arbeide. Hadde litt problemer i perioder da jeg jobbet både i Røde Kors og på ambulanse og fikk av og til mennesker som krysset disse 3 verdener – og i alle 3 hadde jeg taushetsplikt.

    Vel, takker for hyggelig lesning, og ønsker deg lykke til i valgkampen ;)

    mvh
    Jørgen

    1. Hei Jørgen
      Tusen takk for tilbakemeldingen.
      Ja vi er en jordnær familie som ler mye, og vi har det godt sammen vi tre jentene – føler vi/jentene har klart å forsere de største fartsdumpene. De er noen fantastiske unge kvinner.
      Dumt at du ikke fikk fortsette som megler, det er virkelig et utrolig interessant verv jeg håper jeg kan fortsette med tross for at utnevnelsesperioden er kun 4 år. Får søke igjen når den tid kommer og håpe det beste :)
      Ang politikk. Håper du fant frem til et parti som passer deg og som du vil stemme på. Det er viktig at vi stemmer for dette handler om hvordan vi skal ha det i våre respektive kommuner/fylker i de neste årene, og det må vi ikke ta lett på. Du sier at jeg burde stått høyere opp på listen :) Takk. Men faktisk så er det uten betydning. I Fredrikstad er det bare vår ordførerkandidat som er kumulert, og det betyr at alle har likt utgangspunkt selv om vi står rangert på en liste. Husk derfor at hvis det er noen politikere i Vestfold som du liker spesielt godt, så sett et kryss foran navnet deres og gi dem en ekstra personstemme.
      Takk igjen for en hyggelig tilbakemelding.

      Vh
      Sissel