Har Per Sandberg fått solstikk?

I dag kan vi lese i Aftenposten at lederen i Stortingets justiskomite Per Sandberg ikke er i tvil om at drapsdømte Fredrik Fasting Torbergsen er offer for et justismord, ikke 100% sikker, men så sikker som man kan bli.

Enhver som går inn i saken uten fordommer, lander på samme konklusjon, kan Sandberg fortelle.

Hvilken agenda Sandbeg har når han kommer med dette utspillet er ikke lett å si, men det er helt klart oppsiktsvekkende at han velger å gå offentlig ut på denne måten. Han kritiserer ikke bare Gjenopptagelseskomisjonen, et organ Stortinget selv har nedsatt med den ekspertisen Stortinget har funnet nødvendig for å ivareta sakene som er til behandling, men han undergraver også dens arbeide og funksjon gjennom å avsløre at Frps justisfraksjon har brukt penger fra partiets kasse på uavhengig juridisk ekspertise i saken. Han har altså ikke tillit til at Gjenopptagelseskomisjonen gjør den jobben de er satt til å gjøre, og denne mistilliten har etter alt å dømme vart en stund (Frp har rukket å nedsette en egen gransking)

Kommisjonen skal ikke tro, eller synse, slik den gjør i Torgersen-saken. Hvis kommisjonen tror, eller er usikker, skal den så langt råd er forsøke å komme til visshet. Oppnevne nye sakkyndige, f.eks. Men det gjør den ikke. Noen påstår at kommisjonen har underslått eller fabrikkert bevis. Jeg vil ikke ordlegge meg slik, men har forståelse for at noen sier det.

Dette er et høyst spesielt utsagn. Om Sandberg mener at Gjenopptagelseskommisjonen ikke har gode nok kvalifikasjoner til å utføre den jobben de er satt til så må man se på sammensetningen på nytt, ikke vingeklippe kommisjonen han selv har vært med på å sette sammen. Han er ikke hvilken som helst politiker eller menigmann i gata, han er, som leder for Stortingets justiskomite, en representant for en fagkomite på Stortinget. Han kan ikke, med den rollen han har, uttale seg som en enkeltperson.

Om det nå er slik at komiteen mener at Gjennoptagelseskomisjonen har gjort et så slett arbeide som det Sandberg beskriver, så har komiteen full anledning til å gjøre noe med dette. Klarer de ikke dette, og det er grunnen til at Sandberg går ut som han gjør, så betyr det i realiteten at komiteen ikke har reell makt.

Så hva har Per Sandberg oppnådd med utspillet? Han har ikke gjort noen ting for Fredrik Fasting Torbergsen det er nå helt sikkert, men snarere bevist at han er en løs kanon uten forståelse for hvilke konstitusjonelle regler som gjelder.

Og dette er lederen for Stortingets justiskomité …

 

 

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

2 Responses to “Har Per Sandberg fått solstikk?”

  1. Vel talt. Du har rett, i den forstand at det er uvanlig at et stortingsrepresentant uttaler seg om enkeltsaker som er for retten.

    Men husk at Stortinget, eller den enkelte representant, ei heller formannen i justiskomiteen, er ansvarlig for Gjenopptakelseskommisjonens arbeid. Det er det justisministeren som er. Det er nødvendig for demokratiet at storingsrepresentantene får mene og si hva de vil uten “forfølgelse”. Sandberg har ikke forsøkt påvirke Stortinget til å påvirke en rettsavgjørelse. Han har ment noe om en konkret sak. Det er noe uheldig at det skjer, men ikke akkurat noe som fordrer verken riksrett eller fordømmelse.

    Burde han hold kjeft? Bør stortingsrepsentanter holde kjeft om alle saker man i prinsippet kan påvirke, selv om man ikke er formelt ansvarlig? Eller kun holde kjeft om enkeltsaker, uansett hvor spesiell enkeltsaken er eller hvor prinsipielt utfordrende enkeltsaken kan være? Jeg synes ikke det er så enkelt. For meg er denne saken et bevis på at Gjenopptakelseskommisjonen ikke fungerer. Jeg er derfor glad for at Sandberg tør si noe om dette, selv om han er leder for en stortingskomite.

    Vi i Høyre snakker om både ansvar og ytringsfrihet. Selv om Sandberg, som enhver stortingsrepresentant, kan påvirker dette i prinsippet, så er han ikke den ansvarlige. Stortingsrepresentantene skal ikke være ansvarlige for statens daglige drift. Man skal være med i et styre, mene og være ansvarlig for ikke å vedta og pålegge rene uansvarligheter. Så langt, så greit.

    Likevel, Sandberg er nok å kritisere for ikke ha tatt tydelige reservasjoner, i kraft av sin posisjon. Han bør vite hvilken posisjon han er og erkjenne hva han selv kan ta initiativet til.

    Men Torgersen-saken er svært spesiell. Svært, svært spesiell. Ekstremt spesiell, vil jeg si, i norsk rettshistorie. At det er rimelig tvil om han skyld synes jeg er så opplagt at jeg ikke kan fatte at de som mener han er skyldig faktisk kan kjenne sakens status i dag. Det er såpass ekstremt å være “nøytral” at jeg lurer på om man da har en eller annen agenda eller prestisje.

    Ikke bare er det fullstendig opplagt at Torgersen må få sin sak prøvet på nytt av en domstol, men jeg er til de grader overbevist om at han er helt og holdent uskyldig. Det er nærmeste bevist at han ikke begikk dette drapet, men det er ikke egentlig relevant. Det er i dag ikke noe holdbart som knytter ham til drapet. Alt er tilbakevist! Han MÅ få sin sak prøvet og han BØR bli frikjent.

    Så, unnskyld her, men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at Sandberg er fordømme når han sier akkurat det som er akkurat min fulle overbevisning. Torgersen er uskyldig dømt, og det er Norges groveste justismord at han ble dømt og fortsatt ikke får sin sak prøvet igjen. Gjenopptakelseskommisjonen kan ikke oppfylle sitt mandat når det nekter dette, tross de overbevisende tilbakevisningene av alle bevis i saken. Noe er riv ruskende galt der!

    Torgersen-saken er så spesiell og så opplagt tvilsom at den undergraver hele kommisjonens arbeid, uansett sak den måtte behandle. Jeg har derfor overhode ikke tillit til den. Og poenget med den var å styrke rettssikkerheten. Så har ikke skjedd. Og hvem skal si det? Skal enhver stortingsrepresentant ha munnkurv her?

    Så lenge Torgersen ikke er frikjent er det norske rettssystemet ikke troverdig og dermed “gyldig” for oss ikke-troende på systemets ufeilbarlighet. Så alvorlig er den saken. Så opplagt er det et det er rimelig tvil om hans skyld.

    Man kan respektere at slik står saken i det norske system nå, men man kan ikke finnes seg i å måtte tie.