Homofile som rollemodeller og omsorgspersoner

Jeg syns, som Jon Reidar Øyan i LLH, det er trist at hele 47% av de spurte mener at barn kan ta skade av å vokse opp med homofile som foreldre (fersk undersøkelse utført av MMI på oppdrag fra Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring), men gleder meg likevel over en positiv utvikling de seneste 15 år. Det har skjedd en markant endring i folks holdninger og tanker rundt at homofile skal få lov til å adoptere barn.

Jeg blir like forundret hver gang jeg hører folk mene at barn kan ta skade av å vokse opp med homofile som foreldre. At noen helt seriøst kan mene at kjønn og hva som skjer under dynen på soverommet er avgjørende for om barn får uforbeholden kjærlighet, god oppfølging og trygge oppvekstvilkår. Jeg blir også oppgitt over motstandere som tillater seg å snakke om hva som er naturlig – som om de ikke vet at fortielse og undertrykking av egne følelser har vært den mest naturlige praksisen de siste 100 år.

Det naturlige
Det strider mot naturen at to menn eller to kvinner skal kunne få barn på en naturlig måte. Det strider også mot naturen at man skal kunne få barn alene. Betyr det at det strider mot naturen at man ikke kan ta til seg barn eller oppdra barn alene eller sammen med noen av samme kjønn? Nei, selvfølgelig ikke – vi har alltid og i praktisk talt alle samfunn adoptert barn, enten permanent eller i kortere perioder. Naturen er også slik at man helt fint kan risikere å måtte ta et omsorgsansvaret alene fordi den andre av ulike grunner faller bort. Det er ingen som tør hevde at barnevernet bør troppe opp på døren min ene og alene fordi jeg som er alene med omsorgen for mine barn. De fleste vil mene at dette er noe man helt fint kan klare alene, skjønt man er jo sjelden det. De fleste har en forelder til “der ute”, man har familie og venner – barn forholder seg svært sjelden bare til en person. Kunne barna ha fått det bedre om situasjonen hadde vært på en annen måte? Kanskje. Men skal jeg stille meg selv dette spørsmålet, skal homofile måtte stille seg selv dette spørsmålet, så er det jammen meg ikke mer rett og rimelig at alle familiene stiller seg selv dette spørsmålet. Også de foreldre som velger å leve i kjærlighetsløse samliv.

Så kan vi snakke om barnas beste etter denne refleksjonen.

Rollemodeller
Betydningen av å være en god rollemodell holdes ofte frem som det viktigste argumentet mot at homofile skal få adoptere barn, men vi snakker mindre om hva det betyr å være en god rollemodell. Hva betyr det å være en god rollemodell hvis ikke det skal være å gå foran med et godt eksempel, være åpen samt vise toleranse gjennom holdning og adferd. Er man en god rollemodell når man avviser kjærlighetens grenseløshet – hevder at den eneste naturlige kjærligheten er den man finner hos mann og kvinne sammen. Holdninger som sier at foreldre av samme kjønn skader sine barn med den kjærligheten de har sammen? Er man en god rollemodell når man har den oppfatningen om at det er bedre for barna å leve i familier hvor foreldrene har valgt en kjærlighetsløs tilnærming til hverandre, fremfor å leve alene eller sammen med en de elsker som tilfeldigvis er av det samme kjønnet? Er man en god rollemodell når man mener og sier dette? Er man en god rollemodell når man sidestiller homofili med pedofili? Når man kaller homofile syke og lite egnet som gode omsorgspersoner?

Jeg vet hvertfall at hvis jeg skulle kommet i en situasjon hvor omsorgen for mine barn skulle tilfalle noen andre enn meg, så vet jeg hvilke verdier jeg skulle kjempet for. Det viktige for meg er at mine barn blir anerkjent og akseptert og at de i sin oppvekst skal oppleve uforbeholden kjærlighet – også gjennom grensesetting. At de lærer noe om toleranse, refleksjon og trygghet, og at de forstår at de har en verdi gjennom det de er, ikke kun det de presterer. Jeg ville kjempet for at de skulle komme til mennesker som oppfordrer til refleksjon fremfor fordømmelse, og som får dem til å forstå at homofil legning ikke er viktig når man vurderer om mennesker er gode omsorgspersoner eller ei.

Hvis mine barn skulle måtte vokse opp hos noen andre enn meg, så ville jeg instendig be om at de ikke skulle komme til folk som er motstandere av at homofile kan få adoptere.

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

15 Responses to “Homofile som rollemodeller og omsorgspersoner”

  1. Kjære deg, Sissel. Du skriver at “At noen helt seriøst kan mene at kjønn og hva som skjer under dynen på soverommet er avgjørende for om barn får uforbeholden kjærlighet, god oppfølging og trygge oppvekstvilkår.”

    Mitt utgangspunkt er ikke sexlivet eller legningen til foreldrene. Det jeg ser mest problematisk i forhold til barna er kjønnsammensetningen. Og det er en annen sak. idag ser vi på det som viktig å ha en viktig balanse av begge kjønn i barnehager. Hvorfor skal vi ikke bry oss om dette når det kommer til foreldre? ..som om det skulle være mindre viktig der.

    Ut fra psykologiens verden skal du finne få som mener at kjønnssammensetning ikke har noe å si for barn. Våre rollemodeller (og deres kjønn) spiller en stor rolle dannelsen av hele vårt vesen, og i stor grad vår kjønnsidentitet.

  2. Kjære Martin ;)

    Det finnes nok av kvinner og menn i våre familier og nettverk til at barna kan få gode rollemodeller innenfor sitt eget kjønn.

    Hvis du er opptatt av gode rollemodeller, så har du kanskje ikke problemer med å si deg enig i at alle foreldre må vurderes opp mot dette idealet, i rettferdighetens navn og av omtanke for våre barn. Eneforsørgere, udugelige foreldre, foreldre som lever i kjærlighetsløse samliv, foreldre som aldri har tid til å være sammen med sine barn. Jeg nevner i fleng.

    Å være heterofil betyr ikke nødvendigvis at du er en god rollemodell.

  3. Til Sissel: Det er jeg selvsagt enig i. Men det virker på meg som om man skal unnskylde den ensidige kjønnssammensetningen i de fremtidige potensielle “foreldrene”, med at tokjønnede par kan være dårlige rollemodeller. For meg holder det rett og slett ikke som et argument. Da kan man begynne å unnskylde alt som er negativt med å komme med noe som er verre. Og det går vel ikke..det minner meg på landsmøtet til FrP der de kom frem til at Norge slipper ut en del Co2, men “se på Kina, de er mye verre.”…ja ..og?..hehe

    Jeg har sagt det før og kan si det igjen: Jeg betviler ikke homofile og lesbiskes evne til omsorg.
    Det jeg derimot tviler på, er at det er lurt for en jente eller gutt å vokse opp med to menn eller to damer. Samspillet mellom to av samme kjønn – dynamikken- er faktisk svært sentral for å gi et godt grunnlag for barnets personlighet. Dette tror jeg er viktig og det er selvsagt uforenlig med adopsjon for lesbiske og homofile.

    Selvsagt hjelper det på at lesbiske og homofile også har både menn og kvinner i sin familie (og blant venner) som barna kan ta lærdom av! Men dette blir i praksis vanskelig å sikre..? Vi snakker her om to mennesker som et barn skal måtte være med hver dag. Da burde det samme gjelde for en av motsatt kjønn, så barnet får rollemodeller i begge kjønn, mener jeg. Så da kommer vi til spørsmålet: hvordan løser vi dette?

    Kunne en dommer utnevnt en far som måtte vært med barnet 4-5 ganger i uken?..
    Eller skal man bare stole blindt på at de to mødrene løser dette av seg selv?

    Jeg så en gang et program i USA der en lesbisk dame hadde adoptert og oppdratt flere barn. Et par av guttene blant dem likte å kle seg som jenter..og han ene sa at han hatet heterofile, og erklærte seg som homofil. I en alder av 8-9 år eller noe sånt..så kjønn og legning har ingen betydning?Hvorfor så sikker på det?

    Om du har rett, så antar jeg at de som står bak Wikipedias nettartikkel er homofobe da. Der står det blant annet:

    “En teori er at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering. Sigmund Freud er kjent for at han mente infantile bindinger til en av foreldrene kunne være årsaken. I dag er det flere forskere som tror at utviklingen av seksuell orientering kan ha sammenheng med forskjellige faktorer i oppveksten”

  4. For meg handler det ikke om å unnskylde noe negativt. Homofile foreldre er ikke negativt etter mitt syn. Det jeg ønsker å gjøre er å peke på diskriminering og urimeligheter. Det finnes ingen forskning som støtter deg i synet på at homofile er dårlige rollemodeller FORDI de lever sammen med noen av samme kjønn, og oppdrar barn sammen. Hvis du sitter på det Martin, så vil jeg gjerne se den. At det finnes mange dårlige omsorgsforeldre ser jeg derimot ikke behov for å motsi deg på, det vet vi alle at det gjør. Homofile som heterofile.

    Din argumentasjon baserer seg på at barnas beste er å ha to foreldre av ulikt kjønn. Loven i Norge i dag er imidlertid åpen for at alle single kan bli vurdert som søker, uavhengig av legning. Det loven gjør er å oppfordre homofile til å forbli single hvis de ønsker å adoptere barn, fremfor å inngå et forpliktende forhold til et annet menneske (som tilfeldigvis er av samme kjønn). Det sekundet de gjør det, mister de nemlig retten til å bli vurdert som adoptivforeldre.

    Hvor er logikken? Hvor ble “barnas beste” av?

  5. You go girl!

  6. Nå skal ikke jeg blande meg inn i denne diskusjonen akkurat nå, fordi jeg blir så aggressiv av den, og med fire eksamener på tre uker skal jeg kanalisere energi DIT. Men, Martin, jeg synes det er veldig, veldig søtt at du lener deg slik til Freud.

  7. Den internasjonale forskningen konkluderer i samsvar med Stiklestads egen forskning: Barn av homofile foreldre har ikke vanskeligere oppvekstvilkår enn barn i heteroseksuelle familier. De skiller seg ikke fra andre barn når det gjelder utviklingen av kjønnsidentitet, eller psykiske og sosiale problemer.

    http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24280

  8. Selvfølgelig er homofile like gode omsorgspersoner som heterofile. Selvfølgelig skal homofile ha like rettigheter som heterofile på alle områder.

    Jeg tror ikke at homofili er unaturlig. Jeg kunne vist til tusentalls eksempler i naturen, med det skal jeg ikke, fordi så mange har gjort det før meg. Homofili har alltid vært en del av naturen. Jeg gjentar meg selv, men det for en god sak: selvfølgelig skal homofile ha like rettigheter som heterofile på alle områder.

    Jeg tror ikke noe på at barn av homofile vil få en veldig annerledes oppvekst enn barn av heterofile. Rollebilder er viktig, men barn av homofile vil ikke mangle noen. Et barn vil ha rollebilder i livet sitt, uansett om det har homofile eller heterofile foreldre. Om det ikke har foreldre i det hele tatt.

    Det finnes ingen normal oppvekstsituasjon. Noen har en mor og en far, kanskje bare en mor, eller en far. Andre har fosterforeldre, noen har én fostermor. Du har to fedre, jeg har to mødre. I skolen bruker man i dag “foresatte”, og ikke “foreldre”. Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette, kanskje jeg skrev det kun for å konstantere at det ikke finnes noen normal oppvekstsituasjon.

    Like viktig som full likestilling er barnets beste. Barnets beste er en eller to foreldre, uavhengig av kjønn, som elsker barnet og viser omsorg. Dette finner vi hos homofile som heterofile.

  9. Til Victoria: Hehe, nå er det ikke bare Freud som står for en slik teori, på samme måte som ikke bare Darwin trodde på evolusjonsteorien. Jeg får ta å sitere meg selv en gang til, med utheving: “I DAG ER DET FLERE FORSKERE som tror at utviklingen av seksuell orientering kan ha sammenheng med forskjellige faktorer i oppveksten”..
    hentet fra Wikipedia.

    Til Sissel: Jeg vil gjerne spørre deg om en ting. Du skriver “DET FINNES INGEN FORSKNING (min uthevelse) SOM STØTTER DEG i synet på at homofile er dårlige rollemodeller FORDI de lever sammen med noen av samme kjønn, og oppdrar barn sammen.”

    Dette stemmer faktisk ikke. Jeg synes det er trist at jeg ikke kan fransk, men om jeg hadde kunnet det hadde jeg kunnet fortelle deg mer om hva de kom frem til i sin rapport som ble utarbeidet av mennesker fra alle partiene i Frankrike. Sammen kom de frem til at i hensyn til barnet burde ekteskapet (og også da adopson) forbli en rettighet for tokjønnede par.Link om saken finner du her på engelsk: http://www.lifesite.net/ldn/2006/feb/06021601.html

    Og kan du fransk kan du jo lese den lange rapporten og det er jo isåfall enda bedre.

    Jeg håper du ikke stoler blindt på LLHs “forskning”. Isåfall kan det jo være greit å sjekke ut andre kilder også: http://www.ekteskapet.no/sider/tekst.asp?side=22
    De har kommet med argumentet at rundt 20.000 barn i Norge idag bor med lesbiske og homofile foreldre og at dette fungerer helt fint. Vel, tallet er betydelig overdrevet.

    I 2001 ble det utarbeidet en rapport i Sverige som var positiv til homofil adopsjon. Rapporten ble sendt på høring, og den fikk faktisk kraftig kritikk fra organisasjoner som Redd Barna, alle adopsjonsforeningene, og Socialstyrelsen. (Socialstyrelsen har liknende ansvarsområder som statens helsetilsyn her i Norge)
    Argumentene de har mot rapporten kan du lese her: http://www.sos.se/fulltext/108/2001-108-2/2001-108-2.htm

    Ett interresant innlegg av sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk kan også være på sin plass: http://folk.uio.no/sigurds/
    (du går inn på familiesosiologi på nettsiden)

    Her er også en forskingsrapport om enkjønnet samliv og adopsjon, som er interresant. De er utarbeidet av en av de mest anerkjente autoritetene på familieforskning, sosiologiprofessor Steven Nock: http://www.marriagewatch.org/Law/cases/Canada/ontario/halpern/aff_nock.pdf

    Jeg kunne lagt ved flere kilder, men tror du har en del å bryne deg på allerede ;)

  10. Martin
    De fleste er enige i at det finnes lite god forskning på dette område, det sier helsepersonell, politikere og forskningsmiljøet selv, men det er selvfølgelig ingen problem å hoste opp organisasjoner som er motstander av dette. Du må gjerne vise til linker – jeg kan vise til like mange som forteller det motsatte.

    Situasjonen er at det finnes ingen gode forskningsresultater om at barn tar skade av å bo sammen med homofile foreldre, men vi vet at mange barn allerede i dag bor sammen med homofile foreldre. Mange barn har gjort dette i mange tiår allerede. Dette er ikke noe nytt. Det som er nytt er at foreldrene flasher seksuell legning, noe som tidligere har vært tabu.

    Vi kan alle velge de livsledsagerne vi ønsker i dag, og vi kan velge de samlivsformene vi ønsker. Det er virkeligheten og det er ikke ulovlig uansett om vi velger å leve med en av samme kjønn eller det motsatte kjønn. Mange av disse forholdene, uansett om de er heterofile eller homofile, har barn. Barn som den ene eller begge bringer inn i forholdet, eller barn de har fått ved hjelp av kunstig befruktning i utlandet eller ved selvhjelp. Det dette dreier seg om er å få på plass et regelverk som ikke diskriminerer samlivsformer og/eller de barn som lever i disse. Det man ønsker med regelverket er å legge til rette for at alle som ønsker å forplikte seg til hverandre juridisk få gjøre det uansett hvilken legning de har, og at barna i disse forholdene får de samme rettighetene som barn av heterofile foreldre. Er ikke det flott da – at mennesker inngår forpliktende forhold til hverandre. når de likevel lever sammen som homofile, og at alle barn kan omsluttes av dette regelverke?.

    Jeg kan i dag, som single, søke om å få adoptere et barn. Men da må jeg krysse av i en boks på et skjema, som sier at jeg er heterofil. Er jeg homofil, så faller muligheten bort og anses som uegnet som mor. Dette er fakta Martin. Min seksuelle legning bestemmer i dag om jeg skal kunne få adoptere. Regelverket er diskriminerende så det synger, og det regelverket sier at det er bedre for et barn at mor/far er enslig heterofil forsørger (all den tid vi kan få adoptere) enn at noen bor sammen med noen de elsker, som homofile. Du må jo selv se hvor idiotisk dette er.
    Det er direkte stigmatiserende å si at det er synd på barn som må vokse opp i homofile familier. Barn som får omsorg, som blir fulgt opp og som blir elsket er heldige, og jeg tror at disse barna vil få et perspektiv og utvikle en toleranse som mange fler barn skulle tatt del i.

  11. [...] Jeg er ikke enig med Nina Karin Monsen. Jeg synes hun trekker konklusjoner hun ikke har forutsetninger for å si noe bastant om, men likevel så tar hun opp, mener noe og får andre til å mene noe om kontroversielle tema i offentligheten – det har STOR sans for. Jeg stiller meg helt bak Francis Sejerstedts begrunnelse for å tildele henne prisen. Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst om brennbare temaer [...]

  12. Jeg mener man må skille mellom å leve sammen med en av sine egne foreldre og dens kjæreste av samme kjønn(ste-adopsjon), og det å adoptere andres barn. veldig mange land vil jo ikke sende barn til land som har homofile som adoptivforeldre. Så hele greia er et “ikke-problem”.

    Selvsagt tar man ikke fra noen ens biologiske barn selv om kjæreseten er si eller så. Dette barnet har jo da en identitet som barnet til den ene, og kjæresten er “ste”, som veldig mange har det.

    Det er noe helt annet å skulle værre mamma og mamma, eller pappa og pappa for andres barn, -det vil ikke giverlandene være med på.

    Hva folk gjør under dyna viser vi da vel ikke for barna våre om vi er heterofile heller? Så det argumentet faller jo på sin egen urimelighet.

    Jeg trodde man kunne adoptere også som singel homofil?

    1. Noen giverland er restriktive på dette, men ikke alle. At noen giverland er restriktive betyr ikke at vi trenger å ha en tilsvarende politikk på dette – jeg forstår ikke helt argumentet.

      Hvis jeg husker rett så får du ikke spørsmål om seksuell legning når du søker som single.

  13. Du som skrev det:

    #Jeg kan i dag, som single, søke om å få adoptere et barn. Men da må jeg krysse av i en boks på et skjema, som sier at jeg er heterofil. Er jeg homofil, så faller muligheten bort og anses som uegnet som mor.#

    skrev du…og jeg trodde på deg :)

    1. Jeg leste over kommentaren nå 2 år etter jeg skrev den, og alt er riktig helt frem til det avsnittet. Jeg forstår ikke helt hva jeg har ment for å være ærlig, fordi såvidt meg bekjent så er det på følgende vis (og det visste jeg da også meget godt da også).
      Du kan som single søke om å få adoptere, uansett legning, da man ikke spør om du er homofil eller heterofil. Inngår du partnerskap (homofil) faller muligheten bort da du må oppgi legning – man ble da altså ikke ansett å være gode nok omsorgspersoner for barna.

      (beklager at du ble stående i moderasjonskø, systemet tolket deg som ny her inne ettersom du justerte brukernavnet ditt litt. Kommentarene skal normalt gå igjennom automatisk etter første gang)