Ja vi elsker … litt av hvert

Jeg våknet opp til ja vi elsker i dag klokka 09.00, og tenkte at dette er for jævlig. Dette går bare ikke. Det er altfor tidlig. I går kveld var jeg tvunget til å ligge våken minst en time til ja vi elsker, og i natt ble jeg vekket opp av ja vi elsker. To ganger. Og jeg var ikke involvert engang.

Om noen i det hele tatt fikk kjenne en gnist av kompetanseheving og valgfrihet i natt er ikke godt å si. Jeg registrerte bare at arbeiderne sto sammen i kravet om mer øl og dommen rundt helvetes taxier var hardt – i dag hadde stemmene blitt betraktelig eldre, og spørsmål om det var mulig å få litt mer kaffe med melk var ikke like instendige. Jeg kunne heller ikke oppfatte noen oppfordringer til økt produktivitet mellom linjene, men hva vet vel jeg, jeg tilhører ikke akkurat dette gode selskap – jeg er mest opptatt av at hvis vi skal fordele så må vi ha noe å fordele. Noe annet blir jo bare luftslott og ønskedrømmer.

- Dette er verre enn 17-mai, sier Jenny

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men man får hvertfall ganske vondt i ørene.

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

5 Responses to “Ja vi elsker … litt av hvert”

  1. Tydeligvis en dag som engasjerer. På godt og vondt.

  2. Saken engasjerer, men jeg personlig tror dagen har utspilt sin rolle dessverre.

  3. Jeg var heller ikke en av dem som sang “Ja vi elsker”. For meg har dette bare vært nok en fridag, fri fra forelesning.

  4. 17 mai er i det minste en dag som samler hele folket. hurra. :-)

  5. Dagen markerer en seier.
    Og noen vet hva vi vant.

    Noen andre skjønner lite.