Det er lenge siden jeg sluttet å elske han

12.jpg

Det er lenge siden jeg sluttet å elske han. Jeg tror aldri jeg noensinne har gjort det.

Jeg kan ikke forklare det, og det er heller ikke mulig å si hva som fikk meg dit hvor jeg ble sittende. Jeg kan nesten ikke huske det. Bekreftelse kanskje – og følelsen av å være begjært kanskje. Han gav seg ikke, skjønner du – jeg tror det var det. Det er trist, men sant, fortalte hun før hun satte seg i bilen for å kjøre hjem.

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

14 Responses to “Det er lenge siden jeg sluttet å elske han”

  1. Hmmm.
    Og så var det et kjempeflott bilde. Et veldig vakkert bilde, som passet med stemningen i det du skrev. Du er dyktig.

  2. Sterk stemning. Og tanker man selv kan ta med seg videre og fundere over. Sånt liker jeg.

  3. Kjempesterkt!! Absolutt tanker man burde ta med seg videre…

  4. Nydelig bilde!

    Og en lang historie komprimert ned i få ord. Flott skrevet – men litt trist… Den rørte noe i meg en solfylt morgen fylt av vårlig optimisme.

  5. Takk for kommentarer alle sammen, men jeg kan ikke ta kreditt for bildet dessverre. Jeg fant det for mange måneder siden og skulle gjerne kreditert fotografen, men nå kan jeg ikke finne det igjen. Det bildet trenger ingen tekst egentlig, det er det som er så fantastisk med det … men da jeg så det så måtte teksten inn likevel.

    Ja, stemningen er litt trist EarlGrey. Jeg syns den er kjempetrist faktisk.

  6. Bildet er flott, men det ble mer effektfullt med din tekst til. Jeg tror at bildet kunne oppfattes annerledes med en annen tekst, så jeg synes det er nettopp kombinasjonen som er spennende.

  7. Vakkert bilde og vakre ord. Du er flink.

  8. Noen ganger lager kanskje historiene seg selv – uten at vi helt har kontroll underveis. Vi bare flyter med, på et vis.

    Jeg håper hun finner mot og styrke til å skape sin egen historie etter hvert.

  9. ET GJERDE!
    Er det ikke dette grå og triste gjerde vi alltid prøver og holder oss innafor .Vårt store ego holder oss fra å leve det livet som er naturlig for oss,Vi må bare ikke krysse de oppsatte gjerdene..
    Men husk at hver og en av oss er enestående,og vi skal gjøre det som er rett for oss og for deg…
    Men hvem vi en møter på vår vei ,er det alltid noe de kan lære oss.
    KJære deg du er flink å sette fingeren på ting Det er nok mange som er glad for det du skriver,for du er så flink… Fortsett å skrive.
    Elsker deg i all evighet..

  10. R.Eda

    Det fine med dette gjerdet er at det ikke er av den solide sorten – det kan røskes ned – evt. hoppes over :)

    Jeg vet ikke helt om jeg er enig med deg når du bruker ordet ego og sier at det hindrer oss, men jeg tror jeg skjønner hvor du vil. Eller … jeg er ikke sikker. Kan du forklare det?

    Jeg tenker vel heller at hvis vi hadde vært mer opptatt av vårt ego så hadde vi nok i større grad klart å gjøre det som er riktig for oss. For det er nesten alltid sånn at et sted inni oss så VET vi hva som er riktig – det er bare ikke så lett å finne mot til å gå den veien hvis ting først har blitt helt galt. Og hvertfall ikke når det er tåke. Og hvis man ikke finner mot til å gå den veien, så blir bildet desto sterkere, for den sier noe om fremtiden.

    Takk for en god og varm kommentar.

  11. Med EGO,mener jeg den karen som sitter å sier : Det må du ikke gjør,tenk hva andre tenker! Det er det jeg mener,har vi fulgt intuisjonen vår så hadde vi vært mye friere og glad.For du vet alle svarene har vi inne i oss-
    Intuisjonen forteller oss hvor vi skal gå selv i tåke.

  12. R.Eda
    Det var det jeg trodde du mente, og det er jo mye sannhet i det du sier.
    Takk for svar.

  13. Jeg synes nå heller det gjerdet ser ut som en slags symbolsk beskyttelse mot all åpenheten utenfor. Det blir som en tynn ullgenser når det blåser orkan. Eller noe sånt. Det står godt til teksten.

  14. tonie
    Godt observert.