Sissel Vedal - trivialiteter i hverdagen

Da jeg gikk på ungdomskolen og senere videregående så var jeg fast bestemt på at jeg skulle utdanne meg til noe som innebar at jeg fikk skrive. Hva visste jeg ikke helt, men jeg trivdes med å skrive, og det gjorde jeg nesten hele tiden jeg ikke var ute blant venner eller opptatt på annet hold. Jeg skrev dikt, dagbok, sangtekster, brev - og når det kom til skolearbeid så elsket jeg norsk og samfunnsfag. Kanskje jeg kunne bli journalist - kanskje til og med forfatter.

Den drømmen knuste lærerinnen i løpet av et kort øyeblikk. Hun sa at det kunne jeg glemme. Jeg hadde ikke det som skulle til.

Kanskje sa hun ikke det så direkte og ufølsomt som jeg husker det, men det var det jeg hørte, og det var det som kom til å sitte igjen opp gjennom alle årene helt frem til voksen alder til tross for at jeg faktisk skrev ganske ok. Ikke teknisk godt, men jeg hadde evnen til å skrive med hele meg, og jeg hadde ikke minst skriveglede.

Jeg vil ikke påstå at skrivegleden ble borte med de årene, men ambisjonene ble lagt på hylla. Jeg aksepterte at jeg aldri kunne bli forfatter eller journalist. Jeg aksepterte at jeg var middelmådig når det kom til det å skrive, men jeg fortsatte å skrive for meg selv.

I dag er ting helt annerledes, men det er takket være nettforum, diskusjonsforum, blogg - internett generelt. Jeg har ikke hentet tilbake ambisjonene, men de siste 13 årene uttrykt meg så mye på nett at jeg bryr meg lite og ingenting om hva folk mener og synes om min rettskrivning, om min flyt, om språket mitt er vakkert eller ei - jeg har kommet dit hen at jeg vet at mitt skriftspråk kan bære mine tanker, følelser og meninger frem til en mottaker. Ikke alltid, men det skjer fra tid til annen, og det er alt jeg trenger å vite.

Å skrive bra handler om trening, trening og atter trening, og jeg skulle ønske at noen fortalte meg at det også handler om mot. Mot til å komme i kontakt med følelsene man har i seg og den lidenskapelige nerven som får budskapet til å dirre - dette handler om å gi av seg selv. Ingen klarer det hele tiden, selv ikke de beste, men hvis noen stopper opp og leser det du har skrevet, så kan det bety at du har lykkes.

Dette vil jeg fortelle ungdommene. Dette skulle jeg ønske noen fortalte meg.

Tilfeldig plukkede poster

• På tide å kjøpe julegaver?
• Suzi og meg
• Engangshendelse fra Mueller? Tror ikke det …