Den falske blogg-skribenten
Du er jo så fin. Og så nær og varm. Kjærlig. Seksuell. Jeg tror nok også at dine fordeler handler mye om at du treffer mange i deres sårbarhet, utilstrekkelighet og ikke minst sorg … Du formidler noe vi mennesker kan kjenne igjen, og det er fint. Derfor skulle jeg ønske at jeg ikke visste mer om deg. Du skulle ikke fortalt …
Det jeg skulle ønske var at du med tiden fant så mye styrke at du fortalte dine lesere om gangene du har slått henne du så varmt har skrevet om og elsket over hele blogglandet, i sinne - opp til flere ganger.
Jeg skulle også ønsket at du fortalte litt om hvordan du, mellom følelsesladede beskrivelser om nærhet og sensualitet, trakasserte henne verbalt og skriftlig og fikk henne til å føle seg liten og ubetydelig. Om hvordan du bøyde, tøyde og strakk henne ut over hva hun ønsket og hadde energi til - om hvordan du bekreftet hennes utilstrekkelighet og hennes gale valg ispedd “kjærligheterklæringer” fra en annen virkelighet som var din sannhet.
Jeg skulle ønske at du sa noe om det da du stillet deg uforstående til bruddet, og ikke minst forklarte den virkelige sammenhengen mellom din sorg og det misbruket du opplevde at DU ble utsatt for - fordi hun tok avstand. Fordi hun trengte å skjerme seg selv og barna fra deg.
Hvorfor forteller du ikke om hvordan du bruker barna for posisjonere deg og øke egen fortreffelig hos deg selv, hos barna, de rundt dere og ikke minst hos de som leser det, og derav etablerer, gjennom dine formidlingsevne samler støtte på hvordan ting bør være.
Hva med å si noe om å ønske frihet, men praktisere kontroll?
Hvorfor forteller du ikke om de gangene du har bygd henne opp for så å rive henne ned - som et eget sykt egoistisk forskningsprosjekt hvor du glatt overså hennes angst som hun hadde lagt på bordet for deg. Hvorfor dette behovet for å bruke det - true noen inntil deg? Hvorfor ikke si noe om det inn i mellom beskrivelsene om møtet mellom mennesker, som har blitt din nisje?
Hvorfor forteller du ikke bloggerne om det? Fordi de vil lese deg annerledes? Fordi du må akseptere at du ikke er hva du gir inntrykk av? Fordi du da ikke får den tilbakemeldingen du trenger og ønsker?
Ah, dette blogglandet.
Tilfeldig plukkede poster
Gjelder ikke det alle oss i bloggland, Sissel? Jeg mener, - ingen vet hvordan jeg egentlig er bare ved å lese bloggen min, - eller hvordan du er. Vi som skriver allroundblogger kan jo regissere oss selv akkurat som vi vil. Nesten ingen av dem som leser oss vet mer om oss enn det de får lese på bloggen. Det er bare de ytterst få som virkelig kjenner oss som vet om vi er falske og som kan gremme seg over det.
Men det gjør det jo ikke noe lettere, - selvfølgelig ikke.