Scientologi-kirken og beskyldningene mot dem

Det har i forbindelse med Kaja Bordevich Ballos tragiske død oppstått en heftig debatt rundt scientologikirken (sekten) og de personlighetstestene som de utfører på mennesker som takker ja til dette. Jeg ønsker å si litt om denne saken, men aller først vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse til Kaja B Ballos pårørende og de som har kjent henne.

Kaja ble bare 20 år. Hun ble funnet død kort tid etter at hun hadde besøkt Scientologi-kirken i Nice, Frankrike og tatt deres omstridte personlighetstest.

- Jeg tror Kaja ville vært i live i dag hvis hun ikke hadde gått til scientologene, mener Henrik Møinichen (19), en nær venn og studiekompis av Kaja. Han så henne for siste gang om morgenen den samme dagen hun tok sitt eget liv, forteller han til Dagbladet.

Flere uttaler seg kritiske til Scientologi-kirken, dens filosofi samt testene som brukes for å rekruttere nye medlemmer, blant annet arbeid- og organisasjonspsykologi Rudi Myrvang som hevder at testene er kyniske og useriøse. Jeg syns det er helt på sin plass å være kritiske i forhold til denne sekten, hva de står for, hvordan de praktiserer sin tro og hvordan de følger opp sine medlemmer, men det er likevel noe som skurrer. Jeg kan skjønne vinklingen, fordi det er ikke etisk ok at media omtaler avdøde menneskers liv og helse. Det er ikke ok å spekulere i hvorfor Kaja B. Ballo tok sitt liv. Det er ikke ok å grave i hennes fortid.

Men jeg syns heller ikke at det er ok å gi Scientologi-kirken skylden for unge Ballos død. Jeg syns faktisk det er ganske så usmakelig. Like usmakelig som om vi skulle gitt en tidligere kjæreste av Kaja som (hypotetisk) gjorde det slutt med henne, skylden for det samme.

Det er mye som rører seg i hodet på et ungt menneske. Det vet jeg fordi jeg selv har vært ung. Jeg har også selv ungdommer i hus. Det er mye man som ung ikke deler, og det handler ikke nødvendigvis ikke om at man ikke vil, men kanskje at man ikke kan? Kanskje man ikke er rede? Kanskje vil man ikke at andre skal bekymre seg. Kanskje vil man ikke såre. Men hvis man har det vanskelig og hvis man har syslet med selvmordstanker, så er det mange hendelser som kan ramme hardt.

Jeg kan ikke si, og jeg vil heller ikke antyde noen årsaker til Kaja B. Ballos død, men det jeg vil si er at det er for enkelt å si at ungdommer har lagt problemene bak seg bare fordi de smiler og virker til å ha det bra. Det finnes ingen som kan konkludere slik på vegne av et annet menneske. Selvmord er ofte helt uforståelig for de nærmeste.

Vi har alle våre sorger å dra på og noen ting blir vi aldri ferdige med uansett hvor mye vi forsøker å overbevise oss selv og andre om det motsatte. Å smile betyr ikke det samme som at man er glad. Å få gode karakterer betyr ikke det samme som at man er veltilpass og lykkelig. Men at kjæresten gjør det slutt med en betyr ikke at det er den bakenforliggende årsaken til at man ønsker å ta sitt liv – ei heller at en venninne er rasende på en og sender en vemmelig sms. Eller en test man tar en ettermiddag. Uansett hvordan den er utformet. Det blir for enkelt.

Går man til det skrittet å ta selvmord så vil det alltid være bakenforliggende årsaker som er av langt mer alvorlig og omfattende karakter. Men det trenger ikke vi å spekulere i annet enn at vi skal holde oss for god til å gi Scientologi-kirken skylden basert på det vi vet i dag. De kan ha vært den utløsende faktoren, men det betyr likevel ikke at de har skylden.

Tilfeldig plukkede poster

    Ingenting

6 Responses to “Scientologi-kirken og beskyldningene mot dem”

  1. Mange bra refleksjoner i innlegget ditt. Men kritikken mot Scientologene i denne tragiske saken, går vel mest på at ukjente, søkende mennesker kommer rett inn fra gaten, og tilbys en personlighetstest som skal gi “den eneste sannheten” om deg, av inkompetente utøvere, som ikke aner noe om testpersonens forhistorie, fysiske- eller psykiske helse, hvorpå negative, knusende resultater kan få uopprettelige konsekvenser, fordi de fremstår som den eneste irreversible sannheten om deg.

    Både private- og statlige bedrifter benytter i dag personlighetstesting i jobbintervjuer. Ikke bare for å finne ut hvorvidt du passer best til å utføre jobben, men også for å få innsikt i hvordan du vil opptre i en fremtidig arbeidskonflikt. Testene gir innsikt i hvordan du opptrer i stress-situasjoner, hvordan du kommuniserer, selvbildet ditt, om du opptrer uavhengig, er krevende eller ikke. En jeg kjenner mistet et stort oppdrag hos statlige NSB, nettopp fordi personalsjef og andre ansatte ved hjelp av profilanalysen fikk innsikt i hvordan personen ville forholde seg ved tap av oppdrag og store verdier. Personlighetstesten/profilanalysen avslører om deg, og gir arbeidsgiver mulighet til å misbruke/utnytte innsikten i en eventuell fremtidig arbeidskonflikt med deg. Si nei takk til enhver form for personlighetstest eller profilanalyse, uansett hvor fristende det kan virke å få innsikt i hvilke arbeidsoppgaver du passer best til!

  2. Jeg kjenner ikke til hvordan scientologikirken fungerer eller andre ting omkring denne saken annet enn det som er omtalt i media. Jeg er enig med Sissel at personer som tar sitt eget liv aldri gjør det etter en enkelt hendelse, som man hevder med denne testen tatt hos scientologene. Det må ligge alvorlige ting under.

    Nå hørte jeg at det ble sagt, nærmest i forbifarten, at Ballo hadde kontakt med psykiatrien og brukte/hadde brukt antidepressiva. Er dette bekreftet? I så fall kan man gjerne, når man først driver med spekulasjoner, også sette antidepressiva i søkelyset. Det er en kjent sak at bruk av disse stoffene kan føre til selvmordstanker -og handlinger.

  3. Det er svært bra det kommer frem kritikk mot scientologi. Jeg har fulgt litt med på Heldal-Lunds “Operasjon Clambake” siden starten. Det er utrolig at dette fortsetter å utbre seg. Dessverre tror jeg at å beskylde Scientologikirken urettmessig for et selvmord kan før til en bølge av både sympati og nysgjerrighet run den bevegelsen, og samt tilsløre hva et selvmord er.

    Påstander som innledes med “ville vært i live hvis…” antyder årsak eller utløsende faktor. Kaja blir da offer og scientologikirken overgriper, etter å ha gjennomført en tvilsom personlighetstest og fått et nedslående resultat.

    Selvmord kan også sees på som frivillig død. Å bestemme seg for å leve eller ikke leve er den ytterst av alle beslutninger. Vi vet ikke hvem som stadig tar beslutningen. Vi vet bare om dem som kom til den ene av konklusjonene. Uansett ytre påvirkning, selv i graverende mobbesaker, er det en beslutning. Å antyde en bestemt ytre årsak eller for den skas skyld psykisk sykdom er en form for nedverdigelse av den døde personen, som viljeløs, styrt av impulser, villfarelser eller underlagt viljeløse indre prosesser.

    Det er en venn av Kaja som har uttrykt seg. Han er selv 19. Det er forståelig at han ikke forstår, at han vil velge å se på ytre årsaker. Han har likevel neppe rett. Mulig bryter Dagbladet her en vær varsom-regel.

    Kaja levde ikke i noe helvete. Hun var student og “hadde det bra”, ytre sett. Men på et tidspunkt tok hun et valg. At en sånn personlighetstest var dråpen som fikk henne til å havne over på standpunktet om ikke å ville leve er godt mulig. Det forteller mer om Kaja enn om testen. Det er mest trolig at Kaja har tenkt svært lenge på det spørsmålet, leve eller ikke. “Begrunnelsen” for å leve eller ikke å leve er mer trolig et helt livs erfaringer og månedslange eller årelange overveielser langs kanten.

    Vi har laget oss en form, som ved å presse hendelser av en viss sort inn i den formen skal gi forklaringen. Formen heter offer kontra overgriper og har to roller.

    Selvmord eller frivillig død kan forebygges. Det er ved å bry seg, lytte, respektere og søke forstå, ikke bare den man måtte tro er “selvmordskandidat”, men alle som kommer i ens vei og som man kan nå. Det er uansett bare noen få. Eller profesjonell hjelp.

    Avisene har nå startet et ras av spekulasjoner ved å antyde en enkeltårsak. Det er temmelig uverdig.

    Hvorfor er det så vanskelig å akseptere og respektere at noen har valgt ikke å leve?

  4. Nemlig.

    Og jeg synes avisene skal skamme seg. Jeg mener åpenhet rundt selvmord er fint, fordi det er bra å snakke om ting, sånn generelt, men jeg ser overhodet ingen grunn til å pressedekke en ung jentes selvmord to uker after the fact. Hun var ingen offentlig figur og vi har ingen offentlig interesse av å lese om det, det er bare spekulativ grafsing. At de som var glade i henne uttaler seg er én ting — som du nevner er kameraten hennes veldig ung og dette er jo en svært fersk sorg samt åpenbart et gedigent sjokk. En slik sorg må forventes å farge de involvertes tankeprosesser og reaksjoner på det meste.
    Dessuten har dekning av selvmord en påvist smitteeffekt, og jeg synes det er til de grader tvilsomt at de går videre inn på dødsårsak.

    Unge, døde jenter skal ikke brukes på denne måten. Jeg synes det er så trist.

  5. Knut
    Hvorfor er det så vanskelig å akseptere og respektere at noen har valgt ikke å leve?

    Det som er vanskelig med denne saken er fordi man (jeg) jo helst ikke vil skrive så mye om de pårørende av hensyn til dem i en ytterst vanskelig tid. Men jeg må jo si at det er ikke bare avisene som har antydet og spekulert i enkeltårsak, det har også pårørende gjort.

    Likevel så kan man forstå pårørende – også at det er vanskelig å respektere at ens kjære har valgt å ikke leve. Det er smertefullt.

    Men avisene skulle ikke tatt det videre, og vinklet det på denne måten. Jeg syns det er spekulativt og mener det er å bruke mennesker i en forferdelig vanskelig situasjon.

    Anja
    Jeg er ganske så enig med deg i hvordan du tenker.

  6. Artikkelen var visst krevet i forståelse med de pårørende. Så da får de tåle at man stiller seg undrende til påstandene. Mulig er det avveid mot muligheten til å få satt søkelys på scientologi. Det har kommet mye bra avsløringer og diskusjoner ut av det. Spørsmålet om “dødsårsaken” ser nå heldigvis ut til å ha kommet i skyggen.

    Men dessverre ser det ut til at noen nærmest ønsker å forby “personlighetstester” på folk som stikker innom for å få ta en sånn. Det virker overilt. Men på samme måte som man må ha legeattest for å drive idrettskonkurranse bør man kanskje kunne stilles til ansvar for psykiske skader om man ikke har sikret seg ved å ha fagfolk til å vurdere tilstanden først. Jeg vet ikke. Man kan uansett ikke forby alt som kanskje kan skade noen, spesielt ikke i form av en slags ytringer etter en “test”. Å få beskjed om at man vil “brenne i helvete” av en religiøs sekt vil vel da også rammes.