At jenter utsetter gutter for overgrep er vel kjent, men ikke så mye snakket om. Det samfunnet fokuserer på er jentenes krav om å bli respektert når de setter ned foten i forhold til sex og sier NEI. En hver ung gutt som bærer med seg et visst ansvar tar det signalet på alvor. Når hun har sagt nei, så betyr det nei.

Men hva med jentenes ansvar? Eller jentenes medfølelse? Moral? Jeg har en følelse av at den problemstillingen er ikke-eksisterende i det offentlige rom.

At en jente kler seg utfordrende, flørter for deretter legge seg på sofaen, utslitt etter en lang fest og for mye å drikke rettferdiggjør ikke overgrep. At en gutt tidligere på kvelden mente at hun hadde hatt lyst på han, alle signaler tilsa det, rettferdiggjør ikke at han legger seg oppå en sovende jente og voldtar henne. Jeg tror ikke så mange er uenig i det.

Men akkurat som det finnes korttenkte, utspekulerte gutter uten empati, så finnes det også jenter av denne sorten. Den kalkulerende varianten som meget godt vet hva de gjør når de setter seg på fanget og hvisker utfordrende ting inn i ørene. De som sender mail, sms eller post på ulike nettsteder med en inngående beskrivelse av dem selv, hva de behersker, hva de liker og ønsker – pågående, inviterende og oppfordrende. De som sender ut bilder av seg selv i utfordrende positurer, langt fra den naive forelskede skolejenten vi kjenner. Som legger til rette for møter etter å ha skrudd opp forventningene og gjennomfører disse med alle de utfall dette får, for så etterpå å fremstille seg som offer. Jenter fremstilles ofte som godtroende, vennligsinnede og kanskje litt naive, men hvor har vi fått det fra at dette er regelen?

Jeg skal forsvare alle jenters rett til å kunne bevege seg fritt rundt i samfunnet som de ønsker uten å bli utsatt for overgrep. Jeg skal forsvare alle jenters rett til å kle seg som de vil og sminke seg som de vil, uten at det dermed betyr at de er tilgjengelige for gud og en hver mann. Men jeg forsvarer ikke jenters rett til å leke med andre menneskers hoder. Til å kjøre strikken så langt de bare klarer med viten og vilje, for så å skylde på andre når strikken ryker.

De som ikke tror at jenter gjør sånt, må våkne opp. Jenter kan, akkurat som guttekjønnet, være så kalkulerende. En del av dem kan også spille ut offerrollen svært godt når det er nødvendig, som for eksempel når de er på vei mot et mål.

Jentene skal lærer seg å si nei, men de må også få en innføring i hva overgrep generelt sett er og ikke bare når jenter utsettes for dette. De skal vite at det stilles forventninger til oss alle i vår moral og hvordan vi behandler andre mennesker, unge som gamle, menn som kvinner, gutter som jenter. De må gjøres obs på at vi vet at jenter ikke bare er ofre, de kan også være overgripere. Og at det er like ille.