Om å regulere andre med frykt og trusler
May 13th, 2008 | By Sissel | Category: Politikk og samfunn, Utvalgte artiklerEn journalist og hans familie har blitt utsatt for trusler etter å ha skrevet en kritisk artikkel om en gruppe fotballpøbler. Først fikk han trusler på mail, deretter troppet maskerte menn opp utenfor hjemmet mens kone og barn var tilstede, og han selv bortreist.
Da jeg fikk telefon fra kona, stormet jeg over Torgallmenningen og kastet meg i en drosje. Hele veien hjem kjeftet jeg på sjåføren fordi han ikke kjørte fort nok. Da jeg kom hjem, var gjengen borte og hadde malt trusler på huset vårt, forteller journalisten.
På husveggen hans sto det: «Vi vet hvor du bor.»
forteller han til bt.no og journalisten.no
Å få trusler og hatutsagn pr. mail eller i et kommentarfelt kan være skremmende nok, men når folk begynner å oppsøke andre og/eller møter opp ved ens jobb eller nær hjemmet for å forfølge truslene, så har man altså kommet langt over grensen for hva man både skal og bør akseptere.
Jeg tror ikke journalister har det verken bedre eller verre enn mange bloggere som blogger under fullt navn. Jo større leserskare man har, jo mer øker sjansen for å få neandertalerelementer “etter seg”, som synes å nyte å forsøke å kontrollere andre mennesker med trusler.
– Det har vært ubehagelig, forteller journalisten men sier også at han kommer ikke til å endre sin journalistikk.
Det er flott, for det ville virkelig vært ille om trusler og trusler om vold skal regulere vår informasjonsflyt og vår ytringsfrihet. Vi som skriver og henvender oss ut i det offentlige rom vet noe om hva som rører seg ute i samfunnet. Vi vet noe om primitive reaksjonsmønstre og mennesker som ikke makter å forholde seg rasjonelt til problemstillinger, men tyr til fysiske og verbale angrep, men ekstra ille blir det når det går ut over uskyldige mennesker.
Dagbladet har i de siste dagene fortalt om kvinner som har blitt antastet av en guttegjeng bestående av mindreårige i Sofienbergparken i Oslo, hvilket forteller meg at det finnes mange, også blant den yngre garde, som mener at det er ok å regulere andre mennesker med frykt. Og det verste er at de synes å nyte det. Kvinnene som ble overfalt anmeldte saken og sier:
- Det kan virke uskyldig nå, men hva gjør disse guttene når de blir eldre?
Vi vet hva som skjer med mange av dem. Noen kommer til å bli straffet, mens andre vil operere i det skjulte. Vi ser dem på nett, vi har kanskje hatt dem som sjef eller kollega eller vi møter dem tilfeldig. De uten empati. De som mener de har rett til å bruke trusler for å få deg til å gjøre som de vil, men som holder lav profil.
Aldri i verden. Vi må aldri tillate at slike metoder blir tatt i bruk uansett hvor uenig vi er i budskap som fremsettes. Vi skal alle fortsette å ytre vår mening i trygg forvisning om at vi ikke skal trenge å få en drapstrussel med på kjøpet.
Vi skal ikke bare huske dette når vi leser og skriver, men også når vi vurderer hvorvidt vi skal gå ut om kvelden. Istedenfor å la redselen lamme oss skal vi strømme ut i gatene, kvinner som menn, også når nattemørket legger seg over byen, og vi skal støtte hverandre, oppmuntre hverandre mens vi roper: DU SKREMMER MEG ALDRI BORT! ALDRI!
***
(Jeg retter opp en feil. Det er ikke Martin Huseby Jensen og hans familie som har blitt utsatt for trusler. Jensen er journalist i journalisten.no og den som har omtalt saken der. Journalisten det angår, og som Jensen har skrevet om, har blitt skjermet og anonymisert av hensyn til barna. Jeg beklager feilen. )
God blogg du har.
Tar opp interessante temaer.
Synd at umodne småpøbler skal få lov å herje sånn i Bergen.
Får bare håpe de tar dem og sperrer de inne
Jeg kan kun sige: Amen, amen, amen!
Vi skal nemlig ikke lade os styre af frygt. Det er, og har altid været, den eneste løsning der IKKE duer.
Og så skal vi lære vores børn, at EMpati og SYMpati er to forskellige størrelser, og at man får et bedre liv af at udfolde det første og se stort på det sidste ….
Godt og klokt skrevet som vanlig, Sissel.
Jeg må nok innrømme, etter å ha fått en del kommentarer på et litt klønete formulert innlegg (note to self: Ikke poste blogginnlegg som er skrevet i sinne før du har fått sjekket at du får frem poenget ditt godt nok) der jeg reagerte på lynsjestemningen mot 11-åringer, lurer på hva journalister og andre som tåler langt verre ting er lagd av. Jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde klart å ikke la meg påvirke av noe sånt som du beskriver at denne journalisten ble utsatt for. Jeg ble jo ganske satt ut av at noen kunne bli så rasende at de mente at bl.a. gjengvoldtekt var passende straff for meg. For et blogginnlegg.
Hvordan jeg ville ha reagert på slike ting som denne journalisten ble utsatt for tør jeg nesten ikke å tenke på engang.
Det gjør at jeg blir sittende igjen med en ny respekt for de journalistene som faktisk tør. Som forholder seg til også slike ting regelmessig uten å la seg true til taushet. De kan ikke være mye pinglete av seg.
I spesielt Dagblad-saken synes jeg forøvrig at det er veldig dumt at hun som ble intervjuet ikke ble sitert på flere av de tingene hun (i følge hennes kommentarer i min blogg) hadde sagt. For hun hadde faktisk veldig mange gode poeng.
Flott skrevet! Veldig interessant tema du tar opp. Jeg lurer på hvorfor vi har begynt å la oss true igjen? For noen år siden var vi blitt modigere; vi var villige til å risikere noe, men i dagens samfunn går det ikke an. Selv om alt er blitt mer ordentlig og demokratisk, er vi blitt mer og mer redde for hvem som kan misbruke, utnytte og skade oss pga det vi mener og uttrykker - både enkeltmennesker og myndigheter. I Norge er det nok heller det første, men i nesten alle andre land er man redd for hva ens eget land kommer til å gjøre med en. Når skal vi si at nok er nok, vi vil ikke føle oss redde, som du sier? Når går vi ut i gatene, og når blir det tatt på alvor?
Håkon
Takk. Kom gjerne igjen.
Dana
Det er veldig godt sagt, Dana.
Lin
Nei, man skal ikke la seg rive med av lynsjestemning, jeg har skrevet en del om det hver gang Staff har kommet på banen, og det har jo vært en del den siste tiden :)
Noe sjikane må man regne med og det spørs vel hvor lurt det er å henge seg opp i “alt” - det tar hvertfall mye tid og energi, men når folk tropper opp på døren hjemme hvor ens familie lever så får det være stopp. Det denne journalisten og hans familie ble utsatt for er noe vi MÅ reagere på.
Men det betyr ikke at vi skal utradere sinne, aggresjon, frustrasjon og andre verbale reaksjonsmåter - det er naturlig og bør få komme frem i noen form. Men det er altså noen grenser - man må reagere når noen søker å begrense andre uskyldige menneskers frihet.
Nuztorad, hei
Frykt er vel et av verdens mest effektive metoder. Stormaktene bruker det mot andre land, men også mot sine egne for å legitimere hva de måtte ha av planer.
http://www.vedal.net/blogg/2007/03/28/fryktens-nasjon/
Ulike organisasjoner bruker det - ja, også miljøvernorganisasjonene, de fylles oss med frykt for hva som kan skje hvis vi ikke agerer på en bestemt måte. Vår regjering gjør det. Kommunene gjør det. Vi gjør det mot våre nærmeste - ja til og med barna våre forsøker seg med frykt når de ønsker å få sin vilje igjennom “jeg kommer til å rømme hvis … “.
Fryktens motpol er trygghet. Vi trenger å se at frykt blir brukt mot oss, og vi må ha mot til å sette ned foten, og nekte å la oss skremme. For det kan noen av oss bli omtalt som dumme - som for eksempel de av oss som insisterer på å gå alene hjem om natten.
Sissel: Ja. Man må reagere. Og man må ikke la det at journalister tilsynelatende er så tykkhudet bli en sovepute heller.
Og Staff-postene dine er gode. Det er så godt å lese en fornuftig “stemme” midt i all støyen.
Jeg har selv en Staff-post på vent, men venter litt med den. Det er måte på hvor mye kjeft jeg skal utsette meg selv for på en gang. ;)
Lin
Vi må alle verne om ytringsfriheten, også når den er vond. Også når man får tilbakemeldinger man syns er ufine. For meg er det hele essensen - ytringsfriheten har ingen virkelig verdi om den ikke av og til gjør litt vondt både for den ene og den andre.
Men selv ytringsfriheten har sine grenser. Når den brukes for å begrense andre menneskers frihet så må den reageres mot. Det er ikke greit at noen mennesker tilraner seg frihet på bekostning av andres frihet - ved å holde andre nede som ved bruk av trusler og frykt for eksempel.
Så jeg syns ikke du skal bry deg om kjeft - bare skriv. Du gjør det bra.
Tusen takk!
Ja, det meste er jo i grunnen ferdigskrevet. Den bare ligger der og så tenker jeg at “nei, jeg venter”. For jeg regner med at det blir flere anledninger sånn sett.
Og du har rett i at ytringsfrihet er en verdi man må verne også når den er ubehagelig.
Jeg tenkte forresten at jeg skulle tipse deg om at du får skryt for bloggen din her.
Hm. Det ble visst feil.
Her, da:
http://www.fullthus.com/blogg/2008/05/stramannsargumentasjon-og-kudos/#comment-3366