Hvorfor får vi ikke skolebøker, Jens?
May 11th, 2008 | By Sissel | Category: Politikk og samfunn, Utvalgte artiklerHåkon Sjaug Hesla (15) er en flott ung mann som ikke tar til takke med tingenes tilstand på skolen sin. Hvis vi skal tro Nettavisen, så har han tatt mot til seg og skrevet til statsministeren med spørsmål om hvorfor ikke skolen hans får nye skolebøker, og han har sågar klart å kommet i avisen. Bra Håkon! Vi trenger engasjerte unge.
Men det Håkon sier avslører at vi har flere ting enn skolebøker å bekymre oss for.
Håkon skjønner ikke matteprøvene fordi skolebøkene er så gamle. Han sier: Våre mattebøker er fra før reformen, men vi får terminprøver fra den nye reformen. Dermed får vi matteoppgaver som vi aldri har øvd på å løse, forteller Håkon. Når han spør læreren så blir han fortalt at dette er fordi skolen ikke har råd til å kjøpe inn nye mattebøker.
For det første så sier artikkelen ingenting om hvorvidt Håkon har rettet sine spørsmål til kommunepolitikerne FØRST, for å spørre om hvordan de har disponert de pengene som de fikk i overføringer fra staten, men det kunne jo vært interessant. Uansett hvilket parti som sitter med styringen i Søndre Land, er det ganske ufint at de gir ungdommen inntrykk av at det er regjeringen Stoltenberg som har skylden fordi de ikke har fått penger til skolebøker, når de HAR fått penger. Kanskje ikke nok, kanskje ikke så mye som de burde fått, men kommunen burde så absolutt få spørsmål om hvordan de har disponert disse pengene.
Kommunene har fått økte overføringer, og innenfor dette må de prioritere, slik de måtte gjort om vi hadde hatt en Høyreregjering. Hvis det er slik at kommunene bruker av pengene tiltenkt utgifter i forbindelse med kunnskapsløftet, til barnehager, til eldreomsorg, til dekking av ublu investeringer, så er det DE som skal stå til rette for unge Håkon for dette, ikke regjeringen.
Håkon er skuffet over statsministeren, som bruker flere milliarder på å bygge ny opera, men lite eller ingenting på nye mattebøker, og jeg undrer meg over om årsaken til at skolen ikke har lært ungene litt mer om hvordan lokaldemokrati fungerer. Sto det ikke i skolebøkene, er det årsaken?
Hvilket tar meg til neste punkt. Hvordan kan det ha seg at lærerne på denne skolen holder seg til lærebøkene på bekostning av fagplanen? At når matteoppgavene ikke står i de gamle bøkene så forholder de seg ikke til dette, så velger de å avstå fra å lære bort vesentlig kunnskap.
Kanskje de skulle avlagt Steinerskolen et lite besøk, de lager sine egne skolebøker?
Det er klart skolene våre skal ha nye skolebøker. Det er klart det skal satses på skole - kunnskap og læring bør etter mitt skjønn være en prioritert satsning i dette landet, men etterhvert som tiden går så syns jeg det blir tydeligere og tydeligere at det er ved lærerutdanningen vi må starte.
Og du, *psst*, der kan de ikke skylde på for gamle skolebøker.
Det er viktig at alle har tilgang på oppdatert skolemateriale. Det er klart at politikk handler om å fordele knappe goder. Noen prioriteringer går foran noen andre. Av og til må vi ha et byggverk som operaen. Bygg og arkitektur er med på å skape historie og gjør omgivelsene mer interessant.
Jeg tenkte også å skrive noe om dette temaet. Alle i Norge bør ha lik tilgang på skolebøker uavhengig av språk. Jeg tenker på de samiske elevene på de norske skolene. Hadde samene idag blitt sett på som likeverdige som nordmenn, så ville det blitt stort ramaskrik når man ser på alle de skolebøkene samiske barn mangler i forhold til norske barn. Den norske stat tenker fortsatt utilitaristisk. Så lenge flest mulig får så er det greit.
Jeg liker vanligvis ikke å sette grupper opp mot hverandre, fordi man bør se rettferdighet og mangler i kontekst. Her mangler barn oppdaterte mattebøker og det burde de hatt.
Jeg er litt usikker på om du støtter en høyreideologi. Her er jeg uenig med deg. Kommunene skal ha størst mulig handlingsfrihet og kommunene i Norge er ikke like. Jeg ønsker størst mulig autonomi til kommunene, men økt tro på øremerka midler gir staten mer makt ovenfor kommunene.
Dette gjelder, så vidt jeg har fått med meg, i vår egen hjemkommune også. Det er jo et paradoks når det innføres omfattende reformer, uten at det blir tatt hensyn til de nødvendige bevilgningene.
Og det med at skolen kan lage sine egne oppgaver, på bakgrunn av reformene, så kan de jo selvsagt det. På samme måte som hvert forlag nå har tolket Kunnskapsløftet. Men akkurat dette er en krevende jobb, og heldigvis finnes det forlag som tar seg tid til dette. For lærerne har virkelig nok arbeidsoppgaver i utgangspunktet, om det ikke skal kreves av dem at de lager undervisningsmateriell fra grunn av også.
Selvsagt skal man ikke følge læreboken til punkt og prikke. Men jeg kan tenke meg at i alle fall i et fag som matte, så vil det være positivt med en oppdatert lærebok å støtte seg til.
Roy-Arne, hei
Handlingsfrihet i kommunene gir oss lokaldemokrati på sitt beste/verste.
Vi har flust av eksempler på kommuner som ikke er sitt ansvar bevisst og som undergraver lokaldemokratiet ved å gjøre prioriteringer som ikke står i forhold til det ansvaret de har fått. Vi trenger ikke gå mer enn 6 mnd tilbake for å se tragiske eksempler på det.
Miriam, heia
Noen kommuner får dette til å fungere, andre kommuner får det ikke til å fungere. Når det gjelder våre hjemkommuner så legges det ned tre grendeskoler nå, og det er en del av de nødvendige tiltak som man må gjøre i en liten kommune med synkende folketall. Hvis størsteparten av pengene som skulle gått til kunnskapsløftet går til å drive mange små grendeskoler, så sier det selv at det ikke blir mye penger igjen til å øke kvaliteten.
Det kan vel hende at kommunene burde få mer penger i forbindelse med denne reformen, men det jeg primært reagerer på er at det ikke rettes spm til ledelsen i de respektive kommuner hvor man ber om en redgjørelse på hva pengene faktisk har gått til i forgående og inneværende år. For de HAR fått ekstrabevilgninger i forbindelse med kunnskapsløftet.
Selvsagt. Men hvis man ikke har det, hva så? Syns du det er ok at lærerne hopper over vesentlig kunnskap i matte fordi det ikke står i den læreboken de har? Det er ikke snakk om at hele den gamle matteboken er ubrukelig, men at noe har kommet i tillegg som ikke står i den.
Veldig OT, men jeg trodde et øyeblikk du hadde skiftet navn til ‘Sissel May’… lol :P
Takk for responsen Sissel.
Jeg ble vist litt engasjert i denne problematikken.
Det har du helt rett i at mange lokalpolitikere gjør prioriteringer som rammer de som virkelig trenger goder. Begjær etter makt er en menneskelig svakhet. Politikere er livredde for å ikke bli gjenvalgt og gjør beslutninger som er populære, men ikke nødvendige.
Medisinen er at brukerne av de ulike tjenestene må inkluderes mer i utformingen av deres tjenester. Kommuneloven gir kommunene anledning til å etablere driftsstyrer for sine tjenestesteder. Her kunne for eksempel representanter fra foreldrerådet sittet å hatt beslutningsmyndighet over de saker de skal arbeide med. De kommunale politikerne har med andre ord muligheten å fordele mer av sin makt med brukerne i kommunen og øke intensiteten av lokal demokratiet, men desverre er det alt for få politikere som ikke stoler nok på sine borgere.
Undersøkelsesfase nummer 1: Har foreldrene organisert seg i kommunen?
Undersøkelsesfase nummer 2: Har kommunen etablert driftstyrer i saker som angår utdannelse?
Undersøkelsesfase nummer 3: Har driftstyrene beslutningsmyndighet eller er de kun rådgivende?
Er ikke vitsen med nye skolebøker at de skal være oppdatert? Han fyren viser til at han ikke greier å skjønne matteprøvene fordi boka hans er fra 1998. Jeg tviler på at matematikken på ungdomskolenivå har forandret seg så mye siden dat at de ikke greier å lære noe av de bøkene. Tror det er viktigere å oppdatere bøker i f.eks. samfunnsfag og sånne fag enn i matte, for de blir ikke så fort utdaterte egentlig. Om de passer til kunnskapsløftet eller ikke spiller egentli ikke så stor rolle, siden det fremdeles er de samme tingene vi skal lære som før. Men uansett er det kommunene som suger og ikke greier å prioritere pengene til skolen. De brukte visst penger på kunstverk i steden. Kan ikke akurat klandre statsministeren for at kommunen bruker pengene på kunst i stedet for å bruke dem på skolebøker.
Roy-Arne
Det er jo bare flott - at man blir engasjert. Det tenkte jeg også da jeg leste om Håkon som var leste om i avisen. Så fint at ungdommen engasjerer seg og tør ha en mening ut i det offentlige rom. Det skal litt mot når man er så ung.
Ellers skal du ha takk for innspill.
Alexander
Jo, det kan du si. På den annen side så er det ikke til å stikke under en stol at mange bøker ikke trenger å oppdateres hvert år, men likevel så blir det gjort fordi det er penger å tjene for forfattere/forlag.
De færreste skoler har råd til å ha oppdaterte bøker hver gang det kommer ut nye - jeg syns ikke det er noe å etterstrebe heller i og med at endringene ikke alltid er så store. Men det er jo ikke opp til meg å vurdere når nye bøker er nødvendig, men dette er jo uansett et samspill mellom kommune/skole, ikke stat.
Det er alltid et skrik om mer penger uansett hvor man snur seg. Aldri har jeg hørt om noen kommuner eller etater som sier: nå har vi fått nok penger.
Det blir aldri nok.
picxx
Jeg vet :)