Måtte melde avbud pga global oppvarming
Feb 1st, 2008 | By Sissel | Category: Fra hverdagenI dag har vi hatt Vær her i Fredrikstad. På dagen i dag stakk stormen Tuva innom og tok med seg bøtter av vann som hun slang vannrett, loddrett og på skrå. Det kom fra alle kanter samtidig, slik at folk med paraplyer bare ble latterlige, og sånne som meg, uten paraply, ble veldig våte.
Etter middag, lekser og annet forefallende arbeid ble jeg sittende i sofaen med kaffekoppen og lure på om jeg i det hele tatt skulle gidde å stikke nesen utenfor døren en gang til for å gå på trening. At det var meldt snø gjorde ikke ting akkurat noe bedre - det bare la seg oppå all gremmelsen som jeg hørte utenfor vinduet.
Jeg vet jo like godt som alle som så meg på butikken den dagen, at jeg eier en helt utmerket og lett fóret skidress som holder både vind og regn ute, og som kan og bør brukes til mye mer en skiaktiviteter. Av merket Umbro. Ikke no skjit altså. Hvis jeg skulle brukt den bare til skiaktiviteter så hadde jeg aldri fått brukt den - jeg eier jo ikke ski. Ekkelt argument. Nok om det.
Jeg hadde ikke lyst å gå ut en gang til. Jentene ser på meg og jeg ser på jentene. Jeg trekker teppet lengre opp mot haken og syns muligens at jeg kan kjenne at jeg begynner å fryse. Kanskje bli litt syk? Så sier Julie:
- Hvis du trenger en god unnskyldning for ikke å gå på trening, så kan du bare si til de folka der oppe neste gang at (også legger hun om til en lys nordnorsk stemme): Beklage, men æ kunne ikkje komme på grunn av global oppva-arsming.
Ja hvorfor ikke? Like bra som noe annet :)
****
Hehe. Hva er det med denne s-lyden, når noen forsøker å etterligne oss?
Ellers må jeg innrømme at jeg alltid har vært begeistret for storm. Det er liksom litt sjarm i dette med vegger som buler innover og strømmen som går.
Huker et år vi kom fra Sortland og måtte stoppe i Buknesfjorden pga stormen(campingplassen). Da var det orkan, og campingvognene trillet av gårde som fyrstikkesker bortover myra. Helt utrolig.
Miriam
Ja har du også merket det? Det er helt utrolig. Jeg sier det til ungene mine hele tiden, men jeg tror de har sett for mye på Atle Antonsen :)
[…]Huker et år vi kom fra Sortland og måtte stoppe i Buknesfjorden[….]
Ja, også er det litt kult at vinden har blåst asfalten av veien ved Skarsteinsdalen. Og under fjellet der blir det utrolige kast på vinden. En gang vi kom kjørende så lå det 3 biler på myra. På myra altså - ikke pent kastet litt av veien :)
Østlendinger har virkelig ikke begreper om hva vind er. :)
Jeg har bodd i Vesterrålen og har opplevd den.
Jeg liker ekstremvær og har alltid trives med storm.
Men full Orkan?
Det er ikke ekstremt, det er vill ond galskap rett fra helvete.
Når man må rope inne i stuen for å bli hørt.
Når singelen forsvinner fra bakken og gårdsplassen blir blåst ren.
Når huset rister og det blir ringer i kaffekoppen som står på bordet av vibrasjonene.
Når takrennene forvinner innover i skogen i 220 km/t.
Når bilen som står ute flytter seg.
Når strømmen går og man oppdager at alle naboer har reist og søkt tilflukt innover i landet.
Da er det ikke hyggelig lenger.
Men jeg ville ikke vært uten den opplevelsen.
Nå liker jeg “litt” ekstremvær. :)
kleppe
Jeg har nå opplevd noen orkaner i mitt liv, og mange på Andøya, men kan ikke huske at det har vært sånn som du beskriver. Strømmen går, biler fyker av veiene og at det hyler litt rundt ørene. Men ondskap, nesj. Det er som det skal være.
Andøya er litt sånn inne i det milde innlandet i forhold til der jeg bodde med nesen rett ut til Grønnland ett sted. Det er vel knapt saltvann der inne ved Andøya vel? Og selv lokale værgalninger sa at “jo han va no litt sint i år, han va no de ja”.
Jeg visste at huset ville forsvinne og vi oppholdt oss mye i kjelleren. Men hva gjør man når ens siste time her kommet? Jo man nyter en øl og en til og enda en og… tilslutt var det mest facinasjonen som grep oss.
Svaret på at huset ikke forsvant fikk jeg sommeren etter, da jeg byttet kledning. Det hadde blitt bygget av båtbyggere sa de lokale. Og de hadde brukt skipsspikere og reisverket var minst 5 gangen dimensjonert etter det de så stolt kaller NS (Norsk Standard) i dag.
“Vi tar no i så vi e sækker.” Sa de den gangen.
Og det holdt.
Andøya - innlandet? Jeg tror du trenger å ta deg en kikk på kartet igjen for noe har feilkoblet :)