- Ja, fint, sier Ola
- Fint?
- Ja.
- Ikke noe mer?
- Nei.

Ola ga meg ikke de bekreftelsene jeg var ute etter, så jeg henvender meg til Sverre.

- Sverre, hva synes du? Jeg lunter over til ham.
- Fin.
- Fin?
- Ja.
- Ikke noe mer enn fin?
- Veldig fin!

Jeg er fremdeles ikke fornøyd med tilbakemeldingene

- Aurooooraaaa? Hvor er du?
- Jeg er ved kaffemaskinen, roper hun.
- Hva gjør du der? Du drikker ikke kaffe?
- Neivel? Og derfor kan jeg ikke stå her?
- Bli der, jeg kommer.
- Han kommer, hvisker hun til de andre.
- Hva synes DU, da?
- ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅhhhhhh, såååååå søøøøøøøøøøt, hviner hun ut i verdens bredeste smil
- Næmen, guuuuuri, sier Merete, som står ved siden av

Nå har det plutselig blitt for mye av det gode, synes jeg.

- Det var da svært.
- Har du sett Herman? Heeeeerm…? Der er du jo.
- Hva synes du, da?
- Gå og jobb med deg. Slutt å plage oss andre. Jeg forslår at du setter av fem minutter annenhver fredag til disse greiene her.

Han refererer selvsagt til MMS-bildene som Ellen sender meg hver dag av jentene mens jeg er på jobb. Jentene er seks uker og 16 måneder, og jeg må vel snart innse at de andre er sånn under gjennomsnittlig interessert i å se bilder av henne på mobilen min.

Lurer på om jeg kan gå hjem snart?