Jeg blir alltid nostalgisk når det nærmer seg jul, og kanskje spesielt nyttår. En ting er at jeg alltid blir berørt av det jeg opplever som høytidsstunder, men så er det også det faktum at dette året snart er omme. Det er snart borte og skal bare leve i minnene våre. Det vi ikke fikk til i 2007 må vi bare se i øynene gikk tapt i år. Det er snart ikke dager igjen som vi kan putte håp, visjon og drømmer på. Selvsagt har vi et nytt og urørt år liggende foran oss, men det er noe med det … det er noe med det man trodde og tenkte om 2007, om oppsummeringene man må ta. Jeg må. Jeg må ta en oppsummering. Jeg liker ikke ting som ligger og slenger uten å ha blitt tatt tak i fordi jeg har glemt det, oversett det eller utsatt det.

Jeg tvinger meg selv til å snu meg å se tilbake på året som har gått, og skal smertelig innrømme at det er ikke alt jeg liker å se på, selv om vinden har blåst uforholdsmessig friskt og lett min vei i år på flere områder. For et år siden hadde jeg noen tanker, tonnevis av tro og store ambisjoner om noe, nå er jeg i gang. Det er godt å se tilbake på at jeg ikke slapp den troen. Jeg sto på kanten og lurte på om jeg skulle hoppe. Nei faen, jeg tør ikke, tenke jeg. Jeg spurte meg selv igjen. Nei, jeg tør ikke. Men så tenkte jeg at helvete heller, nå hoppet jeg. Det var som å tro at man hopper fra 20 etasje - det kribler i magen, man er kvalm og litt redd. Så hopper man og oppdager til sin forskrekkelse at man egentlig bare sto på en liten krakk.

Jeg har blitt kjent med så utrolig mange hyggelige og flotte folk i 2007, og jeg har utdypet kontakter og vennskap jeg allerede hadde. Folk som tenker noen ting, føler noen ting og ikke minst VIL noen ting, og det som antagelig er mest spesielt for dette året er at jeg har kommet i kontakt med mennesker som kompletterer meg på de merkeligste måter. Spesielt har dette vært ubetalelig i jobbsammenheng, men dette har også gitt meg mye privat. For sånn er det gjerne med livet mitt - jobb og privatliv flettes sammen fordi jobben min berører mye av hva jeg tenker og brenner for også privat. Den delen av min idealisme kan jeg ikke legge bort når jeg går hjem. Jeg lever og ånder for det jeg brenner for, og skjønner ikke 9-4 terminologien for tankene og gleden over det jeg gjør har jeg med meg hele døgnet. Slik ønsker jeg også å ha det.

Både jeg og jentene har hatt et godt år. Bedre enn 2006. De har fått nye interesser, nye venner og behold gamle som de fortsatt omgås med kjærlighet og omtanke. De har fått mange flere ting de liker å gjøre hvilket betyr at tiden noen ganger ikke strekker til, men de finner alltid tid til å være hjemme. De har nok alltid vært hjemmekjær, men dette året har de markert det mer. “Sove borte fra i dag lørdag til søndag? Nei, kom igjen’a - vi reiser hjem i dag så får vi lørdagskvelden hjemme. Jeg vil være hjemme lørdag kveld. Jeg vil våkne hjemme søndag morgen”. De har nok akkurat det fra meg. Jeg liker også å være hjemme. Komme hjem. Våkne hjemme.

Noen ting har ikke blitt som jeg har tenkt, drømt eller ønsket, og jeg sliter fortsatt med å akseptere det. Men jeg vil komme til å gjøre det på et tidspunkt. Jeg er seig som en dårlig stekt biff som du til slutt bare må spytte ut for å bli kvitt. Jeg gir meg ikke. Jeg gir ikke opp. Jeg svelger ikke skuffelsen, men spytter den heller ut. Og siden jeg fortsatt går rundt og tygger og tygger, så har jeg noe spytting å gjøre i 2008.

2007 tilegner jeg alle dere som jeg er glad i, dere jeg elsker og alle dere som har berørt meg gjennom hele dette året. Min kjære familie som jeg blir mer og mer knyttet til jo eldre jeg blir. Mine to barn som jeg elsker høyere enn meg selv. Min eks som har kommet til å bety fantastisk mye for meg - vennskapet har vokst seg større og sterkere enn vi frem til for noen år siden trodde var mulig å få til. Til hans samboer som har sett verdien av dette vennskapet, og som gir oss alle rom til også å bli glad i henne og de barna de har sammen. Til alle dere som har stått meg nær, har trodd på meg, vist meg omtanke og fortalt meg at jeg har en verdi fordi jeg er som jeg er.

Tusen takk alle dere som har kommentert her inne, noen mer enn andre. Dere som har brukt av deres tid og overskudd for å gi meg tilbakemeldinger på tanker jeg har gjort meg gjennom året - 2007 tilegner jeg også dere, for dere har lært meg masse.

God jul til dere alle, også dere som leser dette uten å gi lyd fra dere.
Alt godt i det nye året.

Sissel

****