Røvik syter på vegne av nordlendingene
Nov 24th, 2007 | By Sissel | Category: skråblikk, underholdningMaten er for dyr, grønnsakene for dårlige, været for jævli og rødvintilførselen for vanskelig. Alle klager jo ikke, men det er en høyere sutrefaktor nordpå enn sørpå - jeg tenker hvertfall sånn når jeg ser utspill ala det under. Noe er selvsagt riktig - jeg nikker blant annet bekreftende når det snakkes om veier, bussforbindelse (HÆ? mista æ bussen? Kati kjæm den neste? I MORRA?) og at det simpelthen er helt umulig å finne dingser av ulike typer og slag uten å måtte kjøre minst 8 mil. Det der er fryktelig irriterende, men man lærer seg nå å leve med det. Og det gjør de, uten å sutre.
Nordlendinger fremstilles som undermennesker, sier professor Kjell-Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø, og sikter til måten nordlendinger blir fremstilt i reklame.
- Reklamebransjen presenterer nordlendinger som enkle, naive, umoralske og molboaktige, sier han til Kanal 24.
Noen reklamer er dumme og dårlige (Idun Ketchup), men andre er jo bare utrolig morsomme. Jeg kan ikke forstå hvordan Røvik kan henge seg opp i at menneskene er nordlendinger. Greit nok er det merkelige karakterer å finne, men disse har vi jo sett mange av i allerede eksisterende teateroppsetninger nordpå. Vi gjør narr av de ulike typene og karakterene. Hvorfor er Røvik så sår når lignende kringkastes ut til hele Norge, og at karakterene tilfeldigvis snakker nordnorsk.
- Det er alvorlig hvis alle disse reklamene er et tegn på at dette er en oppfatning av folk i Nord-Norge som er normalt hos folk i sør. Da viser det at stereotypene lever i beste velgående.
Vi nordlendinger kan altså gjøre narr av hverandre og ulike mennesketyper fra ulike regioner i Norge, men når det samme gjøres mot oss, at vi selv blir brukt som karakterer, så blir “vi” litt sånn … nærtagende.
Jeg tenker ikke at nordlendingen blir fremstilt som naiv, enkel og molboaktig, bortsett fra Iduns ketchup som er fryktelig dårlig i det generelle, men har derimot ledd lenge og godt av enkelte reklamer og heller sett på dem som et fantastisk stykke tekstforfatterarbeid. Husker dere disse under? Spesielt VG sin serie var noe å glede seg til. Det er virkelig ingen grunn til å syte, for dette er fabelaktig. Reklamene har faktisk klart å fange noe som jeg jeg kjenner igjen: lekenhet.
VG - Bart
VG - Lyset går
også denne selvfølgelig, som nettopp har gått på tv
Narvesen - Jakt
Det er ikke for ingentig at begrepet ”hovedstadsarrogansen” eksisterer.
Det er rart det der med hvordan Oslo er storebroren i Norge. Storesøsken er jo født først og vet liksom mest. Storesøsken elsker å belære sine mindre søsken om hva de gjør riktig og hva de gjør galt. Aller mest liker de å fortelle om hva småsøsknene gjør feil.
Dette gjelder Oslo også. Oslo er størst. Og best. Og vet mest.
I Oslo bor cirka en åttendedel av Norges befolkning. Det vil si at sju åttendedeler ikke bor i Oslo. De andre menneskene bor på steder som Sykkylven, Rørvik, Vadsø, Røros og Bergen.
Oslo-folk ler av de som ikke kommer fra Oslo. Innflytterne ler også. Da sitter vi og småhumrer over hvor harry de er de som kommer fra Trøndelag, Troms og Bergen. At de fleste av oss faktisk kommer fra Trøndelag, Troms og Bergen, har vi glemt for lenge siden. For nå er vi med de store gutta. Vi synes at andre folk er rare - men litt søte med sine barter og ubehøvlede språk.
Alt defineres i Oslo. For det er der de sitter … reklamemakerne, avisredaksjonene, moteekspertene, kaospilotene, og trendanalytikerne.
For det er Oslo som bestemmer.
Poenget mitt er at folk utenfor hovedstadsområdet fremstilles som sære, morsomme, spesielle i reklamefilmer. Og det skyldes hovedstadsarrogansen.