Tør du be fremmede folk om å få se trusa?
Nov 21st, 2007 | By Stein Ove Korneliussen | Category: skråblikkDa jeg besøkte folk for første gang før i tiden, strenet jeg alltid bort til CD-samlingen. Ingenting sier så mye om et menneske som en CD-samling. I disse IPod-tider er det jo helt umulig å få vite noe om folk.
En kollega kom bort til meg, og omtrent følgende samtale fant sted: - Stein Ove, jeg var på nachspiel hos en musiker i helga, og han hadde ikke en eneste CD!!! - Mmm … - Mmm? Skjønner du ikke? Ikke EN eneste CD? - Ok Og så fortsatte hun; - Hvordan i all verden skal en lære folk å kjenne når de ikke har en eneste CD. - Javel, sa jeg Men så begynte jeg å tenke - hun hadde jo rett. Jeg, for eksempel, nekter å ha U2-tilhengere i min omgangskrets. Folk som elsker Bruce Springsteen er om mulig enda mer utelukket. Og for ikke å snakke om de levende dinosaurene i Rolling Stones. En kan få urene tanker av mindre. Men nå er det ikke slik lengre at du kan antaste CD-samlingen i ethvert hjem du kommer inn i. Folk har jo stappet all musikken de har ned i IPod-er og andre MP3-spillere. Borte er CD- og platecoverne. De er nok ikke kastet, men de befinner seg i en bod eller noe.
Hvordan blir en kjent med IPod-mennesker? En kan liksom ikke gå rundt i leiligheten og lete etter spilleren, for så å bla seg gjennom denne. Man er ikke nevneverdig sjenert, men litt dannelse har en da fortsatt. Jeg kan sikkert sjekke bokhylla - men det er jo ikke alle som leser. Spesielt menn leser ofte bare tegneserier, og knapt nok det. Nå ville vel det at en person ikke leser i seg selv være nok til at jeg ikke vil være bestevenn med denne personen, men hvem vet - det befinner seg sikkert mange godbiter blant ikke-leserne også.
Jeg kan jo be om å få sjekke klesskapet til vedkommende. Trusene kan fortelle veldig mye om en person. «Kan jeg få se trusa di?» er en replikk jeg sier forholdsvis sjelden. Og slik kommer det nok til å fortsette. Begrepet «å ville i buksa på» ville fått et helt nytt innhold. Nei, vis meg trusa di, og jeg skal si deg hvem du er.
En alternativ måte å bli kjent med folk er rett og slett å prate med dem, men denslags kommunikasjon er rett og slett ikke til å stole på. Dette gjelder spesielt nordlendinger. En nordlending overdriver alltid. Hvis en nordlending sier: «Æ kommer no fra Finnmark» så kan du trygt trekke fra to fylker og konstatere at personen kommer fra Nordland.
Nei, la oss få tilbake CD-ene.
Enkelt. Folk går jo med ørelurene på huet døgnet rundt. Du går bare bort og letter på den ene luren, - så vet du hva de hører på. Jeg gjør det ofte, men min daglige omgangskrets er folk i sekstenårsalderen, og de viser gjerne fram trusa si, - bokstavelig talt :-)
Hege
Haha, ja det gjør de vel. Man trenger ikke spørre en gang - her i sommer så man trusene til alle under 30 år uansett hvor man beveget seg. De over 30 år … det er en del jeg har fortrengt for å si det sånn :)
Bra skrevet!
Først forsvant LP’ene (blargh), så CD’ene (uff).
Jeg har mine fremme, bøker også, i tilfelle noen skulle komme innom.
Jeg har prøvd å komme på gode grunner til å rydde vekk hundrevis av CDer med gromlyd, bilder, spennende layout, tekster og alskens opplysninger, og bytte dem ut med sjelløse mp3-filer, overkomprimerte, med dårligere lyd, lagret usynlig på en harddisk i så store mengder at man ikke aner hva man har, og så spille disse av på bærbart billig-utstyr eller en PC som ikke er beregnet på hifi-lyd.
Så langt har jeg ikke kommet på noen.
Og jeg er enig med deg. Jeg sjekker CD-samlingen og bokhylla. Folk som ikke har noen av delene er skumlere enn de som hører på Springsteen, synes jeg.
Hege
Jeg har bare én i min omgangskrets som til stadighet på død og liv skal vise meg trusa si. Han heter Tom, er 115 kg, og jeg blir tvunget til å se den beilkfeite ræva hans hver gang han bøyer seg framfor meg. Og det skjer altfor ofte, etter min mening
:)
Steinar
Jeg har også bøkene fremme, men nå for tiden tjener de ingen annen misjon enn å eventuelt imponere folk som kommer innom. På den andre siden så er den bra tett i pappen den som lar seg imponere av boksamlingen min :)
abre
Du har jaggu meg rett i at folk som ikke har noen av delen er skumlere enn de som hører på Springsteen. Men personlig så går min grense ved Rolling Stones.
Fysj og fy.