Det sykles så sinnsykt fort. Jeg var syk under Tour de france, og registrerte at dette er jaggu meg ingen latmannssport. Ingenting for meg.

I ca 3-4 timer, fra klokken 14.00 til kl 18.00 i halvannen uke, lå jeg rett ut foran tv’n, vekselsvis med beina oppi sofaen og oppå bordet, og kjørte meg selv til det ytterste.

Klokken 13.30 slo jeg på tven for å få med meg formen til rytterne. Hver eneste dag og etterhvert i ren redsel for at Hushovd og Arnesen skulle være besludlet med de samme bakteriene som meg, fulgte jeg nøye med på intervjuene og rapporter fra journalister som informerte om alt fra rytternes mageinnhold til tråkkfrekvens pr. minutt, mens jeg subbet meg mellom sofa og dass, med en tråkkfrekvens på 20 skritt pr time. Litt dårligere enn Hushovd, men til gjengjeld så skulle vi vissnok ha samme type mageinnhold.

Jeg har lett for å bli sånn når jeg er sjuk, jeg blir alltid hekta på noe. En gang for mange år siden ble jeg helt hekta på tennis. Det skjedde i en flytteperiode (først sykdom, så pakking med tv som sto på) og slo ut i full blomst akkurat idet møblene var i hus på det nye stedet. Det sneik seg inn på meg, og etterhvert var ikke aktuelt å sjekke noen resultatlister, her skulle jeg ha med meg ALT. ALLE kampene. Det var IKKE populært. Vi hadde ikke nok lang antenneledning kan jeg huske, så tven måtte stå i gangen. Og der tven var, der var jeg også. Jeg hentet en stor kjempe av en lenestol og bænkra meg foran utgangsdøren. Stolen var så stor så jeg jeg så meg nødt til å sperre for utgangsdøren - jeg kunne jo ikke sitte OPPÅ tv’en, sånn at når han kom tilbake fra butikken, dit hadde jeg jo IKKE tid til å gå, så måtte han dunke meg fremover med utgangsdøren for å komme inn. Jeg gjentar, det var ikke populært. Forståelig selvsagt, men herregud, møblene var i hus, senga var montert og kjøkkenet kunne brukes. Tannbørsten hadde jeg funnet frem og noen håndklær som jeg kunne bruke for å dusje av meg litt svette etter kampene.

Man skal ikke klage så jævlig. Det blir som det blir. Det er viktig å ikke stresse.

Jeg kjente pulsen steg noen hakk da jeg hørte Hushovd fortelle at han hadde ligget og hostet om natten, og magen var ikke helt bra. Neimenn i helvete da. Stakkar Hushovd tenkte jeg - det var her du skulle vært. Ligget på sofaen ved siden av meg. Jeg er ikke helt inne på alle reglene i tour’en, men jeg skulle mer som gjerne vekket han med en gang noen stakk i brudd. Brudd kan jeg - det er når noen stikker fra. Egentlig ikke så mye å bli hysterisk over, for det er jo ikke akkurat som det sier *bang*, også har de vunnet. Neida, det går enda mange timer, men det er jo greit å få med seg. Det er liksom litt av dynamikken med sykling - mye tikktakkeri, mye sekundtelling og sniking på hverandre. Den som ligger først i et felt har det tyngst for han må jobbe med all vinden - det beste er ofte å ligge oppi ræva (eller reven, som Julies gamle lærer forlangte at de skulle si) på de andre slik at man minsker egen luftmotstand. Hvis man må koke kaffe, gå på do eller annet, så kan det hende at man går klipp av et velt, som følge av litt knuffing, eller man kan misse øynene som skriker “MELKESYRE” (uten holdbarhet).

Det er sånt man får med seg fra en sofa.

Når man ligger på en sofa i så mange timer så skjønner man hvorfor det er så viktig å bruke sykkelbukse. Friksjon kan være et problem, det samme kan ikke-friksjon være. Trykk over lengre tid kan være fryktelig vondt - liggesår tror jeg de kaller det, men det kan jo selvsagt også kalles sittesår - hvis man sitter vel og merke. Men uansett så er det viktig å gå foran med et godt eksempel og ta vare på det område av kroppen som verdens befolkning står og faller på, så og si. Dette vet jeg jo, så jeg bytter stilling titt og ofte - både når jeg er frisk og når jeg er syk. Bøy overkroppen frem, sett hånden på sofaen, vri og så - venstre skinke/høyre skinke.

Jeg kjente meg litt urven gjennom hele touren. Like før den tredje siste etappen våknet jeg imidlertid en morgen, uthvilt og med en umiskjennelig lyst til å foreta meg noe - heldigvis så måtte jeg spy igjen like etter frokostet. Pjuh.

Jeg har et veldig komplisert forhold til det med idrett og sport. Jeg føler avesjon mot å bekjenne meg noen av delene. Jeg liker ikke sport, men likevel har jeg en tendens til å bli hekta. Jeg driver ikke med sport, ei heller idrett. Basta. Trener? Nei, jeg trener ikke. Jeg er innom treningsstudio og jeg sykler. Jeg sykler så svetten renner ned på lipglossen, og jeg er mer som gjerne ute et par timer. I dag f.eks skulle jeg sykle Glommastien. Jeg hadde vært ute i ca 45 min også gikk det bare i ball. Hvor var stien? Hvor var jeg? Jeg skulle mot Sarpsborg, men gleden over å finne stien tilbake ble snart vendt til forvirring, og før jeg visste ordet av det så var jeg på tur tilbake til Fredrikstad. Jeg så og skjønte jo det etter et par meter at det var no moser i uglen, men å snu for å lete etter stien videre til Sarpsborg, nei, det giddet jeg ikke. Så jeg sykla tilbake. Joda, det ble en fin tur - halvannen mil, men det sier litt om mitt konkurransegen når det kommer til idrett og sport. Mitt hovedproblem er å sette meg mål. Jeg driter i det, jeg bare sykler til jeg er lei. Sånn kan man ikke tenke når man er idrettsmann/kvinne: Nemmen HER var det fint å sitte.

Men Hushovd er jeg opptatt av. At han spiser riktig, og at han får nok søvn sånn at han er i form til de lange krevende rittene, har opptatt altfor mye av min tid de siste ukene. Selv har jeg vært mye alene uten barn i perioder, og i disse periodene har stort sett levd på knekkebrød med ost og tomat, som jeg vekselsvis har skylt ned med grønn te, juice, vann og nok rødvin. En og annen røyk har det vel også blitt - jeg kan ikke helt huske, men det var vel rundt 03.00 engang. Jeg sover ikke mer enn 8 timer, hovedsaklig fordi jeg har ferie og så god tid, og sykkelturene mine er altfor slitsomme fordi jeg ikke sover nok og i tillegg røyker disse røykene. Fy skam, Sissel.

Men til uken skal jeg sykle hele Glommastien på 3,6 mil. Tror jeg. Hvis jeg finner den. Jeg liker hvertfall tanken på at jeg skal det.

****

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, < —- Til de som har giddet å lese så langt …. Her er masse komma. Føl deg fri til å plassere dem der hvor du måtte føle for.