Jeg har vært på Månefestivalen i gamlebyen (Fredrikstad) i dag. Det ble kaldt utover kvelden, men jøsses så mye det var å varme seg på.

Jeg gikk for å høre Knut Reiersrud, Mari Boine og Nils Petter Molvær - de to sistnevnte har jeg gledet meg i flere måneder til å høre - jeg var full av forventning. Jeg så frem til denne søndagen som et musikalsk høydepunkt, og kvelden ble på mange måter som forventet. Eller kanskje ikke. Et syngende slag kom uventet inn fra høyre og plasserte seg ganske presis i den nedre emosjonelle mageregionen, før favorittene mine i det hele tatt hadde fått lesset av utstyret utenfor konsertområdet. Jeg bare fant en stol og datt ned og tenkte: hva søren er det jeg hører?

Tommy Tokyo

Tommy Tokyo & starving for my gravy er et band fra Onsøy ved Fredrikstad som jeg aldri noensinne har hørt om før i kveld. Greit nok at jeg har sett vokalisten Tommy (Lorange Ottosen) Tokyo endel ganger tidligere - det skulle nå bare mangle siden han er far til en gutt i samme klasse som yngste datteren min, men bandet er som en godt bevart hemmelighet for meg.

Jeg syns alltid det er vanskelig å beskrive opplevelser, spesielt når man ikke har fått dem ut av kroppen enda, men for de som trenger en slags preferanse så syns jeg dette minnet om en salig blanding av Bob Dylan, Tom Waitz og en tidlig David Bowie - ja faktisk også litt Pink Floyd. Jeg sitter igjen med fantastiske inntrykk. Vokalistens fremføring var helt strålende - så engasjert og nær, og tekstene … jeg kan ikke si at de var vakre, for det var de ikke alltid, men det passet så godt inn i helheten. Dette er tekster du må lytte til - noe jeg ikke hadde forventet i kveld.

Jeg kom til konserten for å høre Knut Reiersrud, som har fått fantastiske kritikker i kveld, Mari Boine, som alltid er rivende god live (også i kveld) og sist men ikke minst min favoritt over alle favoritter Nils Petter Molvær, men så sitter jeg altså her og tenker på

Tommy Tokyo - vårt lokale band.

Sånn kan det gå - ting blir ikke alltid som man forventer eller tror. Heldigvis vil jeg si.

Nysgjerrig på musikken?

Du kan høre Tommy Tokyo på My Space (legg spesielt merke til første sangen exploitation picket - konserten hadde mye av denne ånden i seg). Liker du det du hører, kjøp cd’en, ikke forsøk å laste den ned gratis. Små ukjente band trenger de inntektene de kan få.

Den 3. august skal de spille på Down on The Farm i Enningdalen utenfor Halden - er det noen som skal dit? Ta meg for guds skyld med - jeg spleiser på bensinen :)

De andre fortjener også omtale. Men ikke i kveld. I kveld er det Tommy Tokyo som skal få oppmerksomheten - helt alene.