Nå hever det seg på midten
May 22nd, 2007 | By Sissel | Category: kladdebokBaking er ikke min greie. Jeg kan lage noen kaker, som i forrige uke da Jenny så pent spurte om ikke jeg kunne lage sjokoladekake fordi vi ikke har hatt kake siden de hadde bursdag i oktober. Da tenkte jeg at det kunne jeg vel gjøre. Det var et beskjedent ønske som jeg selvsagt kunne imøtekomme, for hun hadde jo rett. Det var lenge siden sist.
Jeg kan ikke bake. Jeg kan selvfølgelig bake noe, brød for eksempel og misfoster av noen brownies/muffins (se under) - og det har hendt at jeg har tatt meg bryet med å følge en oppskrift til punkt og prikke, men baking i det generelle ligger langt utenfor mitt kompetansfelt. Ungene skuler, og mener jeg kan hvis jeg vil - jeg skuler tilbake.
Det har sikkert ikke vært så kult å være 4 år og si at: nei mamma kan ikke bake, men hun kan sette opp trådløst nettverk og tv’en, stereoanlegget, 2 laptopper, ekstern harddisk og printer er koblet sammen, og det er ingen problem å putte inn en ledning så er mp3-spilleren koblet til også. Den samme ledningen som brukes i laptoppen når vi kjører film derfra til tv’en, og trenger lyd.
Nå er de 11 og 13 og baker sjøl.
Men det er en ting jeg har klart, og siden det er det som har reddet meg fra den totale kapitulasjonen innenfor bakeverdenen, så må jeg nevne det: Jeg lager vanvittig gode brownies.
Jentene mine hadde bare 2 krav til mat i bursdagsselskapet sitt da de var yngre: det skulle være bursdagskake og brownies - mine brownies. Og dette er litt søtt skjønner dere, for disse browniesene (vi har aldri helt klart å finne ut om det er brownies eller muffins) klarte jeg aldri å få riktig de 6 første årene. Smaken var helt fortreffelig, men de sank sammen på midten og hadde et utseende som kan få et bakehjerte til å blø. Når gjestene hadde satt seg til bords, etter at jeg hadde fylt bordet med diverse godsaker, så fokuserte jentene alltid på browniesene, og sa:
“Dere bare MÅ smake brownisene til mamma før dere tar noe annet assa. De ser ikke bra ut, men æresord, dere har nok aldri smakt noen som er så gode som disse“.
Og de tilfredse smilene når småfolket gaflet i seg misforstrene mine - tømte alle fat, det kommer jeg nok aldri til å glemme. DA kjente jeg meg perfekt. Rett og slett.
Så koselig lesning :-) Nå fikk jeg veldig lyst å smake på de brownisene! Kanskje du kan legge ut en oppskrift på en søndag?
Jeg skjønner ikke hvorfor de alltid skal likestille det estetiske med smaken når det gjelder kaker. Jeg har gått forbi mang en kakedisk som har prydet øye med alle sine praktfulle former og farger. Men det er langt fra alle disse estetiske gullkakene som smaker like godt. Kanskje den stygge Andungen finnes i browniesutgave også.
Julie og Jenny - har du lest Anne Karin Eldstad? :-D (Veldig fine navn i alle fall)
Det finnes en Julie i Elstads bøker (de ble født samme år faktisk), men finnes det en Jenny også? Det visste jeg ikke :)
Nei, de er ikke hentet derfra, men uansett så er de pene. Det syns jeg også.
En oppskrift skal jeg vel kunne hjelpe til med ved anledning, Du skal til og med få den ekstra linjen med tekst som forhindrer deg i å gå gjennom 6 år med hoderysting. Dine kommer til å bli både pene OG deilige på smak.
NB. Is ved siden av. Og krem. Og jordbær. Og … og …
Jeg har (stort sett) sluttet å spise brownies og den slags, men kunne nok ha gjort unntak for dine. Når jeg er hos venner i Danmark, serverer de brunsvier til frokost (altså morgenmad). Da er det også vanskelig å si nei.
Artig hvordan en slik hverdagshistorie med deg selv som uhøytidelig hovedperson kan bli nesten like innholdsrik som en biografi.
Dere vil gjerne spise mine brownies, og det er jo selvfølgelig takknemlig for, men det betyr at jeg må LAGE DEM, og hvor glad er jeg i det? Hrmf.
Ok, jeg får gjøre et unntak hvis vi kommer dithen :)
Dansk morgenmad kjenner jeg godt til, men ordet brunsvier har jeg aldri hørt før. Hva er det?
Each morning, cheeks rosy from the wind, Jen Wagner would ride her bicycle from the artists’ manor house where she was staying to the Southern Danish University campus in Odense, Denmark. The ride took half an hour, so brunsvier — a sweet breakfast pastry — and a cup of coffee were always a pleasant treat when she arrived. She would buy them at a bakery near the university, then head down to a basement lab — far away from Odense’s spring sun and blossoming gardens — to continue examining an old collection of human bones.
Det over er innledningen på ei søt fortelling om en antropolog jeg fant da jeg søkte på brunsvier. Jeg fant også et nettbakeri som solgte brunsvier, men ikke noe bilde som jeg egentlig var ute etter.
Det kan jo hende det bare er på Fyn de er så søthungrige og søte, for mine venner som bor litt lenger syd på øya (enn Odense), har alltid vært på Brugsen og kjøpt morgenbrød før jeg står opp, og blant mye ferskt og godt bakverk også brunsvier som inntas til kaffen på slutten av en ofte lang frokost. Djevelsk godt.
Det djevelsk gode er altså en mørkebrun ”sjokoladekake” som minner veldig på brownies i smak, antakelig en variant, i hvert fall i navnet, på størrelse med et firkantet wienerbrød. Stadig like forvirret?
Nei, det har jeg aldri smakt faktisk, til tross for at jeg har vært gift med en danske. Det var for det meste ferske rundstykker, ost, rød pølse, fersk bakt leverpostei og disse tingene.
Men så vet jeg hva jeg skal se etter neste gang jeg er på besøk i Danmark, for brunsvier må jeg jo smake. Og hvis det er søtt så vet jeg om to til som sikkert også gjerne vil det :)