Hva skal det bli av henne
Jan 1st, 2007 | By Sissel | Category: Glimt av stemninger, undringer og refleksjonerI år er det 19 år siden jeg flyttet til Oslo. 19 år. Så mange år har gått siden jeg flyttet fra det som var kjent og kjært, bort fra familie og venner og det som var trygt. Helt hit ned, helt til det ukjente. Ingen kjente, ingen venner, ingen familie - jeg fant bare en annonse i en avis, reiste mange hundre mil for å starte på nytt. Jeg flyttet inn sammen med en fremmed jente jeg kun hadde snakket med på telefonen et par ganger. Til et helt nytt sted, for å starte på en helt ny skole.
Jeg traff mange hyggelige folk på den skolen. BI. Lurer på hva de gjør i dag? Hvor de bor. Om de har det bra. Om livet er slik de ønsket det skulle bli. Om de har nådd sine mål. Om de fortsatt har ambisjoner. Om de er så heldig at de har fått oppleve kjærlighet.
19 år er mange år. Ikke hvis du sammenligner det med 25 år. Eller med 50 år. Men det er 6935 dager. Noen korte dager og noen veldig lange dager. Noen korte år og noen veldig lange år.
For 19 år siden hadde jeg mange planer. Hva jeg skulle gjøre. Hvor jeg skulle reise. Hva jeg skulle bli. Det var veldig viktig å BLI noe - for 19 år siden. Også for 14 år siden og for 10 år siden. Jeg skulle reise til fjerne land etter at jeg var ferdig med utdannelsen, en utdannelse som skulle gi meg jobb med mange utfordringer og muligheter, som igjen gav meg en stabil og god økonomi. Sikkerhet for fremtiden. Sikkerhet var viktig for 19 år siden. Også for 14 år siden. Og for 10 år siden. Jeg skulle selvsagt bli ferdig med utdannelsen, og deretter skulle jeg reise til fjerne land, snakke med kloke mennesker, lukte på ukjente blomster og vandre langs romantiske elvebredder.
Det ble ikke så mye reising. Månedene gikk. Årene gikk. Det var så mange andre ting å ta seg til. Så mange andre ting å bruke tiden på. Og jeg kom til å tenke på at jeg i grunnen ikke hadde så lyst til å reise. Jeg tror jeg fant alle disse reisemålene spennende fordi alle andre drømte om å reise og jeg lot meg rive med av andres drømmer. Jeg har i grunnen lett for det også i dag. Se blomster andre beskriver, kjenne temeraturer andre forventer, kjenne stemninger folk lengter etter. Selv oppdaget jeg at andres drømmer ikke var mine drømmer. Og jeg ble hjemme i Norge.
Så mange ting skjedde. Morsomme ting. Spennende ting. Utfordrende ting. Også dyre ting. Jeg tror fortsatt de kjenner meg igjen på Oslo Taxi. Jeg gikk ikke en meter hvis jeg ikke var nødt, og det var dyrt å være lat. Det er det nok enda, skjønt jeg tar ikke så mye taxi nå lengre.
Det var mye press for 19 år siden. Også for 14 år siden. Og 10. Det var så viktig å bli noe, gjøre noe. Alle visste hva de skulle bli og hva de skulle gjøre. Bare ikke jeg. En søkende sjel som tok utdanning for å bruke tiden til noe fornuftig, få en plattform - ikke fordi jeg visste hva jeg ville bli, men fordi jeg ikke ville sløse bort tid. Utdanning kommer alltid til nytte, tenkte jeg. Nesten hva som helst. Jeg kunne bare se konturer langt i det fjerne …. som en venn som hvisker noe til meg etter altfor mange rødvin. Du vet det var viktig, men du husker det ikke dagen etterpå. Jeg har alltid misunt de som ville bli sykepleier, eller lege, eller ingeniør - mennesker som kunne definere seg inn i noe fast. Det har aldri jeg kunnet. Det kunne jeg ikke for 19 år siden. Det kunne jeg ikke for 14 år siden. Eller 10. Heller ikke i dag.
Jeg traff engang en synsk og klok dame. For 10 år siden. Etter at jeg fikk barn. Om hun var synsk eller klok da hun snakket til meg, vet jeg ikke, men jeg spurte henne: Hva skal jeg bli! Hun så lenge på meg og sa:
Sissel. Du skal ikke tenke så mye på hva du skal bli. Du skal konsentrere deg om å være noe. Det er din greie. Det er din oppgave i livet. Du skal være noe for noen og for deg selv. Når du skjønner det, så vil du bli noe. Men ikke på den måten du tenker.
Nei, det er ikke så viktig å bli noe. Det som er viktig er å være noe. Det var kanskje ikke det for 19 år siden. Eller for 14 år siden. Eller for 10. Men det er det nå.
Godt Nyttår, Sissel - håper 2007 bringer mer enn 2006 gjorde, og jeg ønsker deg og dine et forrykende godt år. :)
FLOTT!
:D
Hei Sissel :)
Jeg gleder meg alltid til å lese artiklene dine ;) men det er jo ikke alltid jeg er enig med deg da. Ihvertfall ikke når det gjelder været, men den kommentaren tar jeg under den nevnte artikkel ;)
Tenkte jeg skulle spørre deg et spørsmål, og håper du vil ta deg god tid til å tenke deg om før du svarer. Ikke fordi jeg forventer et visst svar, men fordi det kan være lurt, sånn generelt sett. :)
Her kommer spørsmålet: Hvis du for 19 år siden hadde fått muligheten til å få vite det du nå vet, hva tror du at du hadde valgt da? Hvorfor/hvorfor ikke?
Og hvis du samtidig hadde fått muligheten til å velge en helt annen livsretning, hva ville du ha valgt da, mon tro? Kanskje et veldig stort spørsmål, men kanskje verdt en tanke eller to?
M :)
Hei Mia. Det er bra at du ikke alltid er enig med meg - du får bare fyre løs hvis du får hikke :)
Hva jeg hadde valgt hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag? Vet du Mia, jeg er så fantastisk glad for at jeg ikke visste noenting om fremtiden. Det kan vel hende at jeg ville tatt en annen utdannelse, på den annen side kan det hende det ha presset bort mange av de mulighetene jeg har hatt og det jeg har fått lov til å gjøre/prøve de siste 20 år. Kanskje, kanskje ikke. Jeg syns at de siste 10 år spesielt har vært fantastiske rent faglig - fordi de også har gjort så mye for meg personlig. Jeg har fått lov til å brenne, bryne meg, teste ut overbevisninger jeg har hatt og som jeg så inderlig trodde på. Jeg har fått lov til å utvikle meg og lære å kjempe - det å ikke har ha de riktige papirene til riktig tid, ei “tid” til å skaffe seg dem har gjort at jeg har måttet lære meg å bruke andre sider ved meg selv enn hva jeg normalt har vært vant til. Jeg har fått oppleve hvor viktig det er å ha troverdighet, en lidenskap i forhold til det en gjør og ikke minst evne og mot til å iverksette og gjennomføre. Og jeg har lært en god del om at det er mulig å lykkes på tross av, ikke bare på grunn av. Jeg har fått mange bekreftelse på hva jeg er god til, og jeg ser ganske klart hva jeg bør holde meg unna uansett hvor gode tilbudene er.
Jeg ser meg aldri tilbake og tenker at jeg skulle valgt anderledes, hovedsaklig fordi jeg lever enda og jeg kan fortsatt ta valg. Det er ikke over enda :) Jeg er ikke stresset over manglende planer i livet mitt - ikke siden jeg så den røde tråden for mange år siden, for det er en plan. Intuisjonen har hjulpet meg til å “sette opp stigen” de rette stedene, og det er ikke vanskelig å se logikken nå. De fleste som forholder seg til meg ser den logikken. Jeg tenker mindre på hvor jeg skal, men mer på hvor jeg er, hva jeg har lyst til og hva som er viktig for meg. For når det er avklart, så får brukt hele potensiale i meg, ikke bare deler.
Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå for 19 år siden, så vet jeg ikke om jeg hadde turt å gå samme vei. Og det ville vært trist for selv om læringskurven har vært utrolig bratt i perioder så er jeg fornøyd med livet og valgene jeg har tatt. De har ikke alltid vært de smarteste valgene, men det jeg har lært av det bruker jeg i dag.
Shamini: Det samme til deg, lille godteri.
undre: Mm :)
Den var fin. Jeg finner faktisk ikke ord..
“Jeg har alltid misunt de som ville bli sykepleier, eller lege, eller ingeniør - mennesker som kunne definere seg inn i noe fast. Det har aldri jeg kunnet. Det kunne jeg ikke for 19 år siden. Det kunne jeg ikke for 14 år siden. Eller 10. Heller ikke i dag.” (fra innlegget)
Men Sissel da! Det er jo jeg som pleier å si det! ;-) Ja, det er faktisk helt sant. Og per i dag har jeg også en jobb og et liv jeg trives utrolig godt med og virkelig ikke skulle byttet bort. Jeg har alltid hatt som filosofi å ta tilfellene i akt og gjøre det beste av situasjonen, og dette har, når man ser tilbake på det, gjort at jeg allikevel har en slags utviklingskurve og erfaringssamling som jeg kan bruke til noe og henvise til når det behøves i profesjonelle sammenhenger.
Spørsmålene som Mia stiller her ovenfor er veldig interessante, og jeg tenker på sånt innimellom. Mitt svar på det andre spørsmålet er att jeg ikke vill uttrykke det som at jeg ville ha valgt en annen livsretning, for man har ikke noen garanti på at noe utvikler seg som man har tenkt seg. Men det jeg derimot har kommet fram til med årene er at jeg skulle ha hørt mer på meg selv, istedet for å ta masse “gode råd”. For hadde jeg gjort det, så hadde jeg antageligvis både fått mulighet til å gjøre mer av det jeg egentlig trives med og dessuten sannsynligvis også hatt et bedre forhold til og respektert meg selv mer underveis.
Heisann Sissel!
Takk for dine ord. Du beskrev og satte ord på det jeg “sliter” med for å si det sånn:
Hjalp meg til å godta meg selv mer og ikke ha så veldig høye forventinger:)
Klem til deg
Canepa
Det er bra, for det er jammen vanskelig å ikke bli dratt med i andres jag.
Ta vare på¨deg selv. Det er den viktigste oppgaven du har.
Takk for kommentar:) kjenner i dag at jeg nesten har glemt hvordan en tar vare på seg selv.. destruktive tanker om at en ikke duger, og en blir enda mer tiltaksløs. Har vært sykemeldt en mnd tid for jeg fikk plutselig tanker om at jeg ikke skulle på jobb..tror det er en følelse av å møte veggen. Kroppen klarte ikke å bevege seg i den retningen..en sterk og rar opplevelse.
Sitter og leser mer på din side, veldig interresant:) Du er god til å skrive og beskrive. Gjør en godt å lese. Har lagt siden til mine favoritter:)
Canepa
Det er hyggelig, takk.
Jeg er ingen psykolog og vil heller ikke fremstå som noen bedreviter som skal lede folk “i riktig retning”, men jeg vil anbefale deg å komme deg ut av stolen og stuen din i denne tiden hvor du er sykemeldt. Bruk tiden til å hvile, men gjør også nye ting og få nye impulser - disse impulsene kan sette deg på et nytt spor, noe du antagelig trenger nå.
Dessuten er det aldri for sent å skifte jobb :)
Det var en meget klok dame (den synske) du møtte, Sissel! Takk for at jeg fikk komme hit i din verden!
Hei Karin, så fint å få deg på besøk her inne
Ang denne damen. Ja hun var klok. Det er fort gjort å havne på feil vei, men det er ikke alltid like lett å se.