Hvem er de pedofile? Er du pedofil?
Nov 16th, 2006 | By Sissel | Category: Politikk og samfunnInspirert av Bak fasaden og hans blogg rundt sin egen pedofili-legning (som nå er slettet) har jeg begynt å gjøre meg noen tanker rundt tema. Jeg har lagt merke til at han omtaler seg som pedofil, men samtidig så sier han at han aldri har levd ut legning og hatt sex med mindreårige.
Hva er så pedofili? I følge denne definisjonen er det pedofili når en voksen person har seksuell omgang med et barn, det vil si en person som ikke er kjønnsmoden (omtrent under12 år). Psykiater Nils Håvard Dahl på Doktor Online formulerer seg litt anderledes. Han sier:
Definisjon etter ICD-10: Foretrukket seksualobjekt er barn i førpubertetsalder eller tidlig pubertetsalder, gutter, jenter eller begge kjønn.
Dette er ganske interessant, fordi mens den ene definisjonen knytter begrepet pedofili direkte til handling, så griper den andre inn i fantasiverdenen. Eller gjør den det? At man går til det skrittet og praktiserer sex med barn er vel godt innenfor begrepet pedofili, men hva betyr det å foretrekke barn som seksualpartner? Betyr det at man ikke tenner på voksne partnere, men kun har seksuelle opplevelser rundt barn, eller betyr det at man kan være lykkelig gift med en voksen, tenne på vedkommende, ha et godt sexliv, og i tillegg ha seksuelle fantasier rundt barn. Og nå snakker jeg om fantasiverdenen, ikke om handlingene.
Dette er et tabuemne uten dimensjoner - så avskyelig og skambelagt at det bidrar til å øke problemet snarere enn å redusere det. Hvorfor? Fordi menneskets tanker og fantasier ikke kan kontrolleres og de kan sjelden styres. De bare ER og de lever sitt eget liv. Men dette emnet vekker harme og raseri - til og med spørsmål vekker raseri. Uskyldige spørsmål.
Jeg vil ta deg med på en reise - en visuell reise, og jeg vil forutsette noen ting på veien.
Du er en visuell og seksuell person. Du elsker kunst, du oppsøker naturen, du er en betrakter. Når du opplever solnedganger, stemningen og roen - fargespillet på himmelen, så gjør det noe med deg. Det gir deg kanskje ro, men det kan også sette deg tilbake i tid - til en situasjon, til et minne. Når du hører musikk så kan du glemme å puste, du kan kjenne sinne - andre ganger kan du bli seksuelt opphisset fordi rytmene vekke og gjør sansene mottakelig. Du sitter alene på kafe. Du ser på andre mennesker - du ser par sitte ved bordene - forelsket. Kanskje tar de på hverandre. Kanskje ser du at de aller helst vil løpe hjem og fortsette det de har startet på gjennom egne kanaler - blikk, berøring. Du ser eldre mennesker bytte blikk … du ser bevegelser, du ser klær, du ser kommunikasjon, du ser hender - men selv er du kun en betrakter. Et vitne til verden utenfor deg selv.
Alt dette er greit. Vi mennesker er seksuelle vesener som stimuleres av sansene våre. Seksuell lyst vekkes av sansene våre som igjen stimulerer fantasien. Det vi ser, hører, føler og lukter smelter sammen og blir fantasier. Fantasier oppstår svært sjelden av ingenting, men det er ikke dermed sagt at lysten skal knyttes direkte til det objektet som i utgangspunktet startet hele prosessen. Hva vil jeg frem til? Jo. Jeg vil være så frekk å hevde at jeg tror en stor del av Norges befolkning med normalt sterk seksualitet har opplevd å fått tenning der hvor barn har vært et element i det hele. Mange voksne menn forteller om at de kan få ereksjon av å ha barn på fanget - dette er ikke farlig å snakke om fordi det er opplest og vedtatt at ereksjonen lever sitt eget liv. Men hva hvis den samme faren får ereksjon av å stelle barnet sitt for kvelden? Hva hvis synet vekker en lyst? Hva hvis en far eller en mor merker en seksuell lyst når de betrakter et barn leke på stranden - altså barnet i en situasjon? Er det pedofili? Er det avskyelig? Bør han/hun oppsøke hjelp eller kan man si at dette er innenfor normalen fordi seksuell lyst oppstår av så mye, og den spør ikke om alder og kjønn - den er direkte linket mot en situasjon.
Bak fasaden har oppdaget at han støter og sårer andre mennesker ved å tilkjennegi sin blotte eksistens, og spør sine lesere om han bør slette bloggen sin. Skrivende stunder svarer at han mener Bak fasaden sårer og støter andre mennesker og ber han om å slette bloggen - vi kan ikke risikere at folk skal få unødig sympati for det denne mannen er og tenker på. Men jeg syns dette er interessant, og jeg lurer på mange ting. Jeg lurer blant annet på hvorfor fantasiene har tatt et så stort rom og således blitt så belastende for Bak fasaden, og jeg lurer på om han er så annerledes enn Nilsen på hjørnet som hadde et streif av opphisselse den tirsdagen da han stelte sine barn for kvelden. Er det vi som samfunn som har gjort Bak fasaden pedofil ved å si at du kan ikke få tenke fritt - vi må pakke det inn med skam og gjøre det avskyelig.
Tanker har aldri noensinne skadet andre mennesker. Aldri. Det er handlingene som skader, sårer og ødelegger. Jeg tror dessverre at det er slik at når fantasier må holdes nede, så vil de likevel tvinge seg frem over tid, og de vil vokse i styrke nettopp fordi de er så skambelagt at de må fortrenges - det er lett å se for seg at dette kan bli sykelig hos noen. Jeg mener at vi skal anerkjenne menneskets rett til frie tanker, også skal vi heller konsentrere oss om å motarbeide og slå ned på kriminelle handlinger. Tanker verken skal eller bør gjøre oss kriminelle.
****
helt enig med deg, har sitert deg i et blogginnlegg om nettopp dette temaet :O)
Takk for støtten
Virkelig bra skrevet. Men det du ikke kommer inn på er det destruktive som ligger i at barns seksualitet er kommersualisert gjennom at bardommen er redusert til man er ti år, for jenter. Etter det er det g-streng, sminke og lolita look ( ikke til forkleinelse for Nabokovs mesterverk..).Så det er ofte ikke snakk om fantasier og uskyldsrene drømmer om barndommens første steg mot seksuelle opplevelser, det er ofte snakk om mennesker som grunnet det totale fravær av seksuelle grenser og tabu søker i et siste tabu; barna…Samtidg har man hysteriet; om en jente er 14, kjønnsmoden og en mann på 35 tenner på henne er det like “sykt” som at samme mann tenner på en som er 20, egentlig, men likevel prøver man å skape hysteri…Sånn fungerer naturen, er jenta kjønnsmoden ( ja det er kvinnen/jenta som er kjønneobjektet stort sett i biologien )tenner mannen, så sant han ikke lyver..jo ungere og friskere den kjønnsmodne jenta er, jo bedre biologisk sett……Men barn, ikke kjønnsmodne vesener, kan ha en erotisk kraft estetisk, men for å si det grovt, å ville ha sex med dem er faktisk ikke normalt eller en form for uskyldige drømmer, men en sinnslidelse…Grensene er egentlig ikke så uklare….Brutalt: Vil du knulle/masturbere til et et barn som ikke er kjønnsmodent eller har seksuall interesse for deg, er du alvolig syk…Det er ikke vakkert…
Interessant nok nevner Bak Fasaden Vigrid det eneste andre tabuet som finnes i en demoralisert samtid,nazisme…Vigrid og pedofili er siste moralistiske skanser for et samfunn uten normer tradisjon eller positiv overbevisning….tragisk, men sant…
PS. en liten rettelse: Man mente bloggen skrivende stunder og ikke Bak fasaden…
14 årige jenter er fremdeles barn i hodet, om en fyr på 35 ikke klarer å styre sine lyster og viser sin graskap så er han syk.
Hilsen ei som hadde slike fyrer etter seg fra hun var 12-13 åe gammel.
Er alle 14 åringer barn i hodet, hmmmm, merkelig….hvor ble det av den store forkjellen i utviklimng som er i puberteten…Dine erfaringer er dine, og skal da for pokker ikke være bestemmende for alle oss andre….Og igjen, synes du danskene er sykere, ulykkelige og mer pervertert enn nordmenn siden de har en lavalder på 14 år? Mine venner når jeg var 14 var 18-19 og oppover, fant meg ikke til rette blant de på egen alder, men du har visst bestemt for oss alle, “Sexy Sadie”….Vrøvl, like sikkert som at en person som bare vil ha omgang med de under den seksuell lavalder, har sykelige tendenser, er det at en forbindelse mellom en ldere mann/kvinne og en mye yngre i år gutt/jente kan være en stor opplevelse….Å gjøre dette normativt sier seg selv at vil være farlig,men du har ikke kommet inn på det at H&M selger voksenklær til småjenter som ser ut som minilolitaer….det er greit……Akk ja, ikke rart at elendigheten vokser når hykleriet og manglende selvinnsikt har så gode vekstvilkår….
Autonom
Det er flere sider jeg ikke har berørt, men kom til den konklusjonen at det lå såpass mye på siden at det fikk jeg skrive om i egne poster. Og det skal jeg, for det er absolutt interessante ting du nevner.
Sexy Sadie:
Dine erfaringer har vel strengt tatt ikke noe med tema i posten å gjøre.
Knut Stian
Takk. Jeg holder et øye til deg og :)
ja hva er og være pedofil hmm… det er så mye rundt det og aldri ordentlige svar men hva skar men gjøre..
jeg selv er bare 15 år og har ligget med en på 35 og nå med en på 38.. jeg får hele tiden høre at jeg er så voksen for alderen og det er vel sant, men jeg liker fortsatt og leke i snøen og være rett og slett barnslig men det er ikke noen problem for meg.. at menesker kalles pedofile når de bere er ulykkelig forelsket eller rett og slett pedofile vet man aldri men jeg angrer på han på 35 det var ingen ting der ikke noe fra han men jeg var døds forelska: han jeg er med nå tenker mere på meg en seg selv han setter fokus på om jeg har det bra det er noe man skar restektere og da kommer noe av syns feilen på pedofile.. ikke alle han gjort en forbrytelse men er forelsket.. men media greier jo også og vri det rundt tl at barnet kan føle seg presset til og få satt hun/ han som “forgret” seg på detter barnet eller ungdomen ut i feil system.. jeg er forelsket og det har nok sin innvirkning p meg det veit jeg men de pedofile de som er ulykkelig forelsket eller de hebefila da de fortjener ikke all den straffen de motar barnet er da i puberteten en alder men greier seg selv men i følge alle andre er det den verste perioden i ditt liv og man veit itte hva men gjør men mange gjør det.. støtt de pedofile som blir feil dømt ikke de som virkelig gjør noe galt…
Hei Tanja
Du sier du er 15 år og ligger sammen med en på 38 år som er forelsket i deg. Hvorvidt fyren du er sammen med er pedofil aner jeg ikke, men at han gjør noe galt/kriminelt er hevet over enhver tvil. Tanja, det er en grunn til at man har satt den seksuelle lavalderen til 16 år - det er for å beskytte jenter og gutter som deg. Som tror dere har med kjærlighet å gjøre, men som i virkeligheten blir brukt og lurt opp i stry.
Jeg er helt sikker på at du er en fantastisk jente Tanja, og at en gutt kan ha mange grunner til å bli forelsket i deg, men når det kommer til dette forholdet så må du tenke deg veldig, veldig godt om. Hvorfor skulle en 38 åring bli forelsket i deg? Fordi du er smart, pen og fordi dere kan dele mye sammen? Hva deler dere sammen bortsett fra sex? Du går på ungdomsskolen. Du har aldri bodd for deg selv og tjent egne penger for eget livsopphold. Du har ikke utdanning. Du har få eller ingen erfaringer som kan matche en mann på 38 år. Dette sier jeg ikke for å dra deg ned på noen måte, men du må skjønne at du med stor sannsynlighet blir utnyttet. Du må skjønne at dere to befinner dere i to forskjellige verdener, og at den tryggheten du føler høyst sannsynlig er en illusjon.
Du sier han er forelsket i deg - da vil jeg at du skal spørre deg selv om følgende: Har du blitt presentert for hans foreldre, venner og evt. barn som hans kjæreste? Fikk du være med som partneren hans på julebordet til jobben? Er det i det hele tatt noen som vet at dere er kjærester eller har han sagt at “det er best at dette holdes skjult, fordi ….. ?”. Har han hatt lyst til å treffe dine foreldre? Dine søsken? Hva gjør dere når dere er sammen?
Du bør løpe så kjapt beina dine kan bære deg, Tanja. Du fortjener å bli elsket, det gjør alle mennesker, men i dette tilfellet blir du brukt som et verktøy for å dekke noen behov han har. Og det er ikke sundt for deg.
Då eg var 14 var eg vaksen. Foreldra mine skjønte ikkje bæret, lærarane var oldgamle, verda var mi og eg var klar for sex.
Om eg hadde vore mor mi hadde eg dødd.
14-åringe jenter er jo skråsikre, usikre, bråmodne, på vippen, i ferd med å skje, nye i verda, svart-kvit og likar ikkje jamnaldrande gutar.
Dette tek ikkje ansvaret frå dei som er eldre. Om ein er 38 og ikkje kan hugse korleis ein var som 14-åring, får ein i det minste halde seg til lovverket.
Avil
Det er de voksne som bærer ansvaret, det er jeg helt enig med deg i, men samtidig så kan man ikke gi opp med å forsøke appelere til våre barn/ungdoms egen ansvarsfølelse og innflytelse over eget liv. Vi kan ikke følge dem overalt, vi kan heller ikke stole på andre voksnes vurderinger i forhold til handling uansett hvordan lovverket er utformet, ergo er det bare vi som har sånn nogenlunde innflytelse over våre barn enn så lenge. Om man når frem avhenger antagelig om metode og tillit. Tror jeg.
Jeg er blitt stemplet og uthengt som pedofil uteen å være dømt men p.g.a. løgner fra folk som vil skade meg maximalt.
Alle tror blindt på løgnen og ingen vil snakke med meg men gir meg rasende blikk og jeg blir forfulgt og mobbet og ukjente folk forfolger meg og markerer med mobilen og har lagt inn pgs-sender både i bilen i i min leilighet for å spane 24 timer i dognet.
Det verste er at de går til naboer og venner/familie slik at alle skal hate meg.
Det aller verste er at jeg vet ikke hvem de er da de ikke vil presentere seg og bruker ukjente telefonnummere. Hva skal jeg gjøre?
A. Anonym: Du må snakke med nokon du stolar på. Til dømes ein advokat og fastlegen din.
A.Anonym
Jeg er enig med Avil. Blir du uthengt og utsatt for forfølging, så bør du oppsøke en advokat å få råd ift hva du skal gjøre. Kanskje løsningen er å anmelde forholdet.
virkelig fint innlegg, og virkelig fin blogg!!!
Tusen takk. Så hyggelig å høre.
jeg har for tiden en del problemer i et diskusjonsforum på nettby hvor alle er imot meg når jeg sier at pedofile er mennesker med følelser de også. Jeg valgte akkurat å kutte ut innlegg der fordi de mente jeg var pervers og alt jeg sa var kvalmt. Dette var virkelig et mer ømtålig emnet enn jeg var klar over. Se bare her (hvis du skulle ønske);
http://www.nettby.no/gruppe/sterkeming/ (debatten heter “hvordan bekjempe pedofili”)
Jeg skal kikke på den senere, men jeg vet ikke om jeg har ressurser til å delta.
For det første må man si noe om hva man legger i begrepet pedofili. Er du pedofil hvis du kun tenner på barn, men aldri noensinne å ha begått overgrep eller oppfordret til det (som han som jeg ref. til i hovedinnlegget) eller er du pedofil først når du begår handlinger (jeg definerer ikke tanker som overgrep).
Jeg mener at tanker ikke er farlige, men handlinger kan selvfølgelig være det. Handlingene har man kontroll over, og det er viktig å plassere ansvaret der hvor det hører hjemme, nemlig hos den som eier fantasien/trangen/behovet. Man kan ta kontroll over tanker/fantasi hvis man merker at det kommer ut av kontroll. Hvis man ikke kan eller har det, så må man være ansvarlig nok til å søke hjelp. Søker man hjelp uten noensinne å ha lagt hånd på noen, så skal syns jeg at man skal få respekt for det.
Jeg kan ikke på noe stadie “unnskylde” utøvende pedofile. Ja, de har følelser, men dette handler om ansvarlighet, og om å ikke skade andre mennesker. Utøvende pedofili er overgrep - det kan til en viss grad forstås, men verken skal eller bør unnskyldes. De må, skal og bør søke hjelp, slik at det aldri skjer igjen.
Hvis ikke abort er et ømfi(e)ntlig tema, så er virkelig pedofili det ! Gud bedre takk og lov for at jeg ikke har truffet på noen til nå, jeg vet ikke om jeg hadde klart å være så pedagogisk i min måte å konfrontere vedkommende på.. Men når det er sagt så forstår jeg hva Mia skriver, er man menneske så har man jo følelser -men man skal ikke gjøre mye galt før man mister sin rett til å være menneske etter min mening. I allefall, det er helt for jævli at man ikke skal klare å “se men ikke røre”. Svært unge jenter ser mye mer sexy ut idag enn de gjorde før om en kan bruke det uttrykket. Blåttlagte navler og push-ups osv, håper bare foreldrene er sitt ansvar bevisst og følger med så nøye de kan for å sikre at de unge får en normal oppvekst. Det er vel handlingen som bekrefter tittelen, for jeg tror ikke det er mange voksne mannfolk som kan med hånden på hjertet si at man ikke syns til tider at svært unge jenter til tider kan se litt “snop” ut. Når det er sagt så har jeg nulltoleranse for overtredelser her, det er ikke bare smekk-på-pung som gjelder, for jeg kan ikke tenke meg noe værre enn pedofili - det ligger øverst på lista mi innen overtredelse med lovens strengeste straff -nemlig “Roger’s fangehull”.. Får man ikke søkt hjelp og handler som pedofil, da er det rett i fengsel og selv om man passerer start så får man IKKE de 2 tusen -men heller en baksmell på hver ball med spikerbelagt klubbe !
Dette var et godt innlegg, Sissel, du har belyst et fryktelig vanskelig tema.
Jeg leste for kort tid siden at en pedofil er en person med “et meget forkvaklet syn på seksualitet”, og gjorde meg noen tanker om det. Er det slik at alt annet enn heterofili og dertil hørende tiltrekning er unormalt? Det er selvsagt noe som er mer ømfindtlig enn annet - som pedofili. Jeg skal innrømme at jeg ikke vet nok om det til å delta i debatter. For meg er en pedofil en som har seksuell omgang med barn under 16 år - MEN med visse grenser. Det kan ikke kalles pedofili hvis en mann på 25 har sex med en jente på 15. Eller omvendt. Men som sagt, jeg vet ikke om pedofili gjelder å ha lyster overfor barn eller om det kalles pedofili etter overgrep mot barn/ mindreårige.
Jeg synes du fikk frem at du mener pedofile faktisk også er mennesker, men at de trenger hjelp. For dette er et tema som aldri kan bli anerkjent, fordi barn er ofre.
Jeg har også lest at fantasier er sunt og kan være en tilfredsstillelse. Dette skriver du også, Sissel - at fantasier aldri har skadet noen. En fantasi om å ha seksuell omgang med et barn er noe ganske annet enn å gjennomføre fantasien.
Jeg synes dette er et fryktelig tema, så takk Sissel, for et godt synspunkt på saken.
Kjærlighet kjennerer ingen grenser!!!
Ekte kjærlighet betyr nettopp å respektere den andres grenser, og forstå at ens egne behov ikke kan presses på andre. Og ekte kjærlighet overfor barn betyr å forstå at barn ikke kan uttrykke eller håndheve disse grensene, de må lære respekt gjennom å bli behandlet med respekt.
Roger
Overgrep må straffes hardt og samfunnet må skjermes mot praktiserende pedofile.
Det skumleste er dog disse pedofile nettverkene. En pedofil kan man straffe, men disse nettverkene virker så uoversiktelig. Så vanvittig store. De tar noen, men så popper det opp nye andre steder.
C
Det som er så vanskelig med dette tema er at vi, etter min mening, ofte setter = mellom fantasier og handling. Vi antar at folk som har pedofile fantasier vil agere, og jeg er enig i at sjansene er større avhengig av hvor hyppige og altoppslukende disse fantasiene er. Samtidig så vet vi lite om folks fantasier rundt dette tema fordi så få vil tilkjennegi at de har disse - de vet om sammenligningene og mange menneskers holdning. Og hvis man ikke er pedofil så kan slike beskyldninger være tung å bære.
NoName
Avil svarer godt og jeg stiller meg bak det hun sier.
Avil
Flott svar. Takk.
Pedofili omtales generelt som en forbrytelse. Først og fremst er pedofil en legning, en mønster av seksuelle preferanser der barn under 16 år er i målgruppen. Jeg vil tro det er svært mange som fra tid til annen kan ha slike fantasier og begjær, og jeg unntar intet kjønn og egentlig ingen. Tendensen mot det unge og “ubesudlede” er alltid der i det seksuelle. Lat ikke som annet.
Eksistensen av slike tanker er likevel gjenstand for ekstremt sterk fordømmelse, en fordømmelse så sterk at to ting skjer:
* Det oppstår et tabu rundt alle slike tanker og følelser. Selv til legen blir det risikabelt å betro seg.
* Ved mistanke om pedofil legning er man skyldig inntil det motsatte er bevist, rett og slett fordi enkelte forbrytelser, som slike, er så tilde grader avskyelige at prinsipper får fare. Skyldig eller ikke.
Det ulykksalige for en “kvalifisert” pedofil, en som stort sett bare er interessert i barn, er at utlevelse av seksualiteten er forbudt. Også om barnet skulle ha samtykket uten press eller følt seg komfortabel og hatt forståelse av hva handlingene innebar, påviselig, så er det straffbart. Ofte uten særlig gradering. Uansett hva man måtte synes om handlingen, så kan det fastslås at rettspraksis er svært firkantet. Firkantet, javel, men firkantet inntil det absurde, der nyanser ikke lenger finnes? Er det klokt?
Det ulykksalige for en pedofil er også at seksuell utlevelse er så knyttet opp til at det må skje et overgrep for å oppnå tilfredsstillese. Barn kan aldri bli en likeverdig, frivillig partner. Men også en pedofil kan forstå at handlingen i grunn er et overgrep, uansett hvor mye han “elsker” barnet og ikke vil skade det fysisk. Han/hun kan påføre barnet psykisk langtidsskade, helt uten å mene noe som helst vondt. Overgrep gjør noe med barn, i sin alminnelighet, men det er åpenbart forskjeller, både ut fra den pedofiles fremgangsmåte og barnets egen psyke. Men ser vi noen gang noen som helst nyanse?
Er det kanskje ofte slik at foreldres noen ganger ekstremt sterke reaksjon, kanskje basert på deres eget forhold til tabuer samfunnet har skapt, rett og slett forverrer skaden ved å sjokkere barnet ytterligere gjennom sin blotte reaksjon på det hele. Dette er et spørsmål, ikke noe som slås fast. Det bør likevel tenkes over, for barnets skyld.
La det likeledes være klinkende klart at overgrep mot barn er forkastelig og straffbart. Det er ikke noe vi skal fire på.
Det det er grunn til å tenke over befinner seg på tre plan:
* Hvorfor er noen pedofile, hvordan skal vi vurdere dem, hjelpe dem, hindre dem i å begå overgrep på den mest adekvate måten. For: Det lar seg ikke utrydde ved besvergelser og fornektelse av at de er mennesker, de også. Ikke monstre.
* Hvordan bedømme overgrep gjort av åpenbart pedofile personer riktig, slik at skyld og straff står i forhold til skade påført?
* Hvordan betrakte pedofili generelt, og hvordan unngå at angstnevroser, panikk og tabuer fullstendig får styre hvordan barn møtes etter å ha vært utsatt for overgrep? Kan det være slik, og dette er da fordømt viktig, at noen ganger går sjokkertheten for langt, det offentlige ramaskrik for kraftig, til at barnets ve og vel, nå og for fremtid ivaretas? For det er vel det viktigste?
Kan, altså kan, en holdning der vi erkjenner at pedofili finnes, og at barn blir ofre i noe ulik grad, og at graden av traumatisk opplevelse faktisk bør forsøkes vurdert, så minsket så mye som mulig ved vår opptreden, føre til at vi tenker oss om, puster ut, i stedet for å gjøre maksimalt anskrik?
Tenk om vi, vi foreldre, gjennom våre holdninger og handlinger, helt konkret bidrar til barnets traumer senere i livet, og at vi lett overser det, lar barnets sinn skure, for å få frem mest mulig forståelig harme og avsky rettet mot overgriperen? For det er vel barnet, som offer, som er viktig, ikke overgriperen? Kan vi, ved å gjøre denne overgriperen større og viktigere enn han/hun er gjøre vondt verre? Vi må i alle fall tenke etter om det kan være slik.
Enkelte vrangvillige kan lese dette som forsvar for pedofile. Men er alt svart var svart og alt hvitt var hvitt, ellers, og hvis ikke, er pedofilisaker et unntak? Om ikke det svarte akkurat skal gjøres til hvitt og omvendt, kan det være klokt å se noen gråtoner her og der, i det minste. Disse gråtoner skal ikke frita for ansvar, tvert om. De kan eventuelt gi oss bedre verktøy, bedre håndtering, bedre forebygging, bedre straffeutmåling.
De skal fremfor alt eventuelt gjøre oss bedre i stand til å ta vare på våre barn i en verden der ting aldri blir bare rosenrødt. Når mange brenner for å stjele, mange brenner for å underkue en person, og mange er pedofile, så trenger vi menneskekunnskap og prinsipper for hva samfunnet tåler av handlinger mot andre. Men vi trenger dårlig tabuer.
Kall det hva som helst, tanker, preferanser, legning, tilbøyelighet, diagnose, sykdom. Det er noe man er. Hvor mange de er vet ingen, da ingen vil svare på om de har slike tanker da det er forbundet med fordømmelse og risiko for forbrytelser. Det er tabu. Det man vet lite om, om det så er fienden eller et onde, så håndterer man det da dårlig.
Man antar pedofili ikke fullt ut kan helbredes, selv om det kan behandles og mange kan hjelpes. Noen kan hjelpes med tanker de føler er tvangstanker eller forbundet med skam. Mange av de som har begått overgrep kan hjelpes til ikke begå, eller trolig redusere sjansen for det. Hvor riktig eller galt dette lille man tror man vet er kan man vanskelig vurdere.
Utgangspunktet her er det trolig er mange mer eller mindre pedofile. Tabuer har en tendens til å forsvinne i tåka. Liksom det ikke er noe forbrytelse å ønske livet av noen en eller annen gang så er det ikke noen forbrytelse å være pedofil. Jeg vil tro de aller, aller fleste med en eller annen form for pedofil tendens, i kortere eller lengre deler av sitt voksne liv, aldri har begått et overgrep og vil aldri gjøre det.
Hvilke “typer”av pedofile som har stor fare for å begå overgrep, eller spesielt gjenta overgrep, vil det være nyttig å vite mer om.
Soleklart er det at forbrytelser ikke kan unnskyldes fordi de måtte blir forklart med en legning, eller hva man vil kalle det. Voldtekt, tortur eller andre overgrep og misbruk er ikke “ok”, og det burde være unødvendig å si.
Hvordan forebygge overgrep mot barn om man vet lite om personene som begår dem eller som kunne begå dem? Det er forestillinger om den typiske pedofile, en mann som lusker i buskene utenfor en barneskole. Er dette blant slike de største faren ligger, eller må man se etter andre trekk?
Så er det dette med svart/hvitt og kun enten/eller. Ikke alle overgrep er i form av regelrett tortur eller voldtekt. Det er kikking, beføling, “lommemann” osv oppover, hele skalaen. Noen dreper etter handlingen.
Noen pedofile er bare opptatt av barn og er i alminnelighet kjærlige overfor barn. Vi ser dette når overgrep skjer innenfor familier. Ofte er de pårørende i sjokk over at personen kunne gjøre noe slikt, for de hadde aldri sett tendenser. Hvordan skal vi hindre slikt? Skal vi bli bedre til å hindre og forebygge må vi vite tusen ganger mer om dette temaet en vi gjør.
Ofrenes perspektiv er ett perspektiv, og det viktigste, men ikke det eneste, da det ikke kan gi fullstendig innsikt i problemet.
Hvis det finnes en million pedofile av en eller annen grad eller avskygning, og ti-tjue overgripere årlig blir avslørt og tatt, så nytter det lite bare å støtte ofrene, straffe de skyldige og fordømme noens tanker, at slike tanker overhode finnes. Det er trolig direkte en dårlig måte å håndtere det på.
Tabuer fører til enorme feil i vår viten og vår alminnelige oppfatning av ting. Likhetstegn mellom gjennomføring av, eller overhengende fare for, overgrep/forbrytelse på den enes siden og pedofili som fenomen på den andre siden, noe vi ser mye av i media, er ett av disse feilene.
Ingen trenger ta skade av en diskusjon.
[…] de fleste av oss har en mening om Utroskap og skylddeling, Jeg er prinsippløs, men ikke verdiløs, Hvem er de pedofile, er du pedofil? Kompisknulling og Ja til polygami. Svært mange vet hva de mener om ulike saker og er svært […]
Hei Sissel
Tanker er en form for handlinger og kan skade
først på et subtilt plan og så mer materialisert. Av egen erfaring.
Hilsen Gabriel
Hei Gabriel
Du må nesten si litt mer om hva du mener her, for jeg er redd for at jeg ikke skjønner hva du mener.
Hei
Jeg går foreløpig ikke inn i min situasjon, men tankene skaper et klima. Hvis hele norges befolkning tenker fiendtlige tanker, overgrep og makt, så vil det merkes voldsomt i kommunikasjonen, (sett i forhold til en befolkning med vennlige tanker.) Selv om ikke det blir begått lovbrudd. Man må regne med at det da blir et tidsspørsmål før det skjer i stort monn, hvis det første jeg nevnte var tilfelle. Alt begynner i tanken og det skaper et psykologisk klima rundt vår klode. (Sier jeg som har kommet inn i noen forferdelige negative tankebaner.) Noen sier at alt vi tenker og gjør blir lagret i en åndelig dimensjon og kan aldri viskes ut!
Vh Gunnar
Hei igjen , Sissel
Du kan høre på dette hvis du vil.
http://www.oletherkelsen.dk/dansk.html
#20 eller # 66 (tankeernæring)
Vh Gunnar
Gabriel
Hvis hele norges befolkning tenker fiendtlige tanker, overgrep og makt, så vil det merkes voldsomt i kommunikasjonen, (sett i forhold til en befolkning med vennlige tanker.)
Tankene er som tankene er, og de er individuelle som maktesløshet er og eget erfaringsgrunnlag. For meg virker det litt merkelig å se for oss en tilstand hvor alle tenker fientlige tanker. Hvordan skulle det gå til?
At folk som er spist opp av fientlige tanker ikke makter å holde dette igjen i kommunikasjonen har nok de fleste av oss oppdaget gjennom livet, men likevel så har jeg litt problemer med å se dette i forhold til tema i posten min.
Åpenhet og fientlighet følger da ikke automatisk ad.
“tanker har aldri skadet noen. Aldri. Det er handlingene som skader , sårer, ødelegger.”skriver du i begynnelsen av tråden. Ja, det var kanskje et merkelig eksempel. Men jeg tror at det skapes et tankeklima rundt personer, som har betydning , godt eller dårlig. At tankene ikke er lette å styre og at spørsmål om fortrengning må diskuteres samtidig er selvfølgelig.
Hilsen Gabriel