I dag fant jeg en kjole innerst i skapet, Jenny - en oversett og gul liten kjole med bånd som kunne knyttes bak på ryggen.

Husker du den kjolen, Jenny? Kan du huske så glad du var da vi gikk til butikken på leting etter DEN som du skulle ha på deg på første skoledag - for snart 3 år siden? Kan du huske hvordan vinden blåste skjørtet oppover lårene dine da du tok den på den dagen. Vinden ville blottlegge rumpen din, noe som fikk søsteren din til å hyle av latter. Selv hadde hun valgt bukse til sin første skoledag, luringen.

Den kjolen fant jeg i dag, Jenny. Jeg lurer på hvilke minner den vil bringe frem hos deg når du får se den…

Kommer du til å huske den nye skolesekken du fikk, den som vi lette i timesvis etter. Kommer du til å huske penalet, med alle de nyspissede fargeblyantene - sirlig satt opp med strikk slik at de ikke skulle “ligge å slenge”. Alt på sin plass. Viskelæret - som ikke hadde visket en millimeter. Nytt. Urørt. Blyantene med “dingeldangel” som du måtte legge igjen hjemme, for ellers klarte vi ikke å få igjen glidelåsen på penalet.

Kommer du til å huske museflettene som vi strevde lenge med å få på plass, og de nye strikkene som matchet kjolen. Kommer du til å huske det, Jenny? Kommer du til å huske matboksen vi nærmest polerte, for at den skulle skinne ….

Kommer du til å huske hvor redd du var for å komme for sent? Hvordan du sto ferdig påkledd i yttergangen, med skinnende øyne, allerede 20 min før vi skulle gå?

Kommer du til å huske hvor voldsomt du gledet deg? Hvor spent du var på dine nye klassekamerater og om dere skulle få lekser første dagen?

Jeg husker hvor modig du var, Jenny. Hvordan du dro meg bortover veien mens jakka hang ut av sekken. Du ville vise frem kjolen din. Du hadde det så travelt :)

Jeg husker hvor tett du sto inntil meg under velkomsttalen, hvor ærbødig du kikket på sjefen - REKTOREN - og hvor åpent, tillitsfullt og nysgjerrig du gled inn i rekken sammen med de andre barna under klasseoppstillingen.

Det kan jeg huske.

Og jeg kan huske klumpen i halsen da jeg så deg gå til klassen din, og tårene som presset på da jeg så den lille kroppen som snudde ryggen til, og forsvant bak en stor, stor skolesekk.

Og jeg kan huske spaserturen hjem - hjem fra skolen. Den jeg måtte gå alene. To tomme hender. Hjem til tomt hus. Til kaffekoppen og til sentimentale tanker.

Min dyrebare yngste - skolejenta!

****