Jeg er jo ingen festløve. Eller det vil si, jeg er ikke det nå lengre. Men jeg var muligens det før. Litt
En gang var jeg og min familie ute for å spise og ha det hyggelig sammen. Etter noen timer så begynte jeg og min bror, ikke overraskende, å få det veldig morsomt. Nå skal dere få smake noe godt, sa min bror mens han serverte shots til familien rundt bordet. Det han ikke fortalte var hva det kostet, hvilket medførte at min far, som tilbød seg å ta regningen, måtte signerte med gaffel før vi avsluttet kvelden. (vi drakk hele baren tom for sorten)
Men det var ikke det jeg skulle fortelle. Det jeg vil berette for offentligheten var en av mine tidligere forskningsperioder hvor jeg, i nærheten av mine foreldre, ønsket å sjekke ut hva man kunne få til med begrensede ressurser - altså meg. Og da tenker jeg på de menn som tilsynelatende ikke var særlig åpne for forslag av ymse slag i kombinasjon med min appetitt på shot.
Jeg hadde litt smålyst til å danse, men ingen ville danse med meg. Eller det visste jeg jo ikke, fordi jeg hadde jo ikke spurt noen, og ingen hadde spurt meg, men siden mine foreldre var meget ambivalent i forhold til mine evner den kvelden (les: e du nu sikker på at du skal danse på de hælene - nei forresten, les: klarer du å holde deg på beina med de hælene i kombinasjon med shot’en) så følte jeg for at jeg måtte teste evnene mine. Jeg så meg ut den mannen som antagelig, og minst sannsynlig ville takke ja til en dans med meg (man har da ambisjoner), blunket overlegent til mine foreldre og sa:
- Hør. Han ska æ by opp til dans. Se nu bærre litt på mæ her …
Også strenet jeg bort til en fyr på krykker, fant frem min søteste stemme og ba vedkommende om en dans.
Hvem som ble mest overrasket av meg eller min familie da fyren faktisk kastet krykkene og heiv meg ut på dansegulvet er jeg ikke sikker på, men ingen hadde vel trodd at storfamilien skulle få se en halt og en blind den kvelden, i “skjønn” forening i dans.
Ikke særlig til forskning. Jeg fikk bare testet en fyr på dansegulvet den kvelden - jeg hadde jo ikke ubegrenset med forskningsmidler, og var nok muligens litt uklar på hva jeg ønsket å teste/oppnå, men rapporten kunne kanskje kvalifisere for litt finansiering. Bittelitt? Nei? Hva med dere sosialister, ja?
Vote:Tags: sissels forskning
Det sies at det, hver dag er sunt å spise et eple, og en banan for å få kalcium. En skal også spise en appelsin for å få C-vitamin! Og så må en drikke en kopp grønn te (uten sukker for å forhindre diabetes) for å minske kolesterolen i kroppen!
En må også drikke 2 liter vann hver dag og siden tisse like mye, som igjen fordobler tiden en har tilbragt på do hittil. En må også drikke et glass yoghurt hver dag for å få de gode bakteriene i magen, som ingen vet helt nøyaktig hva er, men du MÅ ha minst en million sånne i magen, ellers er det ikke bra!
Du skal også ta et glass rød vin for å forhindre hjerteinfarkt. Og så et glass hvit vin for å beskytte ditt nervesystem! Og et glass øl (jeg husker ikke helt hvorfor det er nyttig!) Men om du tar disse tre samtidig kan du få slag, men det gjør jo ikke så mye, du kommer ikke til å merke det.
En skal også spise nøtter og bønner/erter hver dag. En hel masse nøtter/bønner/erter. Du skal spise 4 til 6 måltider per dag, lette måltider, men ikke glem at du skal tygge hver munnbit minst 36 ganger. Bare for det behøves det 5 timer!
Og så en ting til: etter hvert måltid skal du pusse tennene. Puss dine tenner etter eplet, yoghurten, bananen, nøttene, bønnene og ertene. Dette skal du gjøre så lenge du har tenner, og ikke glem tanntråden, tannkjøttmassasjen og munnvannet. Når du allikevel holder på med dette, kan du jo vaske badet, kanskje innstallere CD-spiller eller TV der, for med tanke på alt vannet du drikker og tannpussinga vil du nok tilbringe en hel del tid på badet.
En må også sove minst 8 timer pr dag og jobbe 8 timer pr dag, pluss de 5 timene som behøves for å spise, det blir 21 timer. Det er 3 timer igjen, under forutsetning at det ikke er trafikkaos når du drar til og fra arbeidet. I følge statistikken ser folk på TV, 3 timer pr dag. Det fungerer ikke lenger, ettersom en må ta en gåtur hver dag i minst en halv time (et lite tips: etter 15 minutters gange, snu og gå tilbake, ellers vil gåturen din ta en hel time).
Du må også ha tid til å treffe dine venner, for de er som planter, de må taes hånd om daglig.
Blant alt annet må du også holde deg informert, dvs. lese minst to dags- og noen kveldsaviser, for å kunne ha en kritisk innstilling til livet.
Du skal også ha sex hver dag, men uten at det ska bli noe rutine. Du skal være innovativ, kreativ og hver gang på nytt forføre din partner. For dette kreves det jo tid. Og da har vi ikke nevnt tantriskt sex engang.
Du skal også ha tid med familien din, ha tid til å vaske golv, vaske opp, vaske klær, for ikke å snakke om alt du må gjøre om du har barn eller husdyr.
Når en regner sammen alt dette ovenfor behøves det minst 29 timer.
Den eneste løsningen er å gjøre flere ting samtidig!
F.eks. dusje med kaldt vann og holde munnen åpen slik at du får dine 2 liter vann pr dag. Mens du forlater badet med tannbørsten i munnen kan du samtidig ha sex med din partner, som igjen ser på TV og leser aviser mens du vasker gulv. Da har du fortsatt en hånd ledig, som du da kan ringe til dine venner og slektinger med. Drikk vin etter det , det kommer du til å trenge!!!
Tid for meg å avslutte nå, for mellom eplet, yoghurten, ølet, den første literen med vann og det tredje måltidet mitt idag (inkl. nøtter/bønner/erter), vet jeg ikke lengre hva jeg må gjøre, men jeg vet at jeg må gå på do NÅ! Jeg sparer visst noen minutter om jeg pusser tennene samtidig enda en gang!
(fått på mail en gang for leeeenge siden)
Vote:Tags: underholdning
Over 2,2 millioner nordmenn er på Facebook og av disse er 70.000 brukere over 60 år. Arne Strand, sjefredaktør i Dagens Næringsliv er en av disse og han påstår at han er registrert fordi han ønsker å være oppdatert på hva som foregår på disse arenaene som Facebook og Twitter representerer. Han er ikke alene. Mine foreldre er i midten av 70 årene og har vært på Facebook i flere år, og det er mange som dem.
Vi har sett at utviklingen har gått i denne retningen uten at Dagens Næringsliv trenger å informere oss om akkurat dette. Det finnes vel knapt en 15 åring i dag som ikke har sine besteforeldre i sin venneliste, og selv synes jeg vel at dette er en av plattformens aller største styrker, at den appellerer til så mange typer mennesker i ulik aldre.
Forskningsjef Huw Griffiths i Universal McCann er ikke enig. Han tror at kulheten begynner å bli borte når du får en venneforespørsel fra bestemoren din og nå som eldrebølgen har inntatt Facebook så vil dette skremme de unge vekk og annonsørene med. Hva som får han til å mene dette vet jeg ikke, men jeg fristes å tenke at han ikke forstår grunnen til at Facebook har blitt så populært. Det kan også virke som han antar at ungdom kun bruker et sosialt medium, noe de i virkeligheten ikke gjør og at ungdom ikke vil ha noe med voksne eller eldre å gjøre. Ungdom bruker sosial media etter behov og i forhold til hvem de ønsker å kommunisere med, og så langt syns jeg mye kan tyde på at ungdom ønsker å kommunisere med de menneskene de har et fellesskap med, uansett alder. Igjen kan det se ut som om media har tatt tak i en marginal gruppe ungdom som har behov for å kommunisere fest og fyll samt legge pinlige bilder på nett, og blåst denne problematikken helt ut av proporsjoner.
Dette pinlige man har behov for å publisere som ikke alle skal se er ikke en problematikk kun forebeholdt unge - dette filtre mangler hos mennesker i alle aldre, men stort sett er vi vanlige folk i alle aldre som bare har behov for å holde kontakt med hverandre uten å måtte behøve å snakke sammen hver dag.
Hele min familie er på Facebook. Foreldre, barn, søsken, tantebarn, søskenbarn - alle er ikke representert, men det er jaggu meg ikke langt unna. I lys av dette og den store alderspredningen, så jeg spurte min yngste om hva hun synes om at bestemor og bestefar er å finne på Facebook. Er det pinlig?
- Hva jeg syns? Nei, men det er da helt ok - jeg har jo bare en bestemor og bestefar. Det plager da ikke meg, jeg syns bare det er koselig.
Jeg spør min eldste om hun syns Facebook har blitt mindre kult etter at de eldre kom på banen, men også hun avviser dette.
- Jeg vil jo holde kontakt med familien min og det er enkelt å gjøre det på Facebook - jeg syns også det er fint at de eldre setter seg inn i internett og kommuniserer der hvor vi er - så kan de jo også se hva vi gjør og tenker til daglig, og vi dem. Det kan vel hende at jeg begrenser meg noe i forhold til hva jeg skriver og hvordan jeg skriver det, men det gjør meg ingenting. Hva er alternativet liksom - å gå tilbake til Nettby? Aldri i verden.
Å si at mine 637 venner er mine virkelige venner er å ta i, men dette er nettverket mitt, og nettverket mitt består av mine barn, flere av mine barns venner, deres foreldre i tillegg til kollegaer, tidligere kollegaer, bloggere, venner og bekjente som jeg har truffet jevnlig eller helt sporadisk, men likevel ønsker å følge. For meg har det ikke så mye med nysgjerrighet å gjøre, men heller at jeg har en glede av å trekke nettverket nærmere meg - jeg får en større opplevelse av nærhet til mange som jeg sjelden og aldri ser. Hvordan skulle jeg ellers få med meg nyheten om at Natalie er blitt “ansiktet” til Storsentret i Halden? At Hege har klippet seg og tyller i seg rødvin i fortvilelse over resultatet, at Geir har fått nye jobb, Anne-May har giftet seg eller at Fredrik gruer seg til historieprøven. Ikke viktig informasjon i mitt dagligliv, men det er informasjon om menneskers liv og trivialiteter som jeg er så heldig å få ta del i uten at avstander eller praktiske hindringer står i veien for dette.
Jeg tror at ungdommen føler noe av det samme. De har hvert fall ikke flyktet fra Facebook fordi de eldre har meldt seg på, slik forskningssjef Huw Griffiths er redd for. Og takk og pris for det.
Vote:Peter Mueller er i hardt vær igjen, men i motsetning til forrige gang da han omtalte Mari Hammer som “hun feite der kommer aldri på laget“, så mener skøyteforbundet nå at grensen er nådd i forhold til hva man aksepterer fra en trener, at det ikke lengre er holdbart å putte mannens ufordragelige oppførsel på kontoen for kulturforskjeller. Uforenlig med idrettens verdier, sier skøyteforbundet. Ja, sier jeg.
[...]For sånn ca en uke siden så tikket det (igjen) inn en melding til meg fra Peter. Først med spørsmål om jeg ville “see my cock”, og påfølgende om jeg ville “come suck my cock”, og deretter et bilde som han påsto var hans “cock”, men som jeg “tilfeldigvis” vet veldig godt ikke var hans “cock”. Hvor han får alle disse “cock” bildene fra lurer jeg også på, de spørsmålene har han unngått og svare på. Han har forøvrig en spesiell interesse for “cocks”, Peter… nesten så man kan begynne å lure innimellom…[utdrag fra en kommentar jeg ikke godkjente]
Jeg skrev en post om episoden med Mari Hammer og aldri har jeg vel fått så mange kommentarer som jeg mente jeg ikke kunne godkjenne. Kommentarer som i detalj beskrev Mueller seksuelle skjikane overfor skøytejenter, men også andre utenfor skøytemiljøet - aktiviteter langt ut over ytringer rundt skøytejentenes vekt. Uttalelser ingen sunn og oppegående mann kommer med overfor jenter/kvinner han ikke har en nær relasjon til - langt mindre en trener.
Etter at episoden med Maren Haugli ble kjent og skøyteforbundet hevet treneravtalen med Peter Mueller på grunn av sakens alvorlighet, så er det knapt en celle igjen i kroppen min som tviler på at skøyteforbundet har gjort det rette.
Få svineriet bort fra idretten - uten godtgjørelse, og la oss slippe å være bekymret for at jenter og gutter med ambisjoner skal utsettes for slike trenere som Mueller i fremtiden.
Vote:Tags: idrett, Peter Mueller, samfunn
I løpet av kvelden tikker det inn en e-mail fra min bror.
Da nærmer julen seg med stormskritt og dermed påfølgende julegavekjøp. Du har vel ikke tenkt noe særlig på dette, men vi bør vel gjøre det snarest.
Øh … nei, det skal jeg innrømme at jeg ikke har tenkt særlig på. men nå er jeg heller ikke typen som maser med julegaver i midten av november. Det jeg burde mase med var å skifte sommer … jeg mener, vinterdekk, strengt tatt burde jeg vel også skiftet på sengen.
Mine søsken har altså lagt sine strukturerte hoder i bløt og allerede klekket ut hva de skal kjøpe til de ulike, det er imponerende.
Jeg må skifte på sengen.
Vote:Tags: hverdagen, jul og nyttår
Arbeidsløsheten blant unge går opp, og Høyre mener det er på tide å stille krav om at ungdom må jobbe for å få sosialhjelp, melder nrk.no i dag. For unge på sosialkontoret må det stilles krav, mener Høyres Sylvi Graham.
I og for seg er ikke dette kravet så ille, for det er mange arbeidsføre som står utenfor arbeidslivet og som har sosialtrygd som eneste inntekstkilde. Nå er ikke jeg motstander av at mennesker skal motta sosialtrygd, jeg mener derimot at det er viktig at velferdssystemet fanger opp mennesker som står uten lønnsinntekt og i en vanskelig situasjon. Når det er sagt så har jeg vanskelig for å akseptere at ingen av disse kan jobbe.
Hvorfor de ikke har fått jobb kan forklares på mange måter, men at de ikke har fått jobb betyr ikke at de ikke kan jobbe. At de ikke har fått en bestemt jobb betyr ikke at de ikke kan gjøre noe annet. At noen ikke har tilbudt dem jobb, betyr ikke at ingen vil ha dem i jobb. Jeg tenker at hvis sosialtrygdmottakerne skal komme i jobb så kreves det en holdningsendring hos offentlig forvaltning, hos næringslivet, men også hos den enkelte sosialmottaker. Det må, på alle nivå, vises en vilje for tilrettelegging samt at alle parter følger opp det man har blitt enige om.
For en måneds tid siden ble jeg frastjålet lommeboken min her i Fredrikstad. Fryktelig irriterende i seg selv, men mest fordi jeg vet i hvilken situasjon det skjedde, og tenker at jeg burde vært mere obs. Hadde jeg opplevd å blitt frastjålet ting oftere, så hadde jeg kanskje også vært det.
Jeg stengte kortene og anmeldte forholdet påfølgende dag og så snart jeg ble klar over hva som hadde skjedd, men likevel så rakk de å kjøre taxi for 2500 kroner - ja, de var til og med så generøse at de ga tips (ingen kjører taxi for et rundt beløp). Like dumt ble det at banken trakk ytterligere 2500 kroner på kontoen ved en feiltagelse, hvilket i bunn og grunn betød at jeg ikke hadde mere penger for det var akkurat det jeg hadde stående på konto de dagene.
Jeg anmeldte forholdet og kontaktet Dnb Nor som var utrolig hjelpsomme. Pengene som var trukket ved en feiltagelse ble tilbakeført og jeg ble veiledet i forhold til hvordan jeg skulle rapportere svindelen og få tilbake de pengene - det gikk ca 1 uke så sto pengene på konto.
Men det var for tidlig å juble ..
Det har gått 1 mnd og nå har det begynt å dukke opp flere brev opp i postkassen med beskjed om at jeg blir kredittsjekket herfra og derfra. I starten luktet jeg ikke lunten, men etter at det også dumpet ned 2 regninger fra Netcom i postkassen i går så skjønte jeg at ting ikke var som de skulle være. Jeg tok kontakt med telefonoperatøren, fikk vite at 2 mobiltelefoner var kjøpt i en bestemt butikk og at det var opprettet 2 mobilabonnement på mitt navn - selv har jeg ikke vært Netcomkunde på 1 år.
Som hos Dnb Nor møtte jeg en utrolig hjelpsom og vennlig mann som hjalp meg. Jeg ba om spesifisert regning før han fjernet meg som eier av abonnementet (gjett om jeg skal undersøke hvor vedkommende har ringt), og han fortalte meg at jeg ikke på noen måter måtte stå til ansvar for dette misbruket. Han skulle ta noen grep overfor de som befant seg bak nummerne, stenge de nummerne som var opprettet på meg samt sende meg de skjemaene jeg måtte fylle ut for selv å rapportere om svindel.
I dag ble jeg for alvor bekymret, for i dag har jeg fått brev om at jeg har blitt kredittsjekket fra Sverige. Jeg hadde håpet at dette skulle ordne seg etter at jeg stengte kortene mine, men nå ser det ut til at jeg må bruke kraftigere lut ved å svarteliste meg selv gjennom Brønnøysundsregistret.
Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt sint, litt rett og veldig bekymret. For noen møkkasvindlere av noen folk!
Vote:Å si at jeg er tilbake er vel kanskje å ta litt i, men jeg har hvert fall blitt bevisst på at bloggen min faktisk står der og at den trenger litt omsorgsfull behandling en tid fremover for å ikke rammes av den visse død, det er jeg klar over.
Jeg kom til et punkt hvor jeg ikke hadde noe å si. I 3 år har jeg skrevet mange ganger i uken med fingre som stort sett har gått av seg selv. Bloggen har vært en kilde til glede for meg og ikke minst inspirasjon og som et verktøy som kunne ta toppen av den verste skrivekløen. Aldri har jeg tenkt “huff, jeg må skrive” eller manglet noe å skrive om. Å formidle på dette mediet har vært den naturligeste ting i verden for meg - jeg har jo alltid likt å snakke til et større publikum, det vet jo også dere som kjenner meg.
At det sa stopp er kanskje ikke så rart. Tidligere skrev jeg i ledige stunder - ting jeg tenkte på når jeg reiste med bussen, tanker jeg gjorde meg når jeg leste avisen, tema jeg forvillet meg innpå sammen med venner … det har vært lite rom for dette siden mai. Jeg har gått over i ny stilling som krever noe nybrottsarbeid, jeg har engasjert meg i Fredrikstad Høyre og jeg studerer ‘Prosjektledelse’ deltid. I tillegg til dette har jeg to flotte ungdommer og en kjæreste som jeg tilbringer tid sammen med. Alt dette tilsammen krever fokus - et fokus som jeg ønsker å ha, og det stjeler også noe av den ledige tanketiden jeg hadde da jeg satt i bussen/bilen … dere vet, disse stundene hvor man kunne “falle ut”.
Jeg har skrevet mye politikk det siste halvannet året. Det var en vending bloggen min tok uten at jeg helt så det. Jeg er opptatt av trivialiteter i hverdagen, men etterhvert som politikken tok meg ble det en større vridning mot politiske tema kontra små/store etiske problemstillinger eller bare hverdagen i seg selv. Det små og betydningsfulle. I dag tenker jeg at jeg har lyst å vri bloggen min tilbake til utgangspunktet, uten å miste mitt skriftlige politiske engasjement som faktisk er større en noen gang. Det finnes mange bloggere som blogger fantastisk bra om politikk - jeg brenner for noe mer, en større bredde, og det er den jeg skal forsøke å hente tilbake.
trivialitetene.
Vote:Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, og viser til rapporten ‘Klassedelt helsevesen?. Jeg nøyer meg til å understreke at dette har den rødgrønne regjering, med sine allergierer mot privat og offentlig samarbeid, klart å få til i den tiden de har sittet i regjering.
Høyre mener at de som trenger hjelp fra helsevesenet skal få det, og det spiller mindre rolle for en borgelig regjering om det er det offentlige eller private som utfører disse helsetjenestene, dog er dette utgifter som det offentlige skal dekke. Det viktigste for Høyre er at folk får nødvendig helsehjelp innen rimelig tid, og at det ikke er forskjell på rik eller fattig i et slik system.
Vi var på vei dit under borgelig styre. Du kunne oppsøke private helseinstitusjoner når offentlige ikke hadde plass eller nødvendig kompetanse - nå må du tegne forsikring for å kunne benytte deg av de samme fordi de rødgrønne ikke vil ta regningen. De anser private tilbydere, med svært gode helsetilbud, som negativt for den norske befolkningen. Forstå det den som kan.
Neste gang du ser noen fra Sv, Ap eller Sp stå på stand, skal du spørre dem om akkurat dette. Hvorfor vil de ikke ta regningen? Hvorfor er det bedre at folk sykemeldes og har vondt enn at vi får hjelp fra det private?
Vote:Tags: helse, helsevesenet, politikk, samfunn
Det er tid for skolestart, for introduksjon til nye skoler, lærere, medelever, klasser eller rett og slett bare et helt nytt år. Mange spennende opplevelser venter elevene i året som kommer, det jeg syns er interessant er å høre om enkelte skolers nye satsningsområde:
Svineinfluensa
Så mye fokus har denne sykdommen, som hittil har tatt livet av færre mennesker enn vanlig influensa fått, at det elevene bringer med seg hjem fra skolens første dag er ikke bare informasjon om skolen og dens verdisyn, studiet og et glimt av lærerne som skal følge dem i flere år, men like mye informasjon om svineinfluensa. Som ikke det er nok så er det toppet med praktisk handling - elevene får ikke håndhilse på lærerne, men må i stedet klappe på skulderen for å ikke utsette skolens ansatte for fare. Og denne mobiliseringen har skjedd på rekordtid i kommuner med skoler som sliter med gjennomføringsevne på svært viktige områder og lærere som har problemer med å dra i samme retning. Hva skjedde? Var det dødsangsten som tok rektorene?
Er det håp for oss nå som vi ikke skal ta på hverandre? Jeg tipper det er han under det er håp for :)
Tags: samfunn, skole, svineinfluensa
Mange ønsker og fremholder at politikere bør snakke om egen politikk før de setter i gang med å kritisere andre partier og den politikken de har ført i tiden de har sittet i posisjon. Dette kan jeg ikke forholde meg til når jeg leser oppslag som dette. Hvorfor?
Under forrige stortingsvalg så sto Jens Stoltenberg og ropte ut at eldreomsorgen skulle skinne i løpet av neste stortingsperiode. Han løp fra eldresenter til eldresenter, holdt dem i hånden mens fotografen foreviget øyeblikket da han hvor han så på dem med store, medfølende øyne og nikket bekymret. Jeg betviler ikke Stoltenbergs intensjoner, jeg tror han vil noe bra for eldreomsorgen og jeg tror at han tror på det han gjør, men det han SIER er ikke riktig. Han sier at ved hjelp av Ap sin politikk så vil vi få et bedre velferdssamfunn og han LOVET at eldreomsorgen skulle skinne.
Jens Stoltenberg har gjentatte ganger brukt formueskatten som et argument i diskusjonen om velferd. Han sier at den er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten og ved innførelsen lovde han oss resultater raskt. Han sa at næringslivet skulle stimuleres, at helsekøene skulle gå ned og at det skulle tas et tak mot arbeidsledighet - han sa at eldreomsorgen skulle skinne.
Sa han ikke at alle basseng skulle fylles også, for mindre enn det kunne man jo IKKE godta.
I stedet for har det motsatte skjedd på alle felt, og det har skjedd mens Ap har regjert med formueskatt, altså med en regjering som har økt skattetrykket kontra den forrige.
Men det verste er likevel at Jens Stoltenberg og de rødgrønne fremstiller Høyre som et parti som kun er opptatt av kalde verdier som skatt og sånn, ikke mennesker. Hva sa??
Vote:Tags: eldreomsorg, formueskatt, politikk
Huseiernes Landsforbund går i dag ut og advarer mot kvinnelige huskjøpere. Vi skal viss nok være mer opptatt av bagateller som kjøkken og parkett enn av at taket ikke lekker, at takrennene er i orden, drenering og lignende.
Jeg regner med at det var flere enn meg som satte kaffen i vrangstrupen i dag tidlig da de leste oppslaget i ulike nettaviser. Nå har ikke jeg problemer med å innrømme at jeg vurderer kjøkken før takrenner, parkett før tak, romløsning før drenering, for det gjør jeg, men det som imponerer meg er at HL trekker den slutningen at menn er så mye BEDRE. Jeg har kjøpt og solgt et par leiligheter i mitt liv, alene og med en mann involvert, men jeg har aldri opplevd at han fløy opp etter veggene for å undersøke takrennene mens jeg sto på kjøkkenet og snuste inn bolleduft, fremskaffet av husselgeren for anledningen. Han var akkurat like kompetent (eller inkompetent om du vil) som meg, og dette gjelder også alle mine venner - de jeg har sett kjøpt hus og leiligheter.
Min erfaring er derimot at vi alle er opptatte av viktige ting som elektrisk anlegg, at det ikke er fuktskader - vi forsikrer oss for at det ikke finnes mugg. I tillegg til dette blir vi alle begeistret for en stor veranda, en peis på stuen, et lekkert kjøkken og et bad med to vasker. Der er det ikke stor forskjell på kvinner og menn.
Tags: frustrasjoner, samfunn
I dagligtale, både i den private og den offentliges sfære, beskylder vi gjerne folk for å ha fordommer, implisitt at de er trangsynte og ikke innehar nok nysgjerrighet/intelligens til å se bredden. Nyansene.
Wikipedia definerer en fordom som en psykologisk mening, en forhåndsmening som man fatter uten først å ha undersøkt saken. Videre sier siden at det vanligvis dreier seg om umotiverte omdømmer og gale oppfatninger.
Jeg er ikke glad i formuleringen “uten først å ha undersøkt saken” - primært fordi jeg mener det er upresist.
Jeg tenker at vi alle har fordommer, men at vi gjerne kan gruppere dem litt. Hvis vi kan gå med på å si at fordommer er forenklinger vi benytter oss av for å skaffe oss oversikt og kategorisere, så tror jeg de fleste av oss kan si oss enige i at vi gjør dette hele tiden. Disse forenklingene kommer til uttrykk etter at vi har gjort oss erfaringer, for eksempel at bjørner er farlige, at vi ikke skal sitte i robåt når det er storm på fjorden, at vi skal holde oss unna bakgatene i byen etter midnatt. Disse fordommene baserer seg på erfaringer vi har gjort oss og som tidligere har satt oss i fare, og er således helt nødvendige for at vi skal kunne være på vakt om vi på ny skal komme opp i tilsvarende situasjon. Dette gjør mennesker så vel som dyr. Dette er nødvendig for at artene skal overleve.
Tags: samfunn, undringer og refleksjoner
Siste kommentarer