Sissel Vedal - trivialiteter i hverdagen

Partisekretær i Ap Raymond Johansens hadde et utspill i VG i går om at folk må forberede seg på høyere skatter når eldrebølgen setter inn i 2017. Han peker på de rikeste, sier at de må bære en større del av kostnadene en eldrebølge vil påføre oss, og later som de “rikeste” er “noen andre”, som Røkke, Hagen eller Stordalen. Sannheten er at når Raymond Johansen snakker om de rikeste, så snakker han også om middelklassen, en sykepleier med god ansiennitet som må betale toppskatt. Han later som han snakker om “pampene”, men han snakker om oss vanlige folk med vanlige inntekter.

Merk dere det.

Raymond Johansen har rett i en ting. Eldrebølgen kommer, og vi vil få behov for økte inntekter i tiden fremover - utfordringer som krever at man tenker langsiktig, bredt og klokt. Norge trenger mer penger, men hvordan skal vi skaffe dem til veie? Ap mener at det finnes to løsninger, økt skatt eller redusert tilbud - effektivisering og økt verdiskapning synes ikke å være et alternativ dessverre. Skal vi akseptere at regningen så uproblematisk sendes ned til skattebetalerne eller skal vi gjøre som vi ber ungene våre om: Du må prioritere. Du må være opptatt av hva du får for pengene. Verdier må skapes før penger kan brukes.

Jeg skal innrømme at jeg blir en smule provosert over det rødgrønne forslaget. Ikke fordi jeg har problemer med å bidra til fellesskapet med deler av min lønn, for det gjør jeg faktisk med glede, men fordi Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen søler bort pengene mine. I stedet for å bruke dem på en måte som blant annet kommer det private næringsliv til gode, et næringsliv som sørger arbeidsplasser og vekst, så kjemper de fortsatt for Fylkeskommunen som nå har eksplodert, og fått en tredobling av offentlige ansatte.

Totalt i offentlig forvaltning - kommuner og fylkeskommuner og stat - var det ved inngangen til siste år ansatt 725000 personer. Dette tilsvarer 31 prosent av samtlige sysselsatte i landet. (Kilde Dagbladet - Offentlig sektor har eksplodert)

De opprettet et helt nytt  forvaltningsledd, som kanskje var tenkt å effektivisere stat og kommune, men som i virkeligheten har vist seg å gjøre det motsatte. De søler bort mine skattepenger på å opprette stillinger og betale lønn til mennesker som har blitt papirflyttere og paragrafryttere, et forvaltningsnivå som slettes ikke har kommet borgere av Norge til glede og nytte i den grad det var tenkt. Hva med mindre byråkratisering og mer ledelse?

Fylkeskommunen består selvsagt at mer enn papirflyttere og paragrafryttere, som sykepleiere og omsorgsarbeidere. Problemet er ikke menneskene, men systemet som Jens Stoltenberg og de rødgrønne kjemper for. Systemet som forteller oss at hendene i offentlig sektor er varmere enn i det private. Systemet som tillater at regningen for dårlig effektivisering, dårlig utstyr, lange ventelister, høyere andel av sykemeldte og uføre skal kunne sendes tilbake til skattebetalerne. Systemet som blåser de offentlige kostnadene til himmels samtidig som de sier nei takk til et private aktører som kan levere bedre kvalitet og samtidig få ned helsekøene.

Siden Ap, SV og Sp kom til makten i 2005 og til og med 2008 har antall ansatte i stat og kommune steget med 52.000 personer. I år kan nye 20.000 se fram til jobb i stat eller kommune.Totalen på i overkant av 70.000 nyansettelser tilsvarer en by på størrelse med Fredrikstad. Når 2009 er omme vil cirka 775.000 nordmenn være ansatt i det offentlige. (Kilde: Nettavisen - Har ansatt hele Fredrikstad)

Det er mange måter å få inn mere skatt på, og bare for å ha det helt klart hvor jeg står: løsningen ligger ikke i å skape nye offentlige stillinger/funksjoner som øker kostnadene uten samtidig føre til økt verdiskapning og vekst. Høyre ønsker å stimulere næringslivet for å skape/trygge arbeidsplassene, stramme opp samferdselspolitikken ved å ta i bruk OPS, gjøre rammevilkårene for næringsdrivende så forutsigbare at noen tør starte for seg selv - at de tør satse og har tid til innovasjon og produksjon, ikke bare paragrafer og skjema. Å fjerne/redusere eiendomsskatten, redusere formueskatten samt spytte mere penger inn i undervisning og forskning er andre virkemiddel som kan gi Norge vekst langt inn i fremtiden.

Nevnte jeg effektivisering i det offentlige?

Margaret Thatcher sa: “The problem with socialism is that eventually you run out of other people’s money.”, og her er vi ved noe av kjernen. Vi er nødt til å finne gode måter å drive bedriften Norge på - det holder ikke å rope på mere penger gjennom skatteseddelen når utfordringene kommer. Vi må legge til rette for at de menneskene som har lyst til å produsere, som ønsker å jobbe, får en reell mulighet til det så lenge som de har lyst - her er det flust av skattepenger å hente, og for ikke å snakke om: glede. De som arbeider 20 timers dager fordi de har en drøm de vil realisere skal møte et system som ivaretar dem, ikke motarbeider dem. Det skal være stas å skape og vi skal være takknemlig at noen i det hele tatt orker å ta fatt på nyskaping i dette byråkratilandet, for uten individualistene og det skapende fellesskapet som disse representerer, vil vi ikke klare å ivareta de som faller utenfor. Oljebrønnene vil være tomme en dag - det samme vil min lommebok. Hva da Jens Stoltenberg?

Når jentene mine kommer til meg og spør om mer penger, spør jeg dem: Hva har du brukt pengene du nettopp fikk, til?

Jens?

Brannstiftere var forbannet fordi de ikke fikk halalkjøtt, står det å lese i Dagbladet i dag. Hvis dette medfører riktighet er det voldsomt provoserende. At mennesker som oppholder seg ulovlig og frivillig i Norge tar seg den friheten å klage på mat vi skattebetalere gir dem gratis er i seg selv horribelt - at man så setter fyr på stedet som gir en ly over hodet, er så respektløst at jeg har nesten ikke ord.

Det beboerne har blitt tilbudt er ingen luksusmeny, men helt tradisjonell norsk hverdagsmat som de fleste nordmenn tar til takke med hver eneste uke. Argumentet med at de må spise halalmat er tull - en hver muslim som har studert sin Koran vet at man kan spise grisekjøtt hvis det står om livet.

Jeg antar det står om livet. Er det ikke derfor de har søkt tilflukt i Norge?

Da har jeg kommet inn på videreutdanning ved Høgskolen i Lillehammer - kravet om innbetaling av semesteravgift som kom i posten i går, betaler jeg med sitrende glede.

Jeg har lagt opp til en knalltøff høst hvor jeg i tillegg til jobb og studiet i Lillehammer, satser på å hente en del studiepoeng pr. post. Om jeg klarer å avlegge eksamen i alle sammen gjenstår å se, men jeg håper det.

Verandaen bader i sol, plenen er nyklippet, jentene har det fint og jeg var så tidlig oppe i dag at jeg rekker å gjøre mange ærend i byen før Tour’en starter i dag. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal klare å nå målene i høst.

Du er jo så fin. Og så nær og varm. Kjærlig. Seksuell. Jeg tror nok også at dine fordeler handler mye om at du treffer mange i deres sårbarhet, utilstrekkelighet og ikke minst sorg … Du formidler noe vi mennesker kan kjenne igjen, og det er fint. Derfor skulle jeg ønske at jeg ikke visste mer om deg. Du skulle ikke fortalt …

Det jeg skulle ønske var at du med tiden fant så mye styrke at du fortalte dine lesere om gangene du har slått henne du så varmt har skrevet om og elsket over hele blogglandet,  i sinne - opp til flere ganger.

Jeg skulle også ønsket at du fortalte litt om hvordan du, mellom følelsesladede beskrivelser om nærhet og sensualitet, trakasserte henne verbalt og skriftlig og fikk henne til å føle seg liten og ubetydelig. Om hvordan du bøyde, tøyde og strakk henne ut over hva hun ønsket og hadde energi til  - om hvordan du bekreftet hennes utilstrekkelighet og hennes gale valg ispedd “kjærligheterklæringer” fra en annen virkelighet som var din sannhet.

Jeg skulle ønske at du sa noe om det da du stillet deg uforstående til bruddet, og ikke minst forklarte den virkelige sammenhengen mellom din sorg og det misbruket du opplevde at DU ble utsatt for - fordi hun tok avstand. Fordi hun trengte å skjerme seg selv og barna fra deg.

Hvorfor forteller du ikke om hvordan du bruker barna for posisjonere deg og øke egen fortreffelig hos deg selv, hos barna, de rundt dere og ikke minst hos de som leser det, og derav etablerer, gjennom dine formidlingsevne samler støtte på hvordan ting bør være.

Hva med å si noe om å ønske frihet, men praktisere kontroll?

Hvorfor forteller du ikke om de gangene du har bygd henne opp for så å rive henne ned - som et eget sykt egoistisk forskningsprosjekt hvor du glatt overså hennes angst som hun hadde lagt på bordet for deg. Hvorfor dette behovet for å bruke det - true noen inntil deg? Hvorfor ikke si noe om det inn i mellom beskrivelsene om møtet mellom mennesker, som har blitt din nisje?

Hvorfor forteller du ikke bloggerne om det? Fordi de vil lese deg annerledes? Fordi du må akseptere at du ikke er hva du gir inntrykk av? Fordi du da ikke får den tilbakemeldingen du trenger og ønsker?

Ah, dette blogglandet.

Frp-ere er uønsket til jobber i ulike forskningsinstitusjoner i Norge kan E24 konkludere med i dag.

Asle Toje tok doktorgraden ved Universitetet i Cambridge om USAs innflytelse på EUs sikkerhetspolitikk. Senere har han publisert flere engelskspråklige bøker og artiker som blir internasjonalt lest og sitert. Det er ikke hverdagskost blant norske akademikere.Han er en av Norges mest lysende unge akademikere. Men han er arbeidsledig. Fordi han forbindes med Fremskrittspartiet.

og viderebringer så ytringer om at dette er meningssensur og yrkesforbud.

Hvis dette er årsaken til at Asle Toje ikke har fått jobb, så kan jeg være tilbøyelig til å være enig, men jeg kan likevel ikke fri meg fra opplevelsen av en viss useriøsitet når Ørjaseter og E24 kommer med  så sterke insinusjoner uten bedre dokumentasjon enn noen skarve anonyme kilder. Sist jeg sjekket så er det mye som skal være på plass ved en ansettelse, og faglig dyktighet er bare et av kriteriene - dette vet da også Ørjaseter som jobber i headhunterbransjen. Jeg kjenner ikke Toje og det er mulig han er en knakande dyktig fyr, men det kan også hende at han har referanser som forteller at han fungerer svært dårlig sosialt. Det kan hende han er en “trøbbelmaker” som ingen overordnede vil anbefale - det kan også hende at han har noe på rullebladet. Kanskje har han stilt urimelige krav? Jeg aner ikke, og det vil jeg heller ikke spekulere i, men jeg syns det er på sin plass å nevne dette i sammenhengen da det synes som E24 har glemt at det finnes flere kriterier som gjelder når man ønsker jobb.

Kanskje det er så enkelt som en andre kilder sier til E24: Han får ikke jobb fordi han er Frp-er. Disse kildene vil ikke bli sitert. De jobber som forskere og ønsker ikke å lage trøbbel i sin egen karriere. Men de er forbannet over at en så dyktig mann som Toje ikke blir deres kollega.

Er det riktig som de sier, så har de rett til å være forbannet. De burde faktisk vært så forbannet at de burde gått videre med sin dokumentasjon og trådt ut av de anonymes rekker. Er dette imidlertid bare antagelser, så kan de stille seg i rekken sammen med de som hyler ut “rasist” hver gang noen ytrer seg kritisk i innvandringsdebatten. Det blir for mye sau og for lite ull, rett og slett.

Det er mye som rører seg i hodet mitt, men som ikke når bloggen. Lyst å høre hva jeg har holdt på med det siste året i tillegg til å jobbe?

Studier
Det startet med at jeg fant ut at jeg måtte skaffe meg de studiepoengene jeg manglet for å få en Bachelor-grad, og siden jeg ikke vil slutte i jobben min så måtte det bli gjennom et deltidsstudium. Jeg begynte med fagene Prosjektledelse, Prosjektorganisering, Endringsledelse og Ledelse (36 studiepoeng) på Markedshøyskolen i Oslo/Addisco (nett) med helgesamlinger to ganger pr. semester for hver av fagene unntatt Ledelse. Dette har i ettertid vist seg å passe meg glimrende. Jeg har kunnet prioritere som jeg selv har ønsket gjennom semesteret, og det har gjort sitt til at jeg har kunnet vært aktiv på mange områder. Og for noen interessante fag. Det har vært flere innsendingsoppgaver knyttet til hvert fag, pluss eksamen, men fleksibilitet hos veilederen min har gjort at dette har gått bortimot smertefritt.  Vel, hvis vi ser bort fra siste innsendingsoppgave og påfølgende eksamen i Endringsledelse. Tilfeldighetene ville det at landsmøte i Høyre og flytting falt på samme måned - det var en del å holde tak akkurat da i for å si det sånn.

Å studere har vært så givende at jeg har bestemt meg for å fortsette. Jeg har søkt om å ta faget Karriereveiledning (30 stp) ved Høyskolen i Lillehammer til høsten for å formalisere en del erfaring jeg har, og som ikke det er nok, så har jeg meldt meg på 4 kjernefag jeg trenger til graden min - vi får nå se hvor kjepphøy jeg er når det nærmer seg eksamen.

Politikk
I januar 2009 ble jeg valgt inn i styret i Fredrikstad Høyre, og der sitter jeg fortsatt. Jeg har jo alltid vært politisk intererssert, det viser jo også bloggen, men frem til nå har jeg ikke engasjert meg så mye i lokalpolitikk. Dette er i ferd med å endre seg - engasjement for Østfold og det som skjer her, øker for hver uke. Jeg er så glad i fylket, og gjennom politikken har jeg møtt utrolig mange engasjerte og kunnskapsrike mennesker som gjerne bidrar med både tid og kunnskap. For 3 år siden sa jeg at jeg sannsynligvis aldri kom til å engasjere meg aktivt - nå er jeg glad for at jeg ombestemte meg. I tillegg til å treffe mange interessante mennesker, så har det å engasjere seg gjennom et parti sine fordeler. Jeg har fått være med på ulike seminar og konferanser, og på siste landsmøte møtte jeg som vara for Kvinnepolitisk talsmann i Østfold, Eli Uttakleiv. I fjor var der som blogger, i år som delegat med tale- og stemmerett. Jeg liker tale- og stemmerett :) I september bærer det avgårde på Kommunalkonferansen i Tønsberg - forhåpentligvis får jeg treffe igjen mange av de strålende menneskene jeg traff på landmøte.

Konfliktrådet
Jeg har lært mye det siste halvannet året. I mars 2010 ble jeg utnevnt som mekler i Konfliktrådet Østfold, et verv jeg har frem til 2013 og som jeg utøver på fritiden. Jeg var i prosessen før utnevnelsen gjennom en opplæring som jeg vil påstå er noe av det beste jeg har vært med på av kurs. En ting er at jeg fikk innsikt i et område jeg ikke kjente særlig til fra før, men jeg lærte mye metodikk og MYE om meg selv og mitt eget følelsesliv gjennom blant annet rollespill (som jeg forøvrig tidligere aldri har likt) Når det gjelder metodikken som brukes i Konfliktrådet så er den ulik alt annet  jeg har lært og praktisert tidligere, men resultatene taler for seg selv. 90 % av deltagerne er fornøyde med Konfliktrådet - dette er resultater Nordlandsforskning kommer frem til og skriver i sin rapport. Partene sier at de opplever å bli ivaretatt på en måte som verken politi eller kriminalomrorgen klarer i sitt daglige arbeid, og at det er en fordel at Konfliktrådets aktivitet bygger på frivillighet og legmannsprinsippet.

En post om Konfliktrådet og arbeidet som gjøres der kommer, men det jeg kan si så langt er at dette er veldig spennende å holde på med. Jeg får mye igjen, både fordi jeg ser at det fungerer for veldig mange og fordi jeg er stolt over å kunne bidra aktivt.

Det hender folk spør meg om hvordan jeg får tid til alt dette, for jeg har jo barn og jobber jo full tid - jeg klarer ikke helt å kjenne meg igjen i at jeg har det så travelt. Jeg syns mye er som tidligere, bare litt mer spennende, og jeg får fortsatt med meg Frustrerte Fruer :)  Jeg har hatt tid nok til å bli en kjæreste for noen, og nå samboer i et hus utfor byen. Jeg har hatt og har fortsatt tid til å nyte solen alene eller sammen med andre, og jeg klarer å se på at hybelkaninene formerer seg. Sist, men ikke minst, så er jeg frisk og sover godt om natten.

Nå har jeg 3 dager igjen på jobb, og så er det ferie. Det er bra for jeg har fått hus med hage, og trenger å sette meg inn i hva jeg skal luke og hva som skal få stå.  Evt får vi asfaltere - vi får sjå hvilket humør jeg er i :)

God  sommer til dere alle.

At en så skriveglad person som meg har fått barn som liker å uttrykke seg skriftlig overrasker meg ikke, men at de er blitt så flinke til å beherske dette skriftlige digitale mediet er både morsomt og interessant. De leker begge med sin form og genre, og etter hvert som tiden går så ser jeg at de begynner å få sine egne spesielle uttrykk.

Min eldste skriver for ungdomsredaksjonen i Fredrikstad Blad Mosh Pit, og hvis jeg skal bedømme etter hennes siste usignerte, så har hun forstått kunststykke det er å være frekk med stil. Som ikke det er nok så harsellerer hun med meg og pålegget mitt om at hun ikke får utlevere familien sin.

Men som meg, så gjør hun akkurat som det passer henne.

Akkurat som det er noen tilfeldighet at hun IKKE forteller er hvem som faktisk eier de crocs’ene. Fader for noen unger :)

Fredrikstad er en flott by å besøke, så vel som å bo i, men det er ingen tvil om at Norges 6. største by har mange utfordringer å slite med. En av utfordringen blir svært tydelig i sommermånedene når folk strømmer ut, og utelivsbransjen kan boltre seg i (inntjenings)muligheter.

Jeg har tenkt mye på dette, og kommet til at hovedutfordringen utelivsbransjen står overfor er sin egen mentalitet. Jeg har hatt svært mange fine opplevelser, men jeg må dessverre si at disse opplevelsene har vært knyttet til menneskene jeg har vært sammen med, ikke til kvaliteten på det utelivsbransjen har å tilby. Utelivsbransjen i Fredrikstad er amatørmessig og uten ambisjoner, og det skjærer mitt hjerte å si det, tro meg.

Jeg og min venninne besøker baren/brasseriet Jacob Aall en sen ettermiddag/kveld for å ta oss et glass vin. Hun var sulten og bestilte fra menyen, jeg hadde ikke lyst på så mye mat og det som sto på menyen falt ikke helt i smak denne ettermiddagen, så jeg vinket på kelneren og sa:

Jeg ser at omelett ikke står på menyen, men nå er det ikke så mange folk i restauranten (rundt 6-7 stykker), så jeg lurer på om jeg likevel kan få bestille det. Det er jo en enkel rett å lage, så kanskje det går greit?

Den kvinnelige kelneren nølte et sekund, men var høflig nok da hun forlot bordet for å snakke med kokken.5 min senere kom hun tilbake, med dette svaret (hold dere fast)

Beklager, men det går nok ikke. Hvorfor ikke det, spør jeg. Nei du skjønner, hvis folk ser at vi serverer deg omelett, så kan det fort skje at alle andre vil ha det også.

Jeg ble så perpleks over svaret at jeg ble sittende med åpen munn - jeg snur meg til venninnen min som satt der like sjokkert som meg. Kunne det være riktig det vi hørte?

Det satt altså 6-7 mennesker i brasseriet, ville det være så ille om alle ville ha omelett? Og hvis det nå i verste fall skulle begynne å gå rykter i Fredrikstad om at jeg hadde fått omelett uten at det sto på menyen, med det resultat at horder kom til å stille seg utenfor for å kreve det samme, ville det vært så ille? Hva med å rope hurra og gjøre noen endringer på det man tilbyr sine gjester?

Slike eksempler finner du overalt på spisestedene i Fredrikstad. På Katti kommenterte jeg kyllingsalaten for 1 år siden - jeg kunne nemlig ikke finne kyllingen for bare pasta. Svaret jeg fikk var at jeg måtte skjønne at hvis de skulle ha mer kylling i den så ville de ikke kunne servere den til den prisen.

På Oscars uteservering ville jeg gjerne ha et rent glass. Den mannlige betjeningen bak disken så ut som et spørsmålstegn, akkurat som rent glass hadde noen betydning, og var ikke i stand til å hjelpe meg. Kanskje var det språkproblemer som må ta skylden, eller larm fra alle menneskene utenfor, men han måtte uansett hente sin sjef som skulle rydde opp. Det var ikke så lett å oppdrive et rent glass - glassene får gjerne noen hvite renner når de blir vasket, ble jeg fortalt.

Jeg er ikke så sikker på at det er kunnskapen det er noe feil med, for folk utdanner seg og videreutdanner seg på oppdrag fra sine eksisterende og potensielle arbeidsgivere. Små og store utdanningsinstrusjoner spyr ut kurs i salg og servic, og viktigheten av kundeservice blir fremholdt i de fleste bransjer hvor dette er viktig. Folk i utelivsbransjen vet dette. De har lært det, og de har fått det repitert igjen og igjen, men det kan syns å ikke være nok. Vi ser tendensene i hele Norge, det er ikke det - i Oslo foretrekker servicenæringen svensker fremfor nordmenn fordi svenskene kan dette med service, men om enn så ille det er i Oslo, så er det verre i Fredrikstad.

Denne mentalitenen MÅ gjøres noe med før Fredrikstad kan regne med å bli valgt som byen man velger å ha årskonferansene i, byen man oppsøker for å få gode opplevelser, byen man velger fremfor andre byer. De ansvarlige for Fredrikstads uteliv må forstå at service ikke først og fremst handler om hva de sier og gjør, men hva de får oss til å føle. Kunnskapen om dette skal ikke bare sitte i hode, den skal først og fremst sitte i hjerte. Den skal formidles sånn at jeg kjenner det.

Jeg vil føle meg verdsatt når jeg er ute, ikke som et problem.

Det er alltid koselig at godt voksne mennesker finner hverandre, men ekstra morsomt syns jeg det er at dette skjer via internett.

Fredrikstad Blad kan i dag fortelle om Jan (84) og Gro (78) som skal gifte seg etter å ha truffet hverandre på ‘Møteplassen‘ for 5 år siden. Det er jo ikke akkurat sånn at de planlegger å smyge seg inn på Rådhuset for å gifte seg 18. september og dermed slippe alt styret med å stelle i stand til begivenheten, nei her smeller de til og inviterer 100 gjester til fest på Tøihuset i Gamlebyen/Fredrikstad. Det er ordentlig spenstig, og  historien er til å bli både rørt og glad av.

Nå er det ikke noe nytt at folk treffer hverandre på ulike møtesteder på nett, men det er ikke så ofte vi hører om eldre som aktivt oppsøker en livsledsager eller en venn på denne måten selv om de aldri så mye ønsker seg en. Det vanligste er å høre at eldre er bekymret for mediet, at de ikke behersker dette nye eller at de prioriterer bort det å “sitte foran en maskin”, hvilket selvsagt er helt ok. Jeg tenker nå likevel ofte på at internett er et flott medium som har gitt og fortsatt gir mange mennesker mye - og sånn sett så skulle jeg ønske at riktig mange eldre mennesker fikk med seg denne historien, og dristet seg inn i denne store, fine, lærerike og spennende digitale verden.

Der er noen for alle, selv om vi ikke gifter oss med de vi finner :)

Jan og Gro - lykke til på dagen 18. september. Jeg ønsker dere all mulig lykke fremover.

Det har vært uker, ja måneder, siden jeg har vært inne på min egen blogg annet enn sporadisk sjekke om det har kommet nye kommentarer. Jeg har vært ganske så uinteressert, skal jeg innrømme, i både min egen og andres skriftlige tanker og ressonnement. Jeg har nesten ikke lest noe på halvannet år, jeg har ikke lest noens tanker, ingens meninger. Jeg har ikke vært så interessert i hva folk har tenkt annet enn de jeg har møtt hver eneste dag. De jeg sier hei til. De jeg ser på. Lytter til. De jeg snakker med.

Tidligere hadde jeg en post i hodet hele tiden. De tok form på bussen, mens jeg gikk i butikken, når jeg sto i kø på posten. Det var ikke sånn at jeg tenkte på at jeg måtte produsere tekst, det bare kom - det formulerte seg selv. Bokstavene ble til setninger, og setningene … de sto i direkte kontakt med både hjernen og hjertet, det formulerte seg selv. Jeg bare satt meg ned og ting ble til av seg selv. Det var nesten sånn. Æresord.

Jeg vet ikke hva som endret seg. Kanskje var det taushetsplikten som omringet meg fra alle kanter. Kanskje var det en fokusvridning mot studier.

Mange sier at det er sunt med litt bloggpause, gjøre andre ting. Ha fokus på andre ting. Jeg vet ikke … jeg lever ofte i nuet og føler meg i grunnen veldig sunn der hvor jeg er. Der hvor jeg velger å være. Velger å ha fokus. Det som er sunt for meg er å ha fokus - å kunne dedikere meg. Jeg liker å være ekte og nær der hvor jeg er. Jeg liker å være tilstede.

I helgen gikk jeg gjennom Google Reader - leste de bloggerne jeg valgte for halvannet år siden fordi de var så flink til å dele inntrykk, meninger og tanker. For et herlig gjensyn. Det var som å møte en gammel venn, selv om jeg har møtt de færreste ansikt til ansikt.

Jeg vil ikke påstå at jeg er tilbake, men jeg har lest og jeg har konstantert at jeg har savnet … Det var godt.

Trygve Hegnar har åpnet et nytt nettsted for kvinner som heter Hegnar Kvinner. Hvorvidt dette er et prosjekt han har utviklet basert på tilbakemeldinger fra kvinner eller om dette er et nettsted Hegnar selv mener vi kvinner trenger, er ikke klart for meg for øyeblikket, men jeg lurer.

Jeg forstår ikke helt hvor Hegnar vil. Synes han det er vanskelig å lage et nettsted tilpasset begge kjønn som er opptatt av økonomi, livsstil, karriere, ledelse og arbeidsliv? Er det sånn at Hegnar mener kvinner trenger ekstra tilrettelegging med lite tekst, store bilder og ikke altfor mange tall for å få med oss innholdet, eller tror han at vi ønsker litt adspredelse i mote og sminketips for å klare å holde interessen oppe. Hva kan vi vente oss i fremtiden? Nære fortellinger fra hverdagen som gjør budsjettene lettere å forstå?

Hva er det som får Trygve Hegnar til å tro at kvinner ikke er tilfreds med publikasjoner innenfor denne genren rettet mot både kvinner og menn?

Jeg vet ikke egentlig hva som er verst med denne nettsiden; at Hegnar virkelig mener at denne siden har potensial eller min egen opplevelse av nedlatenhet, men en ting vet jeg. Dette er ikke noe for meg.

Kjærligheten er så nær de små tingene
Lage en kopp te når vi våkner, kysse henne
før hun går, kjøpe osten som hun liker
lage middag, tenke, hvordan har hun livet nu

Vi står ved avgrunnen av tiden
og griper etter øyeblikket og det rekker oss
det som er for hånden, de små tingene
en hank, en skål, en ømhet slått av skygger

Stein Mehren

Jeg forstår ikke Siv Jensen som vurderer å anmelde Mulla Krekar eller PST som vurderer å iverksette tiltak etter at han, i følge dem, har fremsatt trusler mot en rekke personer under en pressekonferanse i går. Man kan beskylde Krekar for mye, og etter min mening er det skammelig at han ikke er ute av landet forlengs, men når det gjelder denne saken så har jeg problemer med å se hvilke trusler som skal være fremsatt.

Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne, sa Krekar ifølge TV2.

så tilføyer han

Jeg vet ikke av hvem. Ansar Al islam, Al-Qaida, jeg vet ikke. Hvem som helst.

Nå er det mulig at min vurderingsevnen er sviktende i denne saken,  men jeg tolker altså ikke Mulla Krekars utsagn som en trussel. Jeg hører en konstatering rundt hvordan han vurderer konsekvensene om han blir kastet ut av landet på samme måte som jeg ved flere anledninger har sagt:

Den som kaster ut Krekar vil måtte se seg over skulderen i lang, lang tid.

Jeg har også sagt:

Den som kaster ut Krekar vil få en kule etter seg.

Kanskje kan man si at Krekar kommer med en oppfordring til å ta de ansvarlige av dage om han blir sendt ut av landet, kanskje ikke, men dette vil nå i beste fall basere seg på ren gjetning rundt hva han har tenkt og ment - en klar oppfordring er det ikke. Hvilke muslimske fundamentalistkrefter som er i sving i denne saken og hvor reell risikovurderingen er, er ikke lett å si noe om, men hvorfor blir utsagnene tolket forskjellig alt etter hvem som fremsetter dem?

Hvis vi tar utgangspunkt i min og Krekars vurdering, at det er sterke krefter i sving som vil reagere med vold om Krekar blir kastet ut, og antar at dette er riktig, så vil det være en konstatering fra vår side. Hvis terrorekspert Brynjar Lia har rett når han sier at Krekars stjerne blant radikale islamister er falmende, så er det jo ingenting å være engstelig for. Da er Krekars innflytelse i disse miljøene like liten som min.

Nei dette fatter jeg ikke. Opplys meg gjerne.

27.000 offentlige ansatte er tatt ut i streik, herunder renholdsbransjen, og flere kan det bli. Jeg vil ikke påstå at jeg har sterke følelser rundt dette. Selvsagt støtter jeg streikeretten, men personlig rammer ikke effektene meg. Bor man i Østfold kan man henvende seg til andre vintilbydere, og når det gjelder andre konsekvenser, det være seg innenfor renhold eller transport, så har ikke dette plaget meg nevneverdig. Det eneste jeg syns er litt synd er at parkeringsvaktene i Fredrikstad ikke har blitt tatt ut i streik …. der tror jeg at jeg kunne hatt noe å hente.

Alvorlig kløe fikk jeg imidlertid da jeg fikk følge utvalgte studenter på TV2 Nyhetene i dag. Jeg kan ikke huske hvilken skole eller universitet de tilhørte, men bildene ga oss klar tale. Søppelbøttene var overfylte, matrester og papir fløt og laget vond lukt i klasserom og korridorer. Tvkameraene fulgte studentene villig for å dokumentere disse uholdbare tilstandene som studentene led under, mens jeg … jeg fikk visste ikke om jeg skulle le eller gråte.

Dette er altså Norges nye elite - de som skal, med intellektuell kløkt og visdom føre Norge videre inn i vekst og utvikling. Skal vi glede oss eller skal vi grue oss? En gjeng med latsabber som ikke gidder å ta med seg en søppelsekk, ta opp søppelet etter seg, tørke av bordene og sørge for at de har et arbeidsmiljø som er ok å arbeide i. Skal vi altså være nødt å legge fremtiden i hendene på noen som ikke har såpass initiativ at de gidder ta ansvar for seg selv og sine medstudenter, men i stedet sitter og venter på at noen andre skal bli ferdig med å streike slik at de kan komme å vaske opp etter dem.

Det er så  jeg får frysninger på ryggen.

Som sikkert mange av dere er kjent med har Høyres landsmøte blitt enige om å fjerne fedrekvoten på 10 uker, dette er en avgjørelse jeg er svært fornøyd med.

Fedrekvoten er permisjonen på 10 uker som er avsatt til far og hans tid med barnet. Hensikten med kvoten, som jeg for ordens skyld må understreke at Høyre var med på å innføre, var å stimulere til at far skulle være mer hjemme sammen med sine barn. Høyre har hele tiden ment at det var riktig å innføre fedrekvoten - nå har landsmøte bestemt at tiden er inne for å fjerne den. Dette er jeg helt enig i.

Jeg har ikke møtt noen i Høyre som mener det er dumt at far er hjemme med sine barn, heller tvert i mot. Flere menn tar ut permisjon, faktisk også langt ut over den tiden som er avsatt til han - det er en flott utvikling som jeg har stor tro på vil fortsette. Mye av denne fortjenesten kan tilskrives fedrekvoten, men at man innfører et tiltak betyr ikke at det har kommet for evig tid. Et tiltak skal fungere den tid man finner det nødvendig, så skal man fjerne den når man mener den er overflødig. Det er det Høyre gjorde på landsmøte sist helg.

Det er store utfordringer knyttet til denne ordningen som må få lys på seg.

At far i dag har selvstendig opptjeningsrett er en sannhet med modifikasjoner. Det ER satt av 10 uker til far, men sannheten er også at den økonomiske kompensasjonen er knyttet til mors yrkesdeltagelse. Dette vil si at hvis mor er ufør, deltidsstudent, syk eller jobber mindre enn 50% så har far ingen økonomisk støtte i tiden han er hjemme. Hvis far ikke tar ut permisjonen, noe som er rimelig å tenke når man ikke har inntekt, så mister familien 10 uker med permisjon. Nesten 3 måneder med permisjon faller bort fordi disse ikke overføres til mor. Barna mister nesten 3 måneder sammen med en omsorgsperson.

Det er uhørt. I tilegg til å fjerne fedrekvoten ønsker vi altså selvstendig opptjeningsrett for ALLE fedre uavhengig av mors yrkesdeltagelse.

Så til det ideologiske aspektet, nemlig at statens griper inn i privatlivet vårt med reguleringer. Hvem som er hjemme med barna og hvor lenge bør da vitterlig være familiens oppgave å finne ut av, ikke statens. Jeg nekter å finne meg i at barna skal brukes som brekkstang og ofres på likestillingsalteret eller likelønnsalteret for den del. Hvis en A3 familie ikke passer inn i statens A4 løsning, så skal ikke familien straffes for det. Beslutningen familien har falt ned på, om hvem som skal være hjemme når, skal møtes med fleksibilitet i samfunnet så vel som hos nav.

Argumentet jeg oftest hører er at dette vil skape problemer i arbeidslivet. Fedre med vrange sjefer vil ikke få fri fra jobb for å være hjemme med barna, kanskje også forbigått ved opprykk. Javel? Det er mulig, men hvorfor kan ikke menn ta opp denne kampen da. Det har kvinner gjort i årtider. Når det er sagt så har det aldri vært så mange kvinner under høyere utdanning som nå, og disse skal inn i jobb - i tillegg til de som allerede er der. De få grinebiterne av noen arbeidsgivere som fortsatt eksisterer må endre holdninger om de skal få virksomheten sin til å gå rundt, for folk vil fortsette å få barn, og barna har to foreldre.

Det hevdes at menn ikke ønsker å være hjemme med barna. Javel sier jeg. Hvis ikke fedrene ønsker å være hjemme med barna sine, så er det sannsynligvis like greit at de ikke er det. Jeg kan vanskelig se for meg at et barn vil ha det godt sammen med en far som ikke ønsker å være sammen med han eller henne.

Det sies at mange kvinner ikke vil gi fedrene lov til å være hjemme. Javel, sier jeg. Hva med familierådgiving før statlig regulering? Har fedre problemer med å kommunisere med sin kone, så får de ta det opp med hverandre, ikke staten.

Det jeg imidlertid er enig i er at det er viktig å motivere fedrene til å være hjemme og gi noen incentiver som gjør det mulig. Jeg mener at selvstendig opptjeningsrett for fedre er riktig vei å gå, ikke tvang. Når det er sagt så har jeg stor tillit til fedre og at de fortsatt skal ønske å tilbringe tid med sine barn. Jeg har stor tillit til at mannen vil fortsette å ta opp kampen med grinebiteren av en sjef de måtte ha, i den grad det er så mange igjen, for i dag er det helt greit å ønske å være hjemme med sine barn. Samfunnet har ikke bare akseptert det - de hyller det. Det er vel ingen som får så mye ros og klapp på skuldrene som fedre som velger permisjon. Helt ok.

Far er på banen i forhold til sine barn. Velkommen skal du være.  Vi var med på å innføre fedrekvoten som fikk fart på deg - nå gir Høyre deg muligheten til å ta mer plass uavhengig av mors yrkestilknytning. Det gleder meg.